Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyinnlæring av apportering


millemonk

Recommended Posts

Selv om vi nå holder på med grunnleggende lydighetsøvelser, samt ikke-spis-opp-sofaen-eller-nabohunden-please, har jeg lyst til å øve inn apportering om ikke så lenge. Ihvertfall momenter.

Siden vi ikke har valgt treningsmetode helt bestemt enda, tar jeg gjerne imot tips fra alle som har noe å komme med... Det eneste jeg vet, er at jeg ikke har lyst til å bruke klyp i øret eller å tvinge apporten inn i munnen hans. Det skal være lystbetont!

Hvordan går man frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har brukt hvertfall. Velg en fast apportgjenstand å bruke til trening. Og ha noen lekre godbiter i lomma.

Sitt på huk foran hunden din og ha apportgjenstanden i ene hånda og en godbit i andre. Bare hunden viser interesse med å da nesa mot apportgjenstanden eller tar nesa borti så belønner du. Om og om igjen.

Etterhver skal du vente til hunden tar munnen over gjenstanden, belønn. Du kan eventuelt etter lenge prøving og feiling hjelpetil med å holde godbiten rett bak apportgjenstanden så hunden "tilfeldig" biter over gjenstanden for å få godbiten.

Etter å ha trent det en stund grever du sakte mere. At hunden skal holde over gjenstanden litt og litt lenger.

Når da du kan slippe tak i gjenstanden og hunden holder den ett halvt sekund uten å slippe så må du ta fort frem hånda igjen og bytte apportgjenstand med belønning. Altså prøve å være så kjapp at det er på en måte du som tar ut apportgjenstanden og belønner hunden for det og ikke for at hunden slipper gjenstanden.

Hvis hunden slipper gjenstanden på bakken før du får tatt den er det ingen belønning og du bare starter på nytt.

Først når hunden kan holde gjenstanden helt til du velger å ta frem hånda å bytte med belønning så kan du begynne å legge den ut/kaste den.

Denne metoden kan være like mye en tålmodighetstest for eier som for hund, men det er en metode som er delt opp i veldig små momenter så man slipper å trene så lenge om ganger og det er en metode som er basert på positiv forsterking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal være så redd for at hunden er fokusert på belønningen. Det er etter min mening (og erfaring) langt bedre at hunden ikke betrakter gjenstanden den skal hente som en leke - eller eiendom - da får du fort kjeksing (tygging) på apporten, og kanskje en hund som heller vil ha leken for seg selv enn å gi den til deg.

Få hunden til å forstå at h*n må gjøre en jobb for å få godbiten - da får du et mye reinere "hold" i apporten - er min erfaring.

Jeg har trent inn apport med klikker på mine hunder - og de holder veldig reint og fint...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Argon.

Tusen takk for svar. Men, jeg har såvidt prøvd denne metoden på hunden min, og jeg misliker at han dermed fokuserer så mye på godbiten. Jeg vil helst at han skal like gjenstanden, altså få opp interessen for selve leken/apporten...

Det skjønner jeg godt at du ønsker, og etter min efaring gir nettopp dette den beste apportøren - en hund som ser apporten som en belønning i seg selv i stedet for det som kommer etterpå. Jeg synes godbit og leke virker veldig forstyrrende i treningen.

Dette er selvfølgelig litt enklere for meg og si siden jeg selv har jaktretriever som er født til å apportere, men jeg har også erfaring med andre raser som lærer inn apport og gjenstandsglede.

Bygg opp nysgjerrigheten til hunden din ved å holde apportgjenstanden for deg selv, vær klovnete og rett og slett lek med den selv, herje med den. Ikke la hunden få den. Noen bruker lang tid på å få hunden interessert, men de fleste hunder vil gjerne sjekke ut hva det er noe når eieren har det SÅ gøy med noe. Når du føler at hunden kunne gjort hva som helst for å få apportgjenstanden, så hiver du den fra deg. (Jeg er egentlig ikke noe glad i å hive de i innlæringen, vil forebygge knallapport tidlig - men dette er kanskje nødvendig for at hunden skal løpe bort til gjenstanden) Hvis hunden løper bort og tar den opp, så løp vekk fra hunden mens du danser og lager ablegøyer. På den måten lokker du hunden bort til deg i stedet for at den løper sin egen vi for å gnage på gjenstanden. Hvis du er så heldig at den kommer bort, så fokuser for all del ikke på å ta gjenstanden fra hunden. Fokuser på å ta i mot hunden som om du ikke har sett den på tre år, legg deg på ryggen og rull på bakken sammen med den hvis hunden synes dette er gøy. Hunden skal forbinde gjenstanden med suksess og moro, ikke at den blir tatt fra gjenstanden. Husk at det er hunden som kommer med gjenstanden og ikke gjenstanden som kommer med hunden.

Hvis hunden løper bort til gjenstanden og ikke plukker den opp så kan du rose hunden bare for at den løp bort og kikka. Etterhvert vil den bli mer og mer trygg på gjenstanden og til slutt vil den plukke den opp, og du skal hele tiden forsterke at den holder nesa innat gjenstanden eller at den slikker på den.

Hvis hunden løper bort, og plukker opp gjenstanden men så stikker av med den, så ikke rop eller kall på hunden. Sørg for at hunden neste gang ikke er redd for å miste det den har funnet, ved å la den få en seiersrunde med apporten.

Ta ting steg for steg. Apport har mange delmomenter, og noen velger faktisk å ta bare ett og ett moment av gangen. Det er ofte lurt dersom man ikke har apporterende fuglehunde. Uansett, ikke forvent at hunden etter noen få ganger skal levere i hånda i utgangsstilling - det må du ta etterhvert som ting generaliseres.

Målet bør være å ha en hund som kan apportere hva som helst, hvor som helst og når som helst. Hvis du først skal lære apport så er det greit å lære inn enkel dirigering også, slik at du ikke trenger å stå i utgangsstilling for å vise hunden hvor gjenstanden er. Det er utrolig kjekt å kunne stå et stykke unna, og dirigere hunden bort til gjenstanden. Dette er et kapittel for seg selv, men hvis du er interessert så skriver jeg gjerne litt om dette også.

Siden jeg har jaktretriever og trener for å apportere fugl så legger jeg opp treningen litt annerledes enn andre, men selve det å hente og avlevere er det samme. Les gjerne litt her om apport.

La meg legge til at jeg i trening kun bruker positiv forsterkning og negativ straff - dette er ikke en typisk positiv straff-metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...