Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressiv i bur?


aamo
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg er så heldig at jeg får være eier av en liten chihuahuatispe på fire år. Hun er helt super, bortsett fra når hun skal inn i buret om kvelden.

Da knurrer hun som for å beskytte buret fra oss andre, og virker veldig agressiv. Hun gir seg ikke før vi andre har gått fra buret..

Det er et problem som jeg synes er veldig ubehagelig, ettersom hun er nødt til å være i buret om vi skal ute og reise (fly, tog, bil etc.)

Noen som har noen tips til hva vi kan gjøre med dette?
Setter stor pris på svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun trenger ikke å ligge i bur på natta selv om hun må det på reiser. Det virker som at hun ikke vil og da hadde jeg latt henne være. De fleste hunder takler helt greit bur ved fly, bil osv selv om de ikke ligger i bur hjemme.

Forstår det, men det har hun gjort siden hun var liten valp, og dette buret vet jeg at hun er utrolig glad i. Vi må ikke "tvinge" henne inn i buret, og hun piper til stadighet om det ikke er åpent slik at hun kan legge seg inni det. Så jeg kan forsikre om at det er 100% lystbetont fra hennes side :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en form for ressursforsvar, at hun forsvarer buret. Det er en rekke ting dere kan gjøre her, det er mange måter å fjerne ressursforsvar på. Hvis hun er usikker av seg, så er kanskje buret den tryggeste plassen på jord for henne, og hun føler seg trygg nok på seg selv til å forsøke å jage bort forstyrrelser.

Du kan feks fjerne buret helt en periode, og så lære henne at man kan være trygg andre steder også. Eller du kan la henne ligge i buret og kaste inn en godbit når du går forbi, slik at det oppleves positivt når du nærmer deg buret, aldri tvinge henne ut av buret - altså i bunn og grunn gjøre det slik at det er ikke noe vits å hegne sånn om buret. Eller man kan kanskje benytte seg av metodene som brukes i burleker..

Jeg hadde personlig fjernet buret for en periode, og forsøkt å lære henne at verden er helt OK uten bur også. Så hadde jeg investert i et nytt bur (for å unngå tidligere assosiasjoner) og det skulle være mitt bur, jeg bestemmer om hun skulle være så heldig å få lov å ligge litt der.. etc osv

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er du hun knurrer? Når hun er i buret og dere kommer nær?

Når hun har kommet inn i buret å fått lagt seg ned, så knurrer hun når vi både lukker døren og er i nærheten av buret. Er veldig sikker på at det ikke er fordi hun føler det som om hun blir stengt inne, fordi hun nærmest nekter å gå ut igjen, før om morgenen etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en form for ressursforsvar, at hun forsvarer buret. Det er en rekke ting dere kan gjøre her, det er mange måter å fjerne ressursforsvar på. Hvis hun er usikker av seg, så er kanskje buret den tryggeste plassen på jord for henne, og hun føler seg trygg nok på seg selv til å forsøke å jage bort forstyrrelser.

Du kan feks fjerne buret helt en periode, og så lære henne at man kan være trygg andre steder også. Eller du kan la henne ligge i buret og kaste inn en godbit når du går forbi, slik at det oppleves positivt når du nærmer deg buret, aldri tvinge henne ut av buret - altså i bunn og grunn gjøre det slik at det er ikke noe vits å hegne sånn om buret. Eller man kan kanskje benytte seg av metodene som brukes i burleker..

Jeg hadde personlig fjernet buret for en periode, og forsøkt å lære henne at verden er helt OK uten bur også. Så hadde jeg investert i et nytt bur (for å unngå tidligere assosiasjoner) og det skulle være mitt bur, jeg bestemmer om hun skulle være så heldig å få lov å ligge litt der.. etc osv

Har prøvd den metoden som går ut på å gi henne godbiter hver gang vi nærmet oss buret, og det har vi holdt på med siden oktober. Hun har blitt litt bedre, men det har ikke blitt borte. Det største problemet er nok når vi skal ut og reise, og fremmede kommer i nærheten av buret.. Da blir hun helt gal!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Den er sikkert usikker, og i buret har den jo ingen fluktmuligheter så da blir den "aggressiv". Dropp buret hjemme er en mulighet, uansett hva hun er vant med eller ikke. En annen mulighet er jo å sette døra på buret oppe/ta den av. Da kan hun gå ut/inn som hun vil og ingen trenger å gå i nærheten for å lukke dør etc = mindre press på hunden.

Hvorfor er det så veldig ubehagelig egentlig? Hvor ofte trenger folk å være "oppå" buret hennes når dere er på reise? De fleste hunder synes nok det er ubehagelig. Lite du kan gjøre med det annet enn å trene på miljø og trygghet, men er de litt usikre så er det naturlig at det slår ut i bur ettersom de som nevnt er helt fanget og akkurat den kan være vanskelig å fikse. "Quick fix" på reiser kan være å dekke til buret så hunden ikke ser ut. Viss ikke så er jo hunden u bur så den gjør jo ingen skade på noen selv om den skulle finne på å knurre eller glefse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å kaste ut buret løser i mine øyne ingenting. Utagering og forsvar er veldig selvforsterkende og jeg ville heller ikke belønnet med mat/godbit da det er så lett å time belønningen feil og dermed belønne forsvar/aggresjon. Å knurre/ utagere er hundens måte å si "gå bort" på og ved å fjerne deg fra buret i en sånn situasjon belønner du hunden for adferden. Den oppnår da det den ønsker med knurringen. Min tilnærming ville vært å satt meg ned med ryggen til buret når den knurrer og blitt sittende der til hunden er rolig og har sluttet med knurring for så å gå bort. Viktig at en blir sittende til man er sikker på at hunden er ferdig med å være i forsvar. Sitt heller litt for lenge enn for kort i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...