Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til å få kontakt under turer


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Ja tittelen sier jo egentlig det jeg vil fram til.

Under turer er det som Keiron er helt mekanisk nærmest, han er nær umulig å få noe som helst kontakt med og har lenge brukt å prøve å få noe som helst kontakt med han, får ett lite splitt sekund så er det vekke, han er litt bedre, men skal det fortsette sånn så kommer vi jo ikke noen veier før han er gammel å grå føles det som.

Pipeleker fungerer veldig bra, men jeg vil jo kunne snakke med han å trene han ute også, han lukker alt sammen ute, fokuserer kun på å dra oss framover. Kommer inn her så er han helt syk på kontakt og kos og klapp. Skikkelig lydig, kommer alltid når jeg sier navnet hans og er ivrig på å både trene eller egentlig bare sitte å bli pratet til.

Jeg skjønner ikke dette her noe særlig og vil jo kunne prate til han og sånn ute også. Jeg syns ikke det holder å kun få kontakt når jeg har pipeleke, da hører han jo fremdeles ikke etter, bare ser leken som han vil leke med, og jeg bruker den som belønning for å høre på meg, men ofte står han bare der å stirrer på leken eller hopper etter den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva du mener med kontakt her (100% kontakt hele turen, eller er det nok at han reagerer når du sier navnet hans feks?), men jeg antar at du mener generelt mer oppmerksom/lettere å få kontakt med. Hvor gammel er hunden, forresten? Og hvor går dere når han er umulig å få kontakt med?

Hvis du har litt tid på deg så kan det hjelpe å starte kontakttreningen på vei hjem når han er ferdigsnust. Når man begynner å nærme seg huset så går det an å legge inn en liten spontan leke- og/eller treningsøkt. Etterhvert, hvis dette er morsomt for hunden, så vil den nok begynne å forvente denne treningsøkten eller iallfall ville være med på den når du tar initiativ til å trene. Og så er det bare å begynne tidligere og tidligere på turen.

Selv om du kanskje ikke vil få 100% kontakt hele turen (og ønsker du egentlig det?), så vil du nok få en generelt mer oppmerksom hund på tur - en som er klar for en liten økt innimellom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobbet mye med Ozu og kontakt på tur. Jeg har gjort det ved hjelp av godbiter - masse godbiter. Godbit når han er løs og melder inn til meg av seg selv, godbit når han tilbyr to skritt fvf, godbit når han bare ser på meg osv. Hvis han ser noe eller noen som han får "stirra" på, så venter jeg til han har "stirret fra seg" (snakker ikke om hvis han ser en hund og stresser seg opp), og gir godbit når han av seg selv snur seg og ser på meg.'

I tillegg så trener jeg også mye på tur. Ikke lange økter, men noen få skritt fvf her, et frivillig dekk der - kanskje må han gjøre en fingertarget når han melder inn før han får godbiten osv. Jeg belønner også på ulike måter - kaster godbiten i luften til ham, strør en liten neve på bakken for godbitsøk, gir ham bare direkte fra hånden, løper og leker med ham for å få godbiten osv.

Alt dette til sammen har gjort at jeg veldig god kontakt på tur. Selvsagt ikke at han skal ha kontakt hele tiden, tur er jo vel så mye for at han skal få snuse og stulle i eget tempo for seg selv - og det gjør han. Men han vil svært ofte ta kontakt av seg selv, og hvis det ikke er noe spesielt så er han veldig lett for meg å få kontakt med på tur med denne måten. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han blir 9mnd på neste fredag, jeg ønsker jo at han skal reagere når jeg sier navnet hans osv. Jeg vet jo at han er i den verste tulle alderen, men dette er nesten litt latterlig, han er helt mekanisk nærmest, det er eneste måten jeg kan beskrive det på.

Han er trenbar rett utenfor leiligheten, men går vi lengre unna blir det over på denne lukkede ører, skal bare dra framover. Jeg stopper å får til ett dekk her og der da, bruker godbiten og fører opp mot nesa så han skal se meg i øynene og belønner for det, jeg har alltid godbit i lomma og joda, mot slutten av turene i det siste kan han snu seg å se forventningsfullt. Om jeg er heldig kommer han helt til meg.

Han kan ikke gå løs fordi han ikke kommer overhode på innkalling, pluss at det er båndtvang og reinen er kommet på øya allerede, bebyggelsen er inn gjerdet, men det er snøskavler over gjerdet flere steder enda, så det er nok noen av dem som kommer på innsiden ganske snart som de gjør hvert eneste år.

Jeg også kaster litt på bakken og han elsker å bruke nesen sin, leker litt med den, kaste den mot han virker ikke ute, da reagerer han ikke, og så får han så klart enkelt bare rett fra hånda.

Jeg skal prøve å ta en litt mer spontan trenings økt eller leke stund når vi kommer nærmere hjemme, for da er han lettere å få kontakt med, han elsker å trene, spesielt når han får til, han elsker å mestre det jeg vil, så det kan vi utnytte litt.

@Tabris, når du trener spontant med litt dekk og sånn under tur, bruker du klikker da? Det er sånn du beskriver dine turer med Ozu at jeg gjerne vil ha med Keiron, tur skal han jo få snuse å dille litt også, men jeg vil gjerne kunne snakke til han å få en respons i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sørget for å alltid ha masse godbiter tilgjengelig og være oppmerksom på hunden din. Belønn de gode valgene den tar, men ha lave krav i begynnelsen. Bruk klikker eller bare belønnings-ord. Ser han opp på deg, belønn for det. Lær hunden å koble deg med godt/gøy så kommer ofte kontakten etterhvert.

Jeg bygde kontakt mest gjennom lek (se link), det er ofte lettere å nå gjennom til læring gjennom lek hvis du har en hund som er flink til å belønne seg selv :)

http://lillebartemann.wordpress.com/2014/04/04/lek/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sørget for å alltid ha masse godbiter tilgjengelig og være oppmerksom på hunden din. Belønn de gode valgene den tar, men ha lave krav i begynnelsen. Bruk klikker eller bare belønnings-ord. Ser han opp på deg, belønn for det. Lær hunden å koble deg med godt/gøy så kommer ofte kontakten etterhvert.

Jeg bygde kontakt mest gjennom lek (se link), det er ofte lettere å nå gjennom til læring gjennom lek hvis du har en hund som er flink til å belønne seg selv :)

http://lillebartemann.wordpress.com/2014/04/04/lek/

Takk for tips.

Ja, har alltid ett lass godbiter i lomma, jeg :P Skal prøve noe av dette her på neste tur :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MissHeike - noen ganger bruker jeg klikker, andre ganger ikke. Kommer an på om jeg har den klar eller i det hele tatt har den med meg osv.

Du kan også plutseligt bare stoppe midt på turen. La ham dra, snuse, sette seg, kjede seg osv - i det øyeblikket han snur seg og ser på deg så kan du klikke (om du bruker klikker) belønne og umiddelbart gå videre. Så bygger du opp forventning til at det skjer noe gøy når han gir deg oppmerksomhet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...