Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyinnlæring av apportering


millemonk

Recommended Posts

Selv om vi nå holder på med grunnleggende lydighetsøvelser, samt ikke-spis-opp-sofaen-eller-nabohunden-please, har jeg lyst til å øve inn apportering om ikke så lenge. Ihvertfall momenter.

Siden vi ikke har valgt treningsmetode helt bestemt enda, tar jeg gjerne imot tips fra alle som har noe å komme med... Det eneste jeg vet, er at jeg ikke har lyst til å bruke klyp i øret eller å tvinge apporten inn i munnen hans. Det skal være lystbetont!

Hvordan går man frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har brukt hvertfall. Velg en fast apportgjenstand å bruke til trening. Og ha noen lekre godbiter i lomma.

Sitt på huk foran hunden din og ha apportgjenstanden i ene hånda og en godbit i andre. Bare hunden viser interesse med å da nesa mot apportgjenstanden eller tar nesa borti så belønner du. Om og om igjen.

Etterhver skal du vente til hunden tar munnen over gjenstanden, belønn. Du kan eventuelt etter lenge prøving og feiling hjelpetil med å holde godbiten rett bak apportgjenstanden så hunden "tilfeldig" biter over gjenstanden for å få godbiten.

Etter å ha trent det en stund grever du sakte mere. At hunden skal holde over gjenstanden litt og litt lenger.

Når da du kan slippe tak i gjenstanden og hunden holder den ett halvt sekund uten å slippe så må du ta fort frem hånda igjen og bytte apportgjenstand med belønning. Altså prøve å være så kjapp at det er på en måte du som tar ut apportgjenstanden og belønner hunden for det og ikke for at hunden slipper gjenstanden.

Hvis hunden slipper gjenstanden på bakken før du får tatt den er det ingen belønning og du bare starter på nytt.

Først når hunden kan holde gjenstanden helt til du velger å ta frem hånda å bytte med belønning så kan du begynne å legge den ut/kaste den.

Denne metoden kan være like mye en tålmodighetstest for eier som for hund, men det er en metode som er delt opp i veldig små momenter så man slipper å trene så lenge om ganger og det er en metode som er basert på positiv forsterking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal være så redd for at hunden er fokusert på belønningen. Det er etter min mening (og erfaring) langt bedre at hunden ikke betrakter gjenstanden den skal hente som en leke - eller eiendom - da får du fort kjeksing (tygging) på apporten, og kanskje en hund som heller vil ha leken for seg selv enn å gi den til deg.

Få hunden til å forstå at h*n må gjøre en jobb for å få godbiten - da får du et mye reinere "hold" i apporten - er min erfaring.

Jeg har trent inn apport med klikker på mine hunder - og de holder veldig reint og fint...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Argon.

Tusen takk for svar. Men, jeg har såvidt prøvd denne metoden på hunden min, og jeg misliker at han dermed fokuserer så mye på godbiten. Jeg vil helst at han skal like gjenstanden, altså få opp interessen for selve leken/apporten...

Det skjønner jeg godt at du ønsker, og etter min efaring gir nettopp dette den beste apportøren - en hund som ser apporten som en belønning i seg selv i stedet for det som kommer etterpå. Jeg synes godbit og leke virker veldig forstyrrende i treningen.

Dette er selvfølgelig litt enklere for meg og si siden jeg selv har jaktretriever som er født til å apportere, men jeg har også erfaring med andre raser som lærer inn apport og gjenstandsglede.

Bygg opp nysgjerrigheten til hunden din ved å holde apportgjenstanden for deg selv, vær klovnete og rett og slett lek med den selv, herje med den. Ikke la hunden få den. Noen bruker lang tid på å få hunden interessert, men de fleste hunder vil gjerne sjekke ut hva det er noe når eieren har det SÅ gøy med noe. Når du føler at hunden kunne gjort hva som helst for å få apportgjenstanden, så hiver du den fra deg. (Jeg er egentlig ikke noe glad i å hive de i innlæringen, vil forebygge knallapport tidlig - men dette er kanskje nødvendig for at hunden skal løpe bort til gjenstanden) Hvis hunden løper bort og tar den opp, så løp vekk fra hunden mens du danser og lager ablegøyer. På den måten lokker du hunden bort til deg i stedet for at den løper sin egen vi for å gnage på gjenstanden. Hvis du er så heldig at den kommer bort, så fokuser for all del ikke på å ta gjenstanden fra hunden. Fokuser på å ta i mot hunden som om du ikke har sett den på tre år, legg deg på ryggen og rull på bakken sammen med den hvis hunden synes dette er gøy. Hunden skal forbinde gjenstanden med suksess og moro, ikke at den blir tatt fra gjenstanden. Husk at det er hunden som kommer med gjenstanden og ikke gjenstanden som kommer med hunden.

Hvis hunden løper bort til gjenstanden og ikke plukker den opp så kan du rose hunden bare for at den løp bort og kikka. Etterhvert vil den bli mer og mer trygg på gjenstanden og til slutt vil den plukke den opp, og du skal hele tiden forsterke at den holder nesa innat gjenstanden eller at den slikker på den.

Hvis hunden løper bort, og plukker opp gjenstanden men så stikker av med den, så ikke rop eller kall på hunden. Sørg for at hunden neste gang ikke er redd for å miste det den har funnet, ved å la den få en seiersrunde med apporten.

Ta ting steg for steg. Apport har mange delmomenter, og noen velger faktisk å ta bare ett og ett moment av gangen. Det er ofte lurt dersom man ikke har apporterende fuglehunde. Uansett, ikke forvent at hunden etter noen få ganger skal levere i hånda i utgangsstilling - det må du ta etterhvert som ting generaliseres.

Målet bør være å ha en hund som kan apportere hva som helst, hvor som helst og når som helst. Hvis du først skal lære apport så er det greit å lære inn enkel dirigering også, slik at du ikke trenger å stå i utgangsstilling for å vise hunden hvor gjenstanden er. Det er utrolig kjekt å kunne stå et stykke unna, og dirigere hunden bort til gjenstanden. Dette er et kapittel for seg selv, men hvis du er interessert så skriver jeg gjerne litt om dette også.

Siden jeg har jaktretriever og trener for å apportere fugl så legger jeg opp treningen litt annerledes enn andre, men selve det å hente og avlevere er det samme. Les gjerne litt her om apport.

La meg legge til at jeg i trening kun bruker positiv forsterkning og negativ straff - dette er ikke en typisk positiv straff-metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...