Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er et bitt "et bitt"?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Nei her er alt sort-hvitt, Ida! Vi er på sonen må vite, finnes INGEN nyanser, overhodet! Beit bikkja? Kan aldri stole på den igjen, uansett ever never, nei den må dø! Skrap fra ende til annen.

 

Hey! Vi vet ALLE at dårlig oppdratte bikkjer har lettere for å finne på hyss enn godt oppdratte bikkjer. ;)

Hyss???

Når mine ikke altfor godt oppdratte bikkjer finner på HYSS: da ødelegger de et stolben ev drar en halvråtten skjære inn med seg på stua og legger den i sofaen, ev spiser en av lekene til datterbarn på 10 år. De løper ikke over gata og biter naboen..... Det er i så fall ikke HYSS i mine øyne. Det er dårlig gemytt!

Nyanser??

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 265
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ikke avlivet syklisten som biter hunden i beinet, stakkar Jeg tror kanskje ikke jeg ville avlivet noen av hundene i scenarioene dine *lusker seg i seng før man blir lynsjet*

Det er vel ikke bare vi som har hatt gale hunder i huset som har rett til å svare på dette? Tipper vi er nokså enige jeg, man ville vurdert situasjonen der og da, ikke som bøddel på nettet. For jeg le

For meg er et bitt et bitt med mindre hunden bare bommer på leken. Det er utgangspunktet mitt, og så får jeg vurdere nyansene hvis / når de oppstår.

Guest vivere

Nei her er alt sort-hvitt, Ida! Vi er på sonen må vite, finnes INGEN nyanser, overhodet! Beit bikkja? Kan aldri stole på den igjen, uansett ever never, nei den må dø! Skrap fra ende til annen.

Ta idioten av en hund som bet en syklist, dere avfeier forklaring om at det var en dårlig oppdratt bikkje med at den var skrap. Hey! Vi vet ALLE at dårlig oppdratte bikkjer har lettere for å finne på hyss enn godt oppdratte bikkjer. Så lenge vi ikke vet mer enn det, har vi da ikke noen rett i hele ***** verden til å sette oss som bødler for den hunden? Da er det jaggu mange hunder her inne som også burde ha fått slippe for en god stund siden veit jeg!

Jeg får håpe at det ikke er slik dere mener, men det er slik vi som sitter å leser, leser det ;)

Det var da "eine grausame Salbe", @Margrete :)

Nja, etter min mening sitter selv vurdering om avliving svært langt inne hos de aller, aller fleste med "problemhunder". Noen ganger så langt inne at det gjerne må "skje" noe før eieren forstår at til tross for all tilrettelegging har hunden det best i hundehimmelen, eller drap som Castella så diplomatisk skriver.

Jeg kjenner til en mellomstor hund med så høy RHP at eieren måtte sloss med bikkja for å få tilgang til soverommet der bikkja huserte sammen med den andre halvparten av forholdet mens eieren tok videreutdanning og var borte i lange perioder.

Jeg kjenner til en hund med en usynlig skade hvor husets besøkende fikk klar beskjed om ikke å klappe bikkja eller komme nær den med beina fordi den uprovosert bet. Hadde barna i huset besøk måtte de skjermes for hunden. Selv om skaden ble "reparert" tok det år før hunden sånn noenlunde aksepterte folk rundt den.

Jeg har på kurs møtt en stor hund med en eier som åpenbart hadde tatt for mye Møllers og lest "Sjefen" og "Ulvemor" fra perm til perm. Ikke bare en gang men flere. Hunden var totalt rabiat og skulle "ta" alt og alle og iflg eieren lot den seg bare kontrollere v h a pigghalsbånd.

Eksemplene kan forfleres ganger x om du ønsker :P

Hunder som jakter biler, syklister, joggere og det meste som ruller eller løper kjenner vi. For mange firbente ligger det i rasenes natur å være slik, og for de fleste kan slikt kontrolleres v h a enkle midler. Halsbånd eller line f eks. Her hvor jeg bor med lange asfaltveier og slake svinger er det et eldorado for ungdom som skal "teste" raske biler og ditto motorsykler. Samt folk på tråsykkel enten det er entall eller sykkelklubbenes grupper. At det kan være en utfordring for eiere med "jakthunder" og til ubehag for syklister som slett ikke forventer ei glefsende bikkje langs beina tror jeg er åpenbart. Men som sagt: en relativt observant hundeeier og bruk av nødvendige hjelpemidler forhindrer det meste.

Så jeg lurer på hvor langt "dere" er villige å strekke dere for at bikkjer som åpenbart har "issues" langt utover det normale skal leve til de dør av naturlige årsaker eller det evt skjer noe som gjør at samfunnet forlanger at hunden skal avlives? For det er slike hunder jeg i utgangspunktet diskuterer ettersom tråden har veket en smule vekk fra trådstartes innlegg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men,avliver man da på det første "uhellet" ? Min eldste glefset etter fjeset mitt da han var to år gammel. Han var gørrsliten etter å ha vært med meg en hel arbeidsdag og løpt hjem etterpå. Han lå i sofaen og jeg bøyde meg over for å klappe i det jeg gikk forbi. Har aldri fortalt det til noen av åpenbare grunner. Han blir 9 år nå og høyt elsket av alle,han er en gomodig hyggelig bamse som dommerne alltid klapper litt ekstra,har "nice temper" på alle kritikkene sine og som sjarmerer alle han møter og forlanger kos. Han kan brøle til om de yngste tramper på ham i 100 km/t når han hviler men that`s it. Skulle jeg avlivet den gangen for 6 år siden?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, etter min mening sitter selv vurdering om avliving svært langt inne hos de aller, aller fleste med "problemhunder". Noen ganger så langt inne at det gjerne må "skje" noe før eieren forstår at til tross for all tilrettelegging har hunden det best i hundehimmelen,

Det er mitt inntrykk og erfaring også. Med fare for å erte på meg noen fordi jeg snakker om mine sinnssyke hunder, så brukte jeg 2 dager på å bestemme meg for at han som beit meg og oppdretteren hadde det best i hundenhimmelen, og det var til tross for at han 1 - hadde bitt, og hadde bitt til blods, og 2 - jeg hadde levd med bikkja i 10 mnd allerede, og visste at han ikke kunne være alene med ungene og måtte håndteres varsomt og med kløkt. Da er ikke veien til veterinæren så kort som folk skal ha det til. Med den andre sinnssyke, brukte jeg et halvt år, en kastrering, 2 nestenulykker og en bortplassering for trening før jeg syns at nok var nok. Den tredje, den som ikke beit (men hun jagde joggere og syklister da), men bare ble mer og mer engstelig, det tok meg 3 år fra hun begynte å bli nervøs til jeg innså at hun ikke hadde det bra. Så nei. Ikke engang vi hjerteløse sort/hvit-folka har så kort vei til veterinæren som man åpenbart har gitt inntrykk av til nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg lurer på hvor langt "dere" er villige å strekke dere for at bikkjer som åpenbart har "issues" langt utover det normale skal leve til de dør av naturlige årsaker eller det evt skjer noe som gjør at samfunnet forlanger at hunden skal avlives? For det er slike hunder jeg i utgangspunktet diskuterer ettersom tråden har veket en smule vekk fra trådstartes innlegg :)

Nei og nei og altfor mange skraphunder lever altfor lenge. Jeg tror heller ikke disse hundene har det bra med seg selv. Men derfra til å si at alle hunder som en eller annen gang har brukt tennene bør avlives, er heller ikke riktig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men derfra til å si at alle hunder som en eller annen gang har brukt tennene bør avlives, er heller ikke riktig.

Men det har ingen i denne tråden sagt...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det har ingen i denne tråden sagt...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Er du spydig? Tråden er 11 sider lang. Jeg husker vel ikke alt som er sagt. Når Viviere spør et direkte spørsmål, svarer jeg på det. Lev med det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du spydig? Tråden er 11 sider lang. Jeg husker vel ikke alt som er sagt. Når Viviere spør et direkte spørsmål, svarer jeg på det. Lev med det :)

Jeg er ikke spydig, og jeg lurer på det samme. Hvem har sagt at alle hunder som bruker tennene må dø?

Dette var det vivere spurte om:

Så jeg lurer på hvor langt "dere" er villige å strekke dere for at bikkjer som åpenbart har "issues" langt utover det normale skal leve til de dør av naturlige årsaker eller det evt skjer noe som gjør at samfunnet forlanger at hunden skal avlives? For det er slike hunder jeg i utgangspunktet diskuterer ettersom tråden har veket en smule vekk fra trådstartes innlegg :)

Jeg kan ikke se at du har svart på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Men derfra til å si at alle hunder som en eller annen gang har brukt tennene bør avlives, er heller ikke riktig.

Tja... Jeg kan alltids fortelle en liten historie om min siste hund. En hund som ikke bet og som aldri hadde bitt mens den levde.

Vi hadde en famile med to barn (ca 10 og 8 år) på besøk. Alle var kjente med hunden og hunden kjente dem. Barna omgikk hunden hver eneste gang de var her, gjerne en eller flere helger hver måned og alltid var det voksne tilstede og barna var innforståtte med at hunden skulle ta kontakt før de fikk klappe den.

Så skjer det at ungene sitter på gulvet med et spill. Hunden kommer og legger seg på gulvet like inntil barna og der sovner den. Så er spillet slutt og vinneren kaster seg med et yeeee rundt halsen på den sovende hunden som brått løfter hodet med et kraftig VOFF men blir liggende der den lå.

Det var første gang barna hadde hørt bikkja gitt lyd fra seg og guttungen hopper opp i nærmeste stol og sitter der en stund og snufser før han går til hunden og sier unnskyld jeg mente ikke å skremme deg.

I ettertid har jeg lurt på om hva jeg ville gjort dersom hunden hadde bitt. Kunne jeg av hensyn til de besøkende forsvare å fortsatt ha den? Omplassering var uaktuelt og alternativet ville vært avliving.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men,avliver man da på det første "uhellet" ? Min eldste glefset etter fjeset mitt da han var to år gammel. Han var gørrsliten etter å ha vært med meg en hel arbeidsdag og løpt hjem etterpå. Han lå i sofaen og jeg bøyde meg over for å klappe i det jeg gikk forbi. Har aldri fortalt det til noen av åpenbare grunner. Han blir 9 år nå og høyt elsket av alle,han er en gomodig hyggelig bamse som dommerne alltid klapper litt ekstra,har "nice temper" på alle kritikkene sine og som sjarmerer alle han møter og forlanger kos. Han kan brøle til om de yngste tramper på ham i 100 km/t når han hviler men that`s it. Skulle jeg avlivet den gangen for 6 år siden? 

For meg er det milevis fra et glefs til ett bitt eller angrep. Så jeg kan ikke helt se relevansen.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du spydig? Tråden er 11 sider lang. Jeg husker vel ikke alt som er sagt. Når Viviere spør et direkte spørsmål, svarer jeg på det. Lev med det :)

Nei, det var ikke spydig. Jeg lurer bare på hvorfor noen stadig tolkes dithen at "slke hunder som en gang har brukt tennaskal dø".

Leve gjør jeg fint uavhengig av deg, så den siste kommentaren din var unødvendig i då måte. Eller var det spydig??

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer ikke å lese "angrep" i eksemplene tråden startet med.

Men alle eksemplene inneholder bitt, ikke bare glefsing:

Hva regner dere som et hundebitt? Hvor alvorlig skal hundebittet være før det er avlivningsgrunn?

Noen tenkte scenarioer:

Familiehunden på agbanen. Psyker på de som trener, bjeffer innimellom og vil tydelig gjete og være med. Eier finner brått en flått på hodet på hunden og grabber tak i den for å ta bort flåtten. Hunden kjekser og biter eiern til blods i hendene et par ganger. Grunne sår, men tydelige bitt.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden, som er redd folk, blir presset - et barn skal absolutt klappe det på hodet, hunden trekker seg det den kan men kommer ikke unna - biter barnet i hånden. Blir ett hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden jager en syklist, når den igjen, syklisten sparker etter hunden og hunden biter den i beinet. Fire tydelige hjørnetannhull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden står på sofaen og galbjeffer og girer på en katt i et tre utafor. Familiefar har snakket til hunden ørten ganger uten respons, går bort og tar tak i den og drar den med seg, hunden snur seg og biter i protest. Blåmerker men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden skal ha kloklipp. Vil ikke, protesterer det den kan og biter eiern til blods.

Avlivningsgrunn?

Familiehunden står bundet utenfor butikken, en person går bort, ignorerer bjeffingen og knurringen til hunden og går bort for å klappe. Biter overfladisk i hånden, merke men ikke hull.

Avlivningsgrunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var ikke spydig. Jeg lurer bare på hvorfor noen stadig tolkes dithen at "slke hunder som en gang har brukt tennaskal dø".

Leve gjør jeg fint uavhengig av deg, så den siste kommentaren din var unødvendig i då måte. Eller var det spydig??

Sent from my iPhone using Tapatalk

Da ber jeg om unnskyldning, for dette er jo en svært vanskelig diskusjon med mange såre tær, vonde minner og dårlig samvittighet på løpende bånd (i allfall har jeg det når jeg tenker tilbake på mitt hundehold). Det er tydeligvis vanskelig å være nyanserte og tydelige på hva man egentlig mener (også meg), så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg slik at det jeg vil si kommer tydelig fram.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Frk.Nesevis - du har sagt nettopp det. Du har sagt at hunder har med å tilpasse seg samfunnet selv, og de som biter er uønsket.

Når "vi andre" spør etter nyanser på uttalelsen "alle bitt = død" så er vi disneynaive og vet ikke hva vi snakker om.

Til spørsmålet viviere har gjentatt om og om igjen, så er det jo synd at svaret som ligger rett foran nesen på dere her ikke blir lest. På spørsmålet : "hvor langt er du villig til å strekke deg for å ikke avlive en hund som har bitt" er svaret "en hver situasjon med bitt vil av meg vurderes med bakgrunnen til hunden, fødsel/oppvekst/levekår, helsetilstand, psykiske tilstand, mengden mishandling og feilslått hundehold i nåtid, hvilken situasjon hunden ble puttet i og hvilke signaler den har forsøkt å sende".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg får konkludere med at jeg ikke regner dette som "bitt" heller da :)   For å svare på spørsmålet. 

Da lurer jeg på hva ett bitt er, hvis ikke hull i huden og blod blir definert som bitt.

@Kanger: nyanser er fint og hvis du har blitt bitt noen gang av en hund som mener det, så er du ikke i tvil etterpå. Jeg har blitt bitt av hunder både i lek, skinnangrep, forsvar og i ramsalt alvor. Jeg garanterer at du ser på hundens kroppsspråk hva intensjonen er.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til spørsmålet viviere har gjentatt om og om igjen, så er det jo synd at svaret som ligger rett foran nesen på dere her ikke blir lest. På spørsmålet : "hvor langt er du villig til å strekke deg for å ikke avlive en hund som har bitt" er svaret "en hver situasjon med bitt vil av meg vurderes med bakgrunnen til hunden, fødsel/oppvekst/levekår, helsetilstand, psykiske tilstand, mengden mishandling og feilslått hundehold i nåtid, hvilken situasjon hunden ble puttet i og hvilke signaler den har forsøkt å sende".

På hvilken måte er dette ikke nok nyanser?

@Kanger: nyanser er fint og hvis du har blitt bitt noen gang av en hund som mener det, så er du ikke i tvil etterpå. Jeg har blitt bitt av hunder både i lek, skinnangrep, forsvar og i ramsalt alvor. Jeg garanterer at du ser på hundens kroppsspråk hva intensjonen er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Til spørsmålet viviere har gjentatt om og om igjen, så er det jo synd at svaret som ligger rett foran nesen på dere her ikke blir lest. På spørsmålet : "hvor langt er du villig til å strekke deg for å ikke avlive en hund som har bitt" er svaret "en hver situasjon med bitt vil av meg vurderes med bakgrunnen til hunden, fødsel/oppvekst/levekår, helsetilstand, psykiske tilstand, mengden mishandling og feilslått hundehold i nåtid, hvilken situasjon hunden ble puttet i og hvilke signaler den har forsøkt å sende".

Jeg ville satt pris på om du siterte meg riktig, Kanger og ikke forvrenger det jeg skrev.

Jeg skrev (klipp og lim) følgende med utheving av det som for meg er det essensielle:

" Så jeg lurer på hvor langt "dere" er villige å strekke dere for at bikkjer som åpenbart har "issues" langt utover det normale skal leve til de dør av naturlige årsaker eller det evt skjer noe som gjør at samfunnet forlanger at hunden skal avlives? For det er slike hunder jeg i utgangspunktet diskuterer ettersom tråden har veket en smule vekk fra trådstartes innlegg :) "

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville satt pris på om du siterte meg riktig, Kanger og ikke forvrenger det jeg skrev.

Jeg skrev (klipp og lim) følgende med utheving av det som for meg er det essensielle:

" Så jeg lurer på hvor langt "dere" er villige å strekke dere for at bikkjer som åpenbart har "issues" langt utover det normale skal leve til de dør av naturlige årsaker eller det evt skjer noe som gjør at samfunnet forlanger at hunden skal avlives? For det er slike hunder jeg i utgangspunktet diskuterer ettersom tråden har veket en smule vekk fra trådstartes innlegg :) "

Er usikker på hva du vil fram til. Det du uthever er besvart flere ganger, og om du legger veldig vekt på siste del av setninga bør det iallefall ha vært rimelig klart for dere tidligere.

"Ingen er uenige i at hunder som har svulst på hjernen eller hunder som er reellt psykotiske (det vet vi jo innen menneskeverdenen også kan skje, slik at tvungen psykisk helsevern slår inn) trekk bør tas vekk fra jorda. Og avlen."

"Hvis en hund biter fordi den har en hjernesvulst så er avlivning ok, biter hunden fordi den er så livenes redd og usikker at den lever et liv i frykt er det også ok..."

etc... Jeg orker ikke bruke tid på å gjenlese poeng som jeg og andre har forsøkt å skrive til "dere", men som dere virker å elegant ha hoppet over/orker ikke lese??? :icon_confused: Det er mange, mange slike eksempler bakover sidene her.

Og igjen, det viktigste for oss er ikke å PUTTE NOE I BÅS ELLER INNENFOR KONKRETE GRENSER, men (quote @Castella ) : "Det er alltid en grunn til at en hund biter, og denne grunnen er viktig for meg"

Vi vil liksom se litt på hvorfor individer gjør som de gjør, ikke bare bulldosere ned alle som havner innenfor en kategori.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Og igjen, det viktigste for oss er ikke å PUTTE NOE I BÅS ELLER INNENFOR KONKRETE GRENSER, men (quote @Castella ) : "Det er alltid en grunn til at en hund biter, og denne grunnen er viktig for meg"

Vi vil liksom se litt på hvorfor individer gjør som de gjør, ikke bare bulldosere ned alle som havner innenfor en kategori.

Igjen er det sansynligvis ingen som er uenige i dette, jeg begriper ikke hvorfor det er nødvendig å poengtere det innlysende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen er det sansynligvis ingen som er uenige i dette, jeg begriper ikke hvorfor det er nødvendig å poengtere det innlysende.

Hvis det er innlysende, og det har vært sagt siden side 2, hvorfor har det blitt 12 sider av dette? Og jo, det har vært de som har vært uenige og kategorisk har sagt at hunder som biter skal avlives. Selv du, men du satte kanskje komma feil med vilje for diskusjonens del?

Jeg skreiv: Det nevnes at en hund som biter "uansett er for svak for samfunnet" (red anm: i sammenhenges menes dermed at de skal avlives uansett årsakssammenheng bak bittet)

Du skreiv som svar: Jeg er enig i at hunder som biter uansett, er for svake for samfunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Fordi jeg er nysgjerrig: Hadde dere anbefalt avlivning om noen kom til dere med eksemplene i starten av tråden? Dere får en "hva skal jeg gjøre" mail. Hadde svaret vært : Avliv?

Jeg aner ikke hva jeg ville foreslått men avliving ville i utgangspunktet ikke blitt vurdert. For hunder som biter andre folk har vi et lovverk å forholde oss til og her skal den som blir bitt (evt foresatte) og politiet bli hørt.

Jeg vet da om folk som på bane eller under lek er blitt "kjekset" av overivrige bikkjer og hvor normalen er at det "blir i familien".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...