Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyinnlæring av apportering


millemonk

Recommended Posts

Selv om vi nå holder på med grunnleggende lydighetsøvelser, samt ikke-spis-opp-sofaen-eller-nabohunden-please, har jeg lyst til å øve inn apportering om ikke så lenge. Ihvertfall momenter.

Siden vi ikke har valgt treningsmetode helt bestemt enda, tar jeg gjerne imot tips fra alle som har noe å komme med... Det eneste jeg vet, er at jeg ikke har lyst til å bruke klyp i øret eller å tvinge apporten inn i munnen hans. Det skal være lystbetont!

Hvordan går man frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har brukt hvertfall. Velg en fast apportgjenstand å bruke til trening. Og ha noen lekre godbiter i lomma.

Sitt på huk foran hunden din og ha apportgjenstanden i ene hånda og en godbit i andre. Bare hunden viser interesse med å da nesa mot apportgjenstanden eller tar nesa borti så belønner du. Om og om igjen.

Etterhver skal du vente til hunden tar munnen over gjenstanden, belønn. Du kan eventuelt etter lenge prøving og feiling hjelpetil med å holde godbiten rett bak apportgjenstanden så hunden "tilfeldig" biter over gjenstanden for å få godbiten.

Etter å ha trent det en stund grever du sakte mere. At hunden skal holde over gjenstanden litt og litt lenger.

Når da du kan slippe tak i gjenstanden og hunden holder den ett halvt sekund uten å slippe så må du ta fort frem hånda igjen og bytte apportgjenstand med belønning. Altså prøve å være så kjapp at det er på en måte du som tar ut apportgjenstanden og belønner hunden for det og ikke for at hunden slipper gjenstanden.

Hvis hunden slipper gjenstanden på bakken før du får tatt den er det ingen belønning og du bare starter på nytt.

Først når hunden kan holde gjenstanden helt til du velger å ta frem hånda å bytte med belønning så kan du begynne å legge den ut/kaste den.

Denne metoden kan være like mye en tålmodighetstest for eier som for hund, men det er en metode som er delt opp i veldig små momenter så man slipper å trene så lenge om ganger og det er en metode som er basert på positiv forsterking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal være så redd for at hunden er fokusert på belønningen. Det er etter min mening (og erfaring) langt bedre at hunden ikke betrakter gjenstanden den skal hente som en leke - eller eiendom - da får du fort kjeksing (tygging) på apporten, og kanskje en hund som heller vil ha leken for seg selv enn å gi den til deg.

Få hunden til å forstå at h*n må gjøre en jobb for å få godbiten - da får du et mye reinere "hold" i apporten - er min erfaring.

Jeg har trent inn apport med klikker på mine hunder - og de holder veldig reint og fint...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Argon.

Tusen takk for svar. Men, jeg har såvidt prøvd denne metoden på hunden min, og jeg misliker at han dermed fokuserer så mye på godbiten. Jeg vil helst at han skal like gjenstanden, altså få opp interessen for selve leken/apporten...

Det skjønner jeg godt at du ønsker, og etter min efaring gir nettopp dette den beste apportøren - en hund som ser apporten som en belønning i seg selv i stedet for det som kommer etterpå. Jeg synes godbit og leke virker veldig forstyrrende i treningen.

Dette er selvfølgelig litt enklere for meg og si siden jeg selv har jaktretriever som er født til å apportere, men jeg har også erfaring med andre raser som lærer inn apport og gjenstandsglede.

Bygg opp nysgjerrigheten til hunden din ved å holde apportgjenstanden for deg selv, vær klovnete og rett og slett lek med den selv, herje med den. Ikke la hunden få den. Noen bruker lang tid på å få hunden interessert, men de fleste hunder vil gjerne sjekke ut hva det er noe når eieren har det SÅ gøy med noe. Når du føler at hunden kunne gjort hva som helst for å få apportgjenstanden, så hiver du den fra deg. (Jeg er egentlig ikke noe glad i å hive de i innlæringen, vil forebygge knallapport tidlig - men dette er kanskje nødvendig for at hunden skal løpe bort til gjenstanden) Hvis hunden løper bort og tar den opp, så løp vekk fra hunden mens du danser og lager ablegøyer. På den måten lokker du hunden bort til deg i stedet for at den løper sin egen vi for å gnage på gjenstanden. Hvis du er så heldig at den kommer bort, så fokuser for all del ikke på å ta gjenstanden fra hunden. Fokuser på å ta i mot hunden som om du ikke har sett den på tre år, legg deg på ryggen og rull på bakken sammen med den hvis hunden synes dette er gøy. Hunden skal forbinde gjenstanden med suksess og moro, ikke at den blir tatt fra gjenstanden. Husk at det er hunden som kommer med gjenstanden og ikke gjenstanden som kommer med hunden.

Hvis hunden løper bort til gjenstanden og ikke plukker den opp så kan du rose hunden bare for at den løp bort og kikka. Etterhvert vil den bli mer og mer trygg på gjenstanden og til slutt vil den plukke den opp, og du skal hele tiden forsterke at den holder nesa innat gjenstanden eller at den slikker på den.

Hvis hunden løper bort, og plukker opp gjenstanden men så stikker av med den, så ikke rop eller kall på hunden. Sørg for at hunden neste gang ikke er redd for å miste det den har funnet, ved å la den få en seiersrunde med apporten.

Ta ting steg for steg. Apport har mange delmomenter, og noen velger faktisk å ta bare ett og ett moment av gangen. Det er ofte lurt dersom man ikke har apporterende fuglehunde. Uansett, ikke forvent at hunden etter noen få ganger skal levere i hånda i utgangsstilling - det må du ta etterhvert som ting generaliseres.

Målet bør være å ha en hund som kan apportere hva som helst, hvor som helst og når som helst. Hvis du først skal lære apport så er det greit å lære inn enkel dirigering også, slik at du ikke trenger å stå i utgangsstilling for å vise hunden hvor gjenstanden er. Det er utrolig kjekt å kunne stå et stykke unna, og dirigere hunden bort til gjenstanden. Dette er et kapittel for seg selv, men hvis du er interessert så skriver jeg gjerne litt om dette også.

Siden jeg har jaktretriever og trener for å apportere fugl så legger jeg opp treningen litt annerledes enn andre, men selve det å hente og avlevere er det samme. Les gjerne litt her om apport.

La meg legge til at jeg i trening kun bruker positiv forsterkning og negativ straff - dette er ikke en typisk positiv straff-metode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...