Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til å få kontakt under turer


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Ja tittelen sier jo egentlig det jeg vil fram til.

Under turer er det som Keiron er helt mekanisk nærmest, han er nær umulig å få noe som helst kontakt med og har lenge brukt å prøve å få noe som helst kontakt med han, får ett lite splitt sekund så er det vekke, han er litt bedre, men skal det fortsette sånn så kommer vi jo ikke noen veier før han er gammel å grå føles det som.

Pipeleker fungerer veldig bra, men jeg vil jo kunne snakke med han å trene han ute også, han lukker alt sammen ute, fokuserer kun på å dra oss framover. Kommer inn her så er han helt syk på kontakt og kos og klapp. Skikkelig lydig, kommer alltid når jeg sier navnet hans og er ivrig på å både trene eller egentlig bare sitte å bli pratet til.

Jeg skjønner ikke dette her noe særlig og vil jo kunne prate til han og sånn ute også. Jeg syns ikke det holder å kun få kontakt når jeg har pipeleke, da hører han jo fremdeles ikke etter, bare ser leken som han vil leke med, og jeg bruker den som belønning for å høre på meg, men ofte står han bare der å stirrer på leken eller hopper etter den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva du mener med kontakt her (100% kontakt hele turen, eller er det nok at han reagerer når du sier navnet hans feks?), men jeg antar at du mener generelt mer oppmerksom/lettere å få kontakt med. Hvor gammel er hunden, forresten? Og hvor går dere når han er umulig å få kontakt med?

Hvis du har litt tid på deg så kan det hjelpe å starte kontakttreningen på vei hjem når han er ferdigsnust. Når man begynner å nærme seg huset så går det an å legge inn en liten spontan leke- og/eller treningsøkt. Etterhvert, hvis dette er morsomt for hunden, så vil den nok begynne å forvente denne treningsøkten eller iallfall ville være med på den når du tar initiativ til å trene. Og så er det bare å begynne tidligere og tidligere på turen.

Selv om du kanskje ikke vil få 100% kontakt hele turen (og ønsker du egentlig det?), så vil du nok få en generelt mer oppmerksom hund på tur - en som er klar for en liten økt innimellom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobbet mye med Ozu og kontakt på tur. Jeg har gjort det ved hjelp av godbiter - masse godbiter. Godbit når han er løs og melder inn til meg av seg selv, godbit når han tilbyr to skritt fvf, godbit når han bare ser på meg osv. Hvis han ser noe eller noen som han får "stirra" på, så venter jeg til han har "stirret fra seg" (snakker ikke om hvis han ser en hund og stresser seg opp), og gir godbit når han av seg selv snur seg og ser på meg.'

I tillegg så trener jeg også mye på tur. Ikke lange økter, men noen få skritt fvf her, et frivillig dekk der - kanskje må han gjøre en fingertarget når han melder inn før han får godbiten osv. Jeg belønner også på ulike måter - kaster godbiten i luften til ham, strør en liten neve på bakken for godbitsøk, gir ham bare direkte fra hånden, løper og leker med ham for å få godbiten osv.

Alt dette til sammen har gjort at jeg veldig god kontakt på tur. Selvsagt ikke at han skal ha kontakt hele tiden, tur er jo vel så mye for at han skal få snuse og stulle i eget tempo for seg selv - og det gjør han. Men han vil svært ofte ta kontakt av seg selv, og hvis det ikke er noe spesielt så er han veldig lett for meg å få kontakt med på tur med denne måten. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han blir 9mnd på neste fredag, jeg ønsker jo at han skal reagere når jeg sier navnet hans osv. Jeg vet jo at han er i den verste tulle alderen, men dette er nesten litt latterlig, han er helt mekanisk nærmest, det er eneste måten jeg kan beskrive det på.

Han er trenbar rett utenfor leiligheten, men går vi lengre unna blir det over på denne lukkede ører, skal bare dra framover. Jeg stopper å får til ett dekk her og der da, bruker godbiten og fører opp mot nesa så han skal se meg i øynene og belønner for det, jeg har alltid godbit i lomma og joda, mot slutten av turene i det siste kan han snu seg å se forventningsfullt. Om jeg er heldig kommer han helt til meg.

Han kan ikke gå løs fordi han ikke kommer overhode på innkalling, pluss at det er båndtvang og reinen er kommet på øya allerede, bebyggelsen er inn gjerdet, men det er snøskavler over gjerdet flere steder enda, så det er nok noen av dem som kommer på innsiden ganske snart som de gjør hvert eneste år.

Jeg også kaster litt på bakken og han elsker å bruke nesen sin, leker litt med den, kaste den mot han virker ikke ute, da reagerer han ikke, og så får han så klart enkelt bare rett fra hånda.

Jeg skal prøve å ta en litt mer spontan trenings økt eller leke stund når vi kommer nærmere hjemme, for da er han lettere å få kontakt med, han elsker å trene, spesielt når han får til, han elsker å mestre det jeg vil, så det kan vi utnytte litt.

@Tabris, når du trener spontant med litt dekk og sånn under tur, bruker du klikker da? Det er sånn du beskriver dine turer med Ozu at jeg gjerne vil ha med Keiron, tur skal han jo få snuse å dille litt også, men jeg vil gjerne kunne snakke til han å få en respons i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sørget for å alltid ha masse godbiter tilgjengelig og være oppmerksom på hunden din. Belønn de gode valgene den tar, men ha lave krav i begynnelsen. Bruk klikker eller bare belønnings-ord. Ser han opp på deg, belønn for det. Lær hunden å koble deg med godt/gøy så kommer ofte kontakten etterhvert.

Jeg bygde kontakt mest gjennom lek (se link), det er ofte lettere å nå gjennom til læring gjennom lek hvis du har en hund som er flink til å belønne seg selv :)

http://lillebartemann.wordpress.com/2014/04/04/lek/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sørget for å alltid ha masse godbiter tilgjengelig og være oppmerksom på hunden din. Belønn de gode valgene den tar, men ha lave krav i begynnelsen. Bruk klikker eller bare belønnings-ord. Ser han opp på deg, belønn for det. Lær hunden å koble deg med godt/gøy så kommer ofte kontakten etterhvert.

Jeg bygde kontakt mest gjennom lek (se link), det er ofte lettere å nå gjennom til læring gjennom lek hvis du har en hund som er flink til å belønne seg selv :)

http://lillebartemann.wordpress.com/2014/04/04/lek/

Takk for tips.

Ja, har alltid ett lass godbiter i lomma, jeg :P Skal prøve noe av dette her på neste tur :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MissHeike - noen ganger bruker jeg klikker, andre ganger ikke. Kommer an på om jeg har den klar eller i det hele tatt har den med meg osv.

Du kan også plutseligt bare stoppe midt på turen. La ham dra, snuse, sette seg, kjede seg osv - i det øyeblikket han snur seg og ser på deg så kan du klikke (om du bruker klikker) belønne og umiddelbart gå videre. Så bygger du opp forventning til at det skjer noe gøy når han gir deg oppmerksomhet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...