Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyinnlæring av apportering


millemonk

Recommended Posts

Selv om vi nå holder på med grunnleggende lydighetsøvelser, samt ikke-spis-opp-sofaen-eller-nabohunden-please, har jeg lyst til å øve inn apportering om ikke så lenge. Ihvertfall momenter.

Siden vi ikke har valgt treningsmetode helt bestemt enda, tar jeg gjerne imot tips fra alle som har noe å komme med... Det eneste jeg vet, er at jeg ikke har lyst til å bruke klyp i øret eller å tvinge apporten inn i munnen hans. Det skal være lystbetont!

Hvordan går man frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har brukt hvertfall. Velg en fast apportgjenstand å bruke til trening. Og ha noen lekre godbiter i lomma.

Sitt på huk foran hunden din og ha apportgjenstanden i ene hånda og en godbit i andre. Bare hunden viser interesse med å da nesa mot apportgjenstanden eller tar nesa borti så belønner du. Om og om igjen.

Etterhver skal du vente til hunden tar munnen over gjenstanden, belønn. Du kan eventuelt etter lenge prøving og feiling hjelpetil med å holde godbiten rett bak apportgjenstanden så hunden "tilfeldig" biter over gjenstanden for å få godbiten.

Etter å ha trent det en stund grever du sakte mere. At hunden skal holde over gjenstanden litt og litt lenger.

Når da du kan slippe tak i gjenstanden og hunden holder den ett halvt sekund uten å slippe så må du ta fort frem hånda igjen og bytte apportgjenstand med belønning. Altså prøve å være så kjapp at det er på en måte du som tar ut apportgjenstanden og belønner hunden for det og ikke for at hunden slipper gjenstanden.

Hvis hunden slipper gjenstanden på bakken før du får tatt den er det ingen belønning og du bare starter på nytt.

Først når hunden kan holde gjenstanden helt til du velger å ta frem hånda å bytte med belønning så kan du begynne å legge den ut/kaste den.

Denne metoden kan være like mye en tålmodighetstest for eier som for hund, men det er en metode som er delt opp i veldig små momenter så man slipper å trene så lenge om ganger og det er en metode som er basert på positiv forsterking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal være så redd for at hunden er fokusert på belønningen. Det er etter min mening (og erfaring) langt bedre at hunden ikke betrakter gjenstanden den skal hente som en leke - eller eiendom - da får du fort kjeksing (tygging) på apporten, og kanskje en hund som heller vil ha leken for seg selv enn å gi den til deg.

Få hunden til å forstå at h*n må gjøre en jobb for å få godbiten - da får du et mye reinere "hold" i apporten - er min erfaring.

Jeg har trent inn apport med klikker på mine hunder - og de holder veldig reint og fint...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Argon.

Tusen takk for svar. Men, jeg har såvidt prøvd denne metoden på hunden min, og jeg misliker at han dermed fokuserer så mye på godbiten. Jeg vil helst at han skal like gjenstanden, altså få opp interessen for selve leken/apporten...

Det skjønner jeg godt at du ønsker, og etter min efaring gir nettopp dette den beste apportøren - en hund som ser apporten som en belønning i seg selv i stedet for det som kommer etterpå. Jeg synes godbit og leke virker veldig forstyrrende i treningen.

Dette er selvfølgelig litt enklere for meg og si siden jeg selv har jaktretriever som er født til å apportere, men jeg har også erfaring med andre raser som lærer inn apport og gjenstandsglede.

Bygg opp nysgjerrigheten til hunden din ved å holde apportgjenstanden for deg selv, vær klovnete og rett og slett lek med den selv, herje med den. Ikke la hunden få den. Noen bruker lang tid på å få hunden interessert, men de fleste hunder vil gjerne sjekke ut hva det er noe når eieren har det SÅ gøy med noe. Når du føler at hunden kunne gjort hva som helst for å få apportgjenstanden, så hiver du den fra deg. (Jeg er egentlig ikke noe glad i å hive de i innlæringen, vil forebygge knallapport tidlig - men dette er kanskje nødvendig for at hunden skal løpe bort til gjenstanden) Hvis hunden løper bort og tar den opp, så løp vekk fra hunden mens du danser og lager ablegøyer. På den måten lokker du hunden bort til deg i stedet for at den løper sin egen vi for å gnage på gjenstanden. Hvis du er så heldig at den kommer bort, så fokuser for all del ikke på å ta gjenstanden fra hunden. Fokuser på å ta i mot hunden som om du ikke har sett den på tre år, legg deg på ryggen og rull på bakken sammen med den hvis hunden synes dette er gøy. Hunden skal forbinde gjenstanden med suksess og moro, ikke at den blir tatt fra gjenstanden. Husk at det er hunden som kommer med gjenstanden og ikke gjenstanden som kommer med hunden.

Hvis hunden løper bort til gjenstanden og ikke plukker den opp så kan du rose hunden bare for at den løp bort og kikka. Etterhvert vil den bli mer og mer trygg på gjenstanden og til slutt vil den plukke den opp, og du skal hele tiden forsterke at den holder nesa innat gjenstanden eller at den slikker på den.

Hvis hunden løper bort, og plukker opp gjenstanden men så stikker av med den, så ikke rop eller kall på hunden. Sørg for at hunden neste gang ikke er redd for å miste det den har funnet, ved å la den få en seiersrunde med apporten.

Ta ting steg for steg. Apport har mange delmomenter, og noen velger faktisk å ta bare ett og ett moment av gangen. Det er ofte lurt dersom man ikke har apporterende fuglehunde. Uansett, ikke forvent at hunden etter noen få ganger skal levere i hånda i utgangsstilling - det må du ta etterhvert som ting generaliseres.

Målet bør være å ha en hund som kan apportere hva som helst, hvor som helst og når som helst. Hvis du først skal lære apport så er det greit å lære inn enkel dirigering også, slik at du ikke trenger å stå i utgangsstilling for å vise hunden hvor gjenstanden er. Det er utrolig kjekt å kunne stå et stykke unna, og dirigere hunden bort til gjenstanden. Dette er et kapittel for seg selv, men hvis du er interessert så skriver jeg gjerne litt om dette også.

Siden jeg har jaktretriever og trener for å apportere fugl så legger jeg opp treningen litt annerledes enn andre, men selve det å hente og avlevere er det samme. Les gjerne litt her om apport.

La meg legge til at jeg i trening kun bruker positiv forsterkning og negativ straff - dette er ikke en typisk positiv straff-metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...