Gå til innhold
Hundesonen.no

Er en Shetland sheepdog noe for oss?


MaKa
 Share

Recommended Posts

Vi er på vurderingsstadie for hva slags rase vi skal ha etter at vi mistet bernern vår, og rasen er ikke på listen denne gangen :P

Vi har 2 små barn (3 og 6 år), og det er i hovedsak jeg (matmor) som vil ha hovedansvaret utover den hverdagslige omsorgen/mosjonen. Jeg ønsker å bruke hunden til å trente spor, joggeturer og muligens agiliy - men ikke til utstilling. I tillegger det viktig at hunden er liten nok til at barna kan takle den - i den grad det er nødvendig.

Jeg har lest litt om Shetland sheepdog.. Noen som har noen erfaringer med en shetlie til en passelig aktiv familie på 4? Hvordan takler den å være hjemme alene? (vi har normale arbeidstider, type 8-15)

Har lest meg opp endel, og ser at rasen er kjent for å være av den reserverte typen. I hvilken grad må man forvente det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er på vurderingsstadie for hva slags rase vi skal ha etter at vi mistet bernern vår, og rasen er ikke på listen denne gangen :P

Vi har 2 små barn (3 og 6 år), og det er i hovedsak jeg (matmor) som vil ha hovedansvaret utover den hverdagslige omsorgen/mosjonen. Jeg ønsker å bruke hunden til å trente spor, joggeturer og muligens agiliy - men ikke til utstilling. I tillegger det viktig at hunden er liten nok til at barna kan takle den - i den grad det er nødvendig.

Jeg har lest litt om Shetland sheepdog.. Noen som har noen erfaringer med en shetlie til en passelig aktiv familie på 4? Hvordan takler den å være hjemme alene? (vi har normale arbeidstider, type 8-15)

Har lest meg opp endel, og ser at rasen er kjent for å være av den reserverte typen. I hvilken grad må man forvente det?

Ang dette med å være reservert: På min sheltie utarter det seg slik: Hvis han møter fremmede som gjerne vil hilse på han så er han litt uinteressert. Terrieren min eeelsker mennesker og vil gjerne opp i ansiktet å slikke og smiske,,,mens sheltien ser ingen grunn til å være fra seg av begeistring for andre mennesker. Han hilser fort også bryr han seg ikke lenger. Hvorfor skal han hilse på andre mennesker når jeg har mamma tenker han :P

Han finnes ikke redd eller nervøs, bare litt uinteressert. Han er heller ikke typen som sjarmerer alle på sin vei sånn som terrieren. Til gjengjeld er han verdens herligste sjarmklump og kosegutt rundt familien sin :)

Jeg oppfatter sheltiene ofte som vennlig men litt uinteresserte.

Ellers så tror jeg rasen kan være noe for dere, noen av dem kan være ganske aktive og kreve endel mental stimulering,,,de er smarte og lettlærte og elsker å bruke hodet sitt :)

Jeg kan ikke annet enn å anbefale rasen, de er fantastiske

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang dette med å være reservert: På min sheltie utarter det seg slik: Hvis han møter fremmede som gjerne vil hilse på han så er han litt uinteressert. Terrieren min eeelsker mennesker og vil gjerne opp i ansiktet å slikke og smiske,,,mens sheltien ser ingen grunn til å være fra seg av begeistring for andre mennesker. Han hilser fort også bryr han seg ikke lenger. Hvorfor skal han hilse på andre mennesker når jeg har mamma tenker han :P

Han finnes ikke redd eller nervøs, bare litt uinteressert. Han er heller ikke typen som sjarmerer alle på sin vei sånn som terrieren. Til gjengjeld er han verdens herligste sjarmklump og kosegutt rundt familien sin :)

Jeg oppfatter sheltiene ofte som vennlig men litt uinteresserte.

Ellers så tror jeg rasen kan være noe for dere, noen av dem kan være ganske aktive og kreve endel mental stimulering,,,de er smarte og lettlærte og elsker å bruke hodet sitt :)

Jeg kan ikke annet enn å anbefale rasen, de er fantastiske

Dette med at de er reserverte blir trukket frem i veldig mange sammenhenger, nesten så de kan virke som om enkelte er nervøse av seg... Men takk for tilbakemeldingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med at de er reserverte blir trukket frem i veldig mange sammenhenger, nesten så de kan virke som om enkelte er nervøse av seg... Men takk for tilbakemeldingen :)

Ja jeg vet det, det virker som det er en allmenn oppfatning at rasen er nervøs. Jeg kjenner mange sheltier og av de er kun 2 nervøse hunder...resten er bare uinteresserte og noen er også veldig sosiale :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med at de er reserverte blir trukket frem i veldig mange sammenhenger, nesten så de kan virke som om enkelte er nervøse av seg... Men takk for tilbakemeldingen :)

Min er ikke nervøs eller reservert i det hele tatt når det kommer til mennesker. Han elsker alt, både store, små og firbeinte.

Han har heller aldri reagert på biler, sykler, barnevogner, rullestoler osv.

Oppdretteren til vår var veldig nøye å prøve å få fram individer som ikke var nervøse og for reserverte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Reservert er bare en skrekkelig dårlig omskrivning av hunder som er dårlig mentalt. Vi ser det stadig på belger også - oppdrettere som ynder å hevde at rasen skal være "reservert".

De KAN være uinteressert, men de skal ikke være redde og her er det en vesensforskjell - en hund som oppfører seg som Castella sin er ikke redd eller reservert, den er arrogant og uinteressert og det er ok - det er imidlertid IKKE ok når bikkja hiver seg bakover og gjør det den kan for å unngå folk, da er den redd, og sånn skal de ikke være.

Det handler om definisjonen av reservert - ja, jeg ville kunne si at hunden til Castella er reservert - han bryr seg ikke og engasjerer seg ikke i fremmede - helt ok, problemet er at for mange oppdrettere så er ikke definisjonen den samme.

Skal du ha deg sheltie - som jeg tror er en SUPER hund for en barnefamilie - så skal du ta deg tid og bryet med å besøke flere oppdrettere, vær litt på - ikke hør så mye på hvordan de selv beskriver hundene, men se hvordan DU opplever hundene. Er de åpne og konstaktsøkende eller kaster de seg bakover og nibjeffer? Vær nøye, velg en oppdretter som har hunder som er slik du føler at din hun skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...