Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er et bitt "et bitt"?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Guest vivere

Hvis det er innlysende, og det har vært sagt siden side 2, hvorfor har det blitt 12 sider av dette? Og jo, det har vært de som har vært uenige og kategorisk har sagt at hunder som biter skal avlives. Selv du, men du satte kanskje komma feil med vilje for diskusjonens del?

Jeg skreiv: Det nevnes at en hund som biter "uansett er for svak for samfunnet" (red anm: i sammenhenges menes dermed at de skal avlives uansett årsakssammenheng bak bittet)

Du skreiv som svar: Jeg er enig i at hunder som biter uansett, er for svake for samfunnet.

Ler, nei komma var riktig satt. Bikkjer som biter uansett mener jeg er for svake for samfunnet. Bikkjer som biter uansett påvirkning mener jeg samfunnet bør skjermes for. Om eieren velger å gå med kort lenke, gå tur på natta, bruke grind eller hundegård etc får bli opp til eieren. Men slike bikkjer tror jeg neppe har det godt. Jeg ville ikke hatt en hund som jeg måtte ta allverdens hensyn til for at den i f eks fryktaggresjon eller aggressjon rent generelt ville bruke tennene som førstevalg. Jeg har hatt en hund med forhøyet nivå av testosteron som skulle være vaktmester for alle de andre bikkjene på kurs. Den var det slitsomt å forholde seg til og aldri mer slike hunder. Det betyr selvfølgelig ikke at hunden burde avlives men sammen med andre var det et slit å forholde seg til vaktmester-atferden. Mye av gleden ved hund forsvinner med slike hunder. Synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 265
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg ville ikke avlivet syklisten som biter hunden i beinet, stakkar Jeg tror kanskje ikke jeg ville avlivet noen av hundene i scenarioene dine *lusker seg i seng før man blir lynsjet*

Det er vel ikke bare vi som har hatt gale hunder i huset som har rett til å svare på dette? Tipper vi er nokså enige jeg, man ville vurdert situasjonen der og da, ikke som bøddel på nettet. For jeg le

For meg er et bitt et bitt med mindre hunden bare bommer på leken. Det er utgangspunktet mitt, og så får jeg vurdere nyansene hvis / når de oppstår.

Den dagen jeg tror hunden min i ett uaktsomt øyeblikk fra meg kan bite noen uten provokasjon i hverdagen. Og jeg VET at dette er en scenario som kan skje, selv om det enda ikke har skjedd. Så er det grunn nok for meg å ikke holde hunden i live.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ler, nei komma var riktig satt. Bikkjer som biter uansett mener jeg er for svake for samfunnet. Bikkjer som biter uansett påvirkning mener jeg samfunnet bør skjermes for. Om eieren velger å gå med kort lenke, gå tur på natta, bruke grind eller hundegård etc får bli opp til eieren. Men slike bikkjer tror jeg neppe har det godt. Jeg ville ikke hatt en hund som jeg måtte ta allverdens hensyn til for at den i f eks fryktaggresjon eller aggressjon rent generelt ville bruke tennene som førstevalg. Jeg har hatt en hund med forhøyet nivå av testosteron som skulle være vaktmester for alle de andre bikkjene på kurs. Den var det slitsomt å forholde seg til og aldri mer slike hunder. Det betyr selvfølgelig ikke at hunden burde avlives men sammen med andre var det et slit å forholde seg til vaktmester-atferden. Mye av gleden ved hund forsvinner med slike hunder. Synes jeg.

Så mye prat om noe ingen prater om... Du må da se med egne øyne at jeg nå to ganger har snakket om hund som biter = avlivning uansett årsak. Ingen i tråden har snakket om "hunder som biter uansett", forøvrig dårlig norsk og du holder en diskusjon med en stråmann du skapte ved å flytte ett komma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil også vite hvorfor hunden min biter, om den skulle finne på å bite. Men resultatet vil i veldig mange tilfeller bli enten avlivning eller omplassering. Men å vite hvorfor har verdi for meg som hundeeier fordi jeg har behov for svar. for å lære, for å vite om jeg kunne gjort noe anderledes for min elskede firbente venn.

I mange tilfeller vil man jo heller ikke finne en konkret grunn "Hunden er usikker" javel. Hvorfor? Er dette arv? Er det miljø? Begge deler? Har noen vært slem med den som jeg ikke vet om? Og om hunden har hatt én eneste negativ erfaring som gjør at den er blitt så nervøs at den biter i en gitt situasjon, har hunden det da bra? Er det et resultat av langtids mishandlig - kan hunden rekonvaleseres? Vil den ty til tenner igjen?

Biter hunden fordi den er syk? Flott - kan man fikse problemet? Ja? Flott - fiks og se om hunden er bra igjen. Nei? Da har ikke hunden det bra og saken er "enkel" nok.

Selv om det er få av hundene i startinnlegget jeg ville hatt selv, så betyr det ikke at jeg ville tatt hunden bak låven og skutt den, uten å prøve å finne svar.

Jeg tror ikke forskjellene på "oss" og "dere" ligger i om vi ønsker å finne en årsak og forstå hvorfor hunden biter, forskjellen ligger i hvilke årsaker og reaksjoner som er akseptablet og hvor man trekker grensen på hva man vil prøve å fikse eller ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Så mye prat om noe ingen prater om... Du må da se med egne øyne at jeg nå to ganger har snakket om hund som biter = avlivning uansett årsak. Ingen i tråden har snakket om "hunder som biter uansett", forøvrig dårlig norsk og du holder en diskusjon med en stråmann du skapte ved å flytte ett komma.

Såvidt jeg har lest har jeg vi i denne delen av tråden skrevet om hunder med "issues" og atferd utover det som normalt kan forventes av en hund. Selvfølgelig er alle eiere opptatte av hvorfor hunder reagerer som de gjør, spesielt om atferden er unormal i forhold til som kan forventes, og jeg tror at de fleste er opptatte av å legge tilrette for at hunden (og eieren) skal ha det så greit som mulig. Men for enkelte individer er man faktisk nødt til å vurdere om det er bedre å la hunden "slippe" framfor å la den leve. Jeg er enig med NKKs formulering om at hunder skal være "til glede og nytte" og jeg undrer over hvor mye glede man har dersom hunden skal skjermes for enhver påvirkning som kan utløse et bitt mot eier eller tilfeldige folk som måtte nærme seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for enkelte individer er man faktisk nødt til å vurdere om det er bedre å la hunden "slippe" framfor å la den leve. Jeg er enig med NKKs formulering om at hunder skal være "til glede og nytte" og jeg undrer over hvor mye glede man har dersom hunden skal skjermes for enhver påvirkning som kan utløse et bitt mot eier eller tilfeldige folk som måtte nærme seg.

En hund som stadig føler den er i en posisjon der den må bite, opplever vel ikke så altfor mye glede selv heller - hvilket jeg påpekte for noen sider siden, men det ble glatt oversett (jeg antar det blir det nå også, så jeg er litt usikker på hvorfor jeg gidder å påpeke det igjen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg er nysgjerrig: Hadde dere anbefalt avlivning om noen kom til dere med eksemplene i starten av tråden? Dere får en "hva skal jeg gjøre" mail. Hadde svaret vært : Avliv?

Ut i fra episodene isolert sett? Nei. Men hvor stor er sjansen for at disse hundene er 100% velfungerende og trygge for øvrig? Anbefalinger, den ene eller andre veien, må gis ut fra en helhet - ikke enkeltepisoder...

Hadde nylig en tlf. fra ei, hvor hunden i huset har bitt i forbindelse med ressursforsvar to ganger nå. De vurderer avlivning. Forståelig nok. Jeg kan ikke si hva som er rett, men velger de å beholde hunden, må de være bevisst på å ikke sette hunden i situasjoner hvor han får "et bytte" å forsvare. (ene gangen var det fisker på isen, andre gangen en katt i et bur)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Frk.Nesevis - du har sagt nettopp det. Du har sagt at hunder har med å tilpasse seg samfunnet selv, og de som biter er uønsket.

Når "vi andre" spør etter nyanser på uttalelsen "alle bitt = død" så er vi disneynaive og vet ikke hva vi snakker om.

Du får i hvert fall ikke med deg hva jeg har skrevet i denne tråden og hva jeg prøver å formidle om hva JEG mener. Jeg er ganske nyansert også ift hund, og jeg er veldig knyttet til hundene mine, og jeg har empati ovenfor både hnder og mennesker. Men der går altså en grense - både for hva man kan leve med (og nei da snakker vi ikke om ETT bitt…) og hva man kan ta ansvar for. Og man må uansett forholde seg til loven. Hunder skal ikke være til "Bry" for andre - som hunde-eier må man ta innover seg akkurat det, og om hunden har en konstitusjon som gjør at den utgjør en frykt for nabolaget, må skjermes for alle besøkende og for familiens barn, når den er så skrudd at man ikke kan dra på familieferie pga hunden DA er grensa nådd. Snakker forøvrig av erfaring…..

Jeg har uthevet noen av poengen jeg har prøvd å få frem under. Du bør for din egen del lære deg å sitere folk rett.

Nå kan man si mye rart om det jaktmiljøet/hundemiljøet jeg vokste opp i på 70-og 80-tallet. Men en ting var sikkert: en hund som bet ble avliva. Og (dessverre) fikk den gjerne juling av eieren også, etter at den hadde bitt.

Min erfaring er at nå sitter terskelen veldig langt inne hos mange, selv om hunden biter uprovosert ganske stygt. Jeg er stort sett enig i det @2ne skriver i denne tråden. Selv om verden sjelden er så avgrensa sort-hvitt som enkelttilfellene beskrives i startinnlegget. Der er ofte en forhistorie og en bredere historie rundt hvert hundebitt enn som så. Med unntak av de skrullete bikkjene som helt utav det blå bare angriper og biter. Men de er i mindretall. De fleste hunder som biter har nok en forhistorie med nervøsitet, stress osv. Som burde gitt eier en pekepinn om hvordan hodet til hunden "fungerer".

Til forskjell fra 2ne: Jeg hadde nok ikke akseptert en hund som bet meg til blods pga kloklipp. Jeg har/har hatt hunder som ikke liker kloklipp. Men de har/har hatt så godt gemytt og så mye respekt for meg at de har avfunnet seg med det likevel. Hadde de bitt meg til blods hadde det for min del handlet om gemytt mer enn kloklipp.

Hunder som sloss seg imellom er en annen kategori enn hunder som biter mennesker. Hvis man blir bitt når man prøver å skille to opphetede kamphaner (ev "høner") som blokkerer alt annet, så lærer man raskt at det finnes måter man IKKE bør gjøre det på... :drool::D

Hva er et bitt i en slik situasjon? Jeg ble "stygt bitt" under lek med en av våre egne hunder en gang som tenåring. Vi kræsja mens vi lekte og ene hjørnetanna til unghunden hekta seg fast et par cm nedenfor ene øyet mitt og rev opp en stor flenge i ansiktet mitt. Jeg måtte til sykehuset for å sy. Min mor ropte om bitt og avliving - jeg nekta - for jeg visste jo hva som hadde skjedd. Hunden ble forøvrig IKKE avlivet og levde lykkelig og uten å bite noen som helst til hun var 12 år.

Hvis nabo anmelder en slik hendelse stiller man som hunde-eier ganske svakt. Ord mot ord, og riften i ansiktet taler sitt tydelige språk.

En hund som ikke takler vanlige dagligdagse situasjoner som man må forvente at alle hunder opplever (med mindre de holdes bak lås og slå og kun tures midt på natten på øde steder) har ikke "livets rett". I mine øyne. Og da er det ikke snakk om å ha "høye forventninger" til hunder. Jeg har for min del ingen problemer med at hunder kan markere i ekstrem-situasjoner. Men det er ikke de hundene som er et problem i hverdagen. Så det er vel ikke de som diskuteres her heller - om jeg har forstått TS rett. For i startinnlegget beskrives ganske mange "vanlige" situasjoner. Hund som blir klappet på hodet. Klipping av klør. osv.

De som ikke takler det dagligdagse blir det vanskelig å skjerme. I hvert fall hvis man er en "vanlig familie" med jobb, aktiviteter og omgangskrets og naboer osv. Jeg har gjort det over mange år med EN slik hund. Og ble veldig begrenset i min livsførsel på alle områder pga den hunden. Never again.

Og vedr omplassering (ikke myntet på deg @vivere): er det moralsk rett å overlate "problemet" til andre?

Hadde min hund bitt og skadet et barn som var på besøk hos meg, så hadde jeg IKKE diskutert med pårørende. Da hadde jeg sviktet i mitt ansvar som hunde-eier i jobben med å skjerme akkurat den hunden adekvat. Og da kan jeg ikke lenger ha akkurat DEN hunden. Og en hund som har bitt, har erfart at den har oppnådd noe ved å bite - nemlig avstand. Som er er refleks hos den som blir bitt. Og har den lært at det lønner seg, vil den lettere ty til samme adferd igjen.

Utagerende hunder har ikke noe i mitt hjem å gjøre uansett….. og får man flere anmeldelser så bør det ringe en bjelle et sted…

Nettopp. Og da er nok ikke DEN hunden egnet for akkurat DEG. Og den "livsstil" du har. Sånn hypotetisk sett. For har det skjedd én gang, selv om man har jobbet for å legge alt til rette for at det ikke skal skje, kan det skje igjen. Hvilket er mitt poeng. Ikke at hunden ikke blir respektert.

Jeg tror de fleste på dette forumet respekterer hunder og de grenser de signaliserer normalt sett. Det er derfor i mine øyne ikke del av diskusjonen.

Du tar ikke poenget mitt.

Om man legger til rette og det likevel skjer, fordi barn er barn, og man kan ikke ha øyne i nakken hele tiden, så kan det lett skje igjen. Selv et nytt sted. For hunden har lært og vist en type adferd. Det dreier seg altså IKKE om å ikke ta hensyn til hundens signaler.

Og jeg personlig syns det er umoralsk å omplassere en hund som har bitt barn - og dermed overlate "problemet" og ansvaret til andre.

Å kreve av verden at den skal "lese" alle hunders subtile signaler, er å dra forventninger for langt. Folk flest forholder seg til om halen logrer eller ikke….. hundenerder er i mindretall.

Hunder må faktisk tilpasse seg det samfunnet vi lever i, og hensynet til almenhetens sikkerhet må alltid komme først. Derfor lovens bokstav også. Og hunder som biter, uansett grunn, har ingenting i "det offentlige rom" - blandt FOLK å gjøre.

Om noen ønsker å eie hunder som har dårlig gemytt/nerver/høyt stress osv, så må de gjerne det - selvfølgelig. Men de hundene må og bør holdes unna det offentlige rom. Hvilket bla betyr at man ikke kan forvente at andre skal ta hensyn til at man har en hund som ikke tåler noe. Hvilket igjen betyr at man bør gå tur osv om natten når andre sover og gatene er tomme. Og eier bør ha klart for seg at det er HUNDEN som er problemet. Ikke "alle andre".

At noen bryter loven betyr ikke at loven ikke gjelder. Også for hunde-eiere. Og hensynet til almennheten kommer ingen utenom.

Hunder som ikke kan leve fredelig i en normal hverdag med normale "belastninger" er heller ikke "evolusjonsmessig" skikket til å leve i symbiose med mennesker. Som er hva hunder gjør. Når de er normale.

Symbiose er for meg fint. To som har like stor glede (og ev nytte) av hverandre på ulike områder. Parasitter som tar mer enn de gir er ikke bra. Og en skjør hund med ustabil og uforutsigbar adferd som krever at jeg må legge om livet mitt 100 % for å unngå å muligens bli ansvarlig for at noen skades, er en parasitt jeg ikke trenger. Og som samfunnet ikke trenger eller ønsker.

Forøvrig er de fleste hunde-eiere IKKE nerder (som jeg per def mener de fleste på slike hundeforum som dette er, inkl meg selv), men vanlige folk som er svært glade i hundene sine. De har bare ikke bikket over i sin "forståelse" av hund som jeg mener mange nerder har.

Men det spillte nok ingen rolle for den som var redd bikkja eller for den syklisten som ble bitt. En utagerende hund er en utagerende hund uansett årsak og bakgrunn.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hyss???

Når mine ikke altfor godt oppdratte bikkjer finner på HYSS: da ødelegger de et stolben ev drar en halvråtten skjære inn med seg på stua og legger den i sofaen, ev spiser en av lekene til datterbarn på 10 år. De løper ikke over gata og biter naboen.... Det er i så fall ikke HYSS i mine øyne. Det er dårlig gemytt!

Nyanser??

Sent from my iPhone using Tapatalk

Kanskje tar du SUMMEN nå?? EOD for min del i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg må være svært dårlig til å lese, for jeg har enda ikke lest ett eneste innlegg fra noen som hevder at så fort en hund har brukt tenner mot et menneske eller annen hund, så må den avlives. Til tross for at det hevdes flere ganger.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som stadig føler den er i en posisjon der den må bite, opplever vel ikke så altfor mye glede selv heller - hvilket jeg påpekte for noen sider siden, men det ble glatt oversett (jeg antar det blir det nå også, så jeg er litt usikker på hvorfor jeg gidder å påpeke det igjen).

Nja, det er ikke så enkelt heller. Jeg har en slik hund, som kan finne på og bite i ganske mange situasjoner. Alt ettersom hva man kaller et bitt. Jeg tror ikke det er så mye alvor i henne, altså snakker vi ikke sår, hull eller skader utover et tannmerke eller en blåflekk i verste fall ( ihvertfall under "normale" forhold), men alikevell noe man må passe på og det er selvfølgelig en usikkerhet fra hennes side som gjør at hun føler seg tvunget til og advare.. Dog har hun det stort sett ganske fint, hun er avslappet og det er ikke mye som skal til for og skjerme henne fra mesteparten av det som stresser henne(ikke bind henne utenfor butikken, gi henne litt tid etter at det kommer besøk, skjerm henne for folk som vil hilse når vi er på tur etc). Mest stress for meg. Ser absolutt poenget ditt altså, men som med alt annet her så er det ganske nyansert, som regel. Hva er et "bitt", hva er "godkjent" grunn, hva kreves for og forhindre det, i hvilke situasjoner er det fare for det osv, det vil variere veldig fra eier til eier og hund til hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Nja, det er ikke så enkelt heller. Jeg har en slik hund, som kan finne på og bite i ganske mange situasjoner. Alt ettersom hva man kaller et bitt. Jeg tror ikke det er så mye alvor i henne, altså snakker vi ikke sår, hull eller skader utover et tannmerke eller en blåflekk i verste fall ( ihvertfall under "normale" forhold), men alikevell noe man må passe på og det er selvfølgelig en usikkerhet fra hennes side som gjør at hun føler seg tvunget til og advare..

Det kan være litt lærdom i å lese historier om nervøse hunder som ikke biter.

For en 5 - 6 år tilbake sto jeg på sidelinjen og fulgte en diskusjon om en slik hund. Med kortere og lengre avbrekk var scenariet omtrent som følger: En hundeeier hadde fått sin første omplasseringshund via et foretak. Etter en ikke altfor lang tid ba den nybakte hundeieren om råd på et forum. Hunden gikk "bananas" når den var alene hjemme og ute var den paralysert når folk kom innenfor komfortsonen dens og det samme var tilfellet med fremmede hunder. Offentlige transportmidler var utelukket av samme grunn. Med andre ord var hunden slik jeg oppfattet den et mentalt vrak. Kom folk og dyr nære trakk den seg unna, den knurret og viste tenner og alle andre former for avstandsøkende atferd, men den bet ikke.

Men selv mentale vrak skal reddes og velmenende hundeiere startet en "hjelp den stakkars hunden - gruppe". Noen personer med "snille hunder" skulle være støttekontakter og gjennomføre regelmessige samlinger for å "miljøtrene" den overengstelige hunden. Og hunden som var redd alt ble selvfølgelig ikke mindre redd når en flokk ukjente mennesker og hunder omringet og invaderte komfortsonen til hunden. Forsøket mislykkedes og hunden ble om mulig mer redd etter gruppeterapien enn den var tidligere. Men disse velmenende hundeeierne ga seg ikke med det. Nå skulle hunden få bare én støttekontakt og én hund og forholde seg til. Resultatet ble det samme.

Så ble det anbefalt at eieren skulle søke profesjonell hjelp. For å få det påtrengende nærmiljøet på avstand tok eieren ferie og flyttet til noen slektninger på landet hvor h*n skulle rehabilitere hunden slik atferdsmennesket hadde gitt anvisning om. Etter en tid gikk slektningene lei. Uenige i metoden var de også og eieren dro tilbake dit h*n kom fra. Etter ca halvannet til to år kom tilbakemeldingen om at hunden var avlivet. Den var altfor redd og tålte rett og slett ikke å leve.

Er det riktig å skjerme slike hunder for "samfunnet" sett i forhold til utsagnet om hunders egenverdi? Bør man i forhold til dyrevelferd for enhver pris holde hunder med sterke "issues" i livet på grunn av den ukrenkelige egenverdien som enkelte mener alle dyr skal ha?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det er ikke så enkelt heller. Jeg har en slik hund, som kan finne på og bite i ganske mange situasjoner. Alt ettersom hva man kaller et bitt. Jeg tror ikke det er så mye alvor i henne, altså snakker vi ikke sår, hull eller skader utover et tannmerke eller en blåflekk i verste fall ( ihvertfall under "normale" forhold), men alikevell noe man må passe på og det er selvfølgelig en usikkerhet fra hennes side som gjør at hun føler seg tvunget til og advare.. Dog har hun det stort sett ganske fint, hun er avslappet og det er ikke mye som skal til for og skjerme henne fra mesteparten av det som stresser henne(ikke bind henne utenfor butikken, gi henne litt tid etter at det kommer besøk, skjerm henne for folk som vil hilse når vi er på tur etc). Mest stress for meg. Ser absolutt poenget ditt altså, men som med alt annet her så er det ganske nyansert, som regel. Hva er et "bitt", hva er "godkjent" grunn, hva kreves for og forhindre det, i hvilke situasjoner er det fare for det osv, det vil variere veldig fra eier til eier og hund til hund.

Det er sant, det var litt unyansert. Jeg har også en usikker hund, som "heldigvis" (for meg) blir passiv fremfor å gå i forsvar, hun er jo stort sett en blid hund hun også. Men hun lever et vanskeligere liv enn hva f.eks puddelen gjør, til tross for at livene deres er så å si identiske, bare fordi at hun er usikker. Jeg vil tro at livskvaliteten hennes er dårligere enn hva det er for en hund som ikke har alle de (urealistiske) bekymringene som hun har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro at en hund som har såpass dårlig psyke at den er troende til å bite når den kan få seg unna, eller i dagligdagse situasjoner, har like vondt i livet som hunder med kroniske smerter.

Å virkelig bite sitter faktisk langt inne hos hunder. Jeg har sett rimelig voldsomme "slåsskamper" hvor ingen av hundene har fått en skramme.

En hund som velger å bite er som oftest veldig redd eller frustrert.

Det sagt har jeg hatt en hund som kom med tenna pga meninger, de er det fåtall av og det var lett å plukke av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det sagt har jeg hatt en hund som kom med tenna pga meninger, de er det fåtall av og det var lett å plukke av.

Jeg og har overtatt hunder som brukte tenna i varierende grad til ymse formål, rart det der.

Sikket helt tilfeldig at hunder kan lære seg sånt og at de endte opp hos meg Må være enkelttilfeller, hunder er jo liksom ikke kjent for å være smarte og lære seg saker og ting.

Ironivarsel hvor er du..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og har overtatt hunder som brukte tenna i varierende grad til ymse formål, rart det der.

Sikket helt tilfeldig at hunder kan lære seg sånt og at de endte opp hos meg Må være enkelttilfeller, hunder er jo liksom ikke kjent for å være smarte og lære seg saker og ting.

Ironivarsel hvor er du..

det er veldig forskjell på hvordan en hund som er redd og en hund som tøffer seg biter da. Han som tøffet seg lagde bare blåmerker, og det var mer lyd og fekting med tenner enn bitt. Han var på ingen måte farlig, bare dårlig oppdratt. Samme hund reagerte picture perfect når han fikk en toåring med trehjulssykkel over seg i mens han sov 3 uker etter ankomst. Ungen fikk trøst av bikkja, ikke bitt eller knurr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

det er veldig forskjell på hvordan en hund som er redd og en hund som tøffer seg biter da. Han som tøffet seg lagde bare blåmerker, og det var mer lyd og fekting med tenner enn bitt. Han var på ingen måte farlig, bare dårlig oppdratt. Samme hund reagerte picture perfect når han fikk en toåring med trehjulssykkel over seg i mens han sov 3 uker etter ankomst. Ungen fikk trøst av bikkja, ikke bitt eller knurr.

Tenkte ikke nødvendigvis på hunder som hverken er redd eller tøffer seg, noe jeg forøvrig lett kan se i sammenheng,.

Holde det til mine siste to erfaringer. Hannhunden som jeg fikk i 1.5 års alderen og som dengang i utgangspunktet var en god håndfull for meg syns det var veldig kjekt med tenner, problemet var jo bare at han ikke var valp lenger.40kg hormonelt monster man ikke kjenner som planter 4 poter på deg for å "valpekosebite" litt for å bli bedre kjent? Kjedelig i lengden med en hund som ikke kan klappes og som må holdes på hvilepuls for ikke ta tenna i bruk. Uansett så var nå dette lett å plukke av med litt tålmodighet. Litt verre med tispa som var i mer voksen alder når jeg fikk hun, hun hadde virkelig lært seg hjemmefra at biting var ok for å gjennomslag for sine meninger og frie vilje. Alt hun ikke var enig i, hadde lyst til eller syntes var noe kjekt som f.eks børsting og kloklipping ble enkelt løst med søte nusselige schäfertispetannebisser. smart som hun var bet hun bare hardere og hardere til hun fikk gjennomslag for meningene sine. Opplagt ett avlivningstilfelle men det var nå ganske lett å plukke av henne dette også. Det sagt så er det jo overhodet ikke noe jeg anbefaler til hvemsomhelst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte ikke nødvendigvis på hunder som hverken er redd eller tøffer seg, noe jeg forøvrig lett kan se i sammenheng,.

Holde det til mine siste to erfaringer. Hannhunden som jeg fikk i 1.5 års alderen og som dengang i utgangspunktet var en god håndfull for meg syns det var veldig kjekt med tenner, problemet var jo bare at han ikke var valp lenger.40kg hormonelt monster man ikke kjenner som planter 4 poter på deg for å "valpekosebite" litt for å bli bedre kjent? Kjedelig i lengden med en hund som ikke kan klappes og som må holdes på hvilepuls for ikke ta tenna i bruk. Uansett så var nå dette lett å plukke av med litt tålmodighet. Litt verre med tispa som var i mer voksen alder når jeg fikk hun, hun hadde virkelig lært seg hjemmefra at biting var ok for å gjennomslag for sine meninger og frie vilje. Alt hun ikke var enig i, hadde lyst til eller syntes var noe kjekt som f.eks børsting og kloklipping ble enkelt løst med søte nusselige schäfertispetannebisser. smart som hun var bet hun bare hardere og hardere til hun fikk gjennomslag for meningene sine. Opplagt ett avlivningstilfelle men det var nå ganske lett å plukke av henne dette også. Det sagt så er det jo overhodet ikke noe jeg anbefaler til hvemsomhelst.

Når du skriver dette så slår det meg hvor skummelt det er å ha en sånn hund som sistnevnte. Det at den slutter å bite DEG for å få gjennomslag for sine "ideer" betyr ikke at den ikke bruker atferden overfor andre hvis den blir satt i den situasjonen, og det kan jo skje når man minst venter det.

Men, her har det også noe å si hvor hardt hunden biter. Hvis det er snakk om "klyping" så ville jeg sett mindre mørkt på å ha en sånn hund enn om den bet til blods.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Når du skriver dette så slår det meg hvor skummelt det er å ha en sånn hund som sistnevnte. Det at den slutter å bite DEG for å få gjennomslag for sine "ideer" betyr ikke at den ikke bruker atferden overfor andre hvis den blir satt i den situasjonen, og det kan jo skje når man minst venter det.

Det som slår meg er hvor lett hunder finner ut av sånne ting, og at sånt utvikler seg med slepphendte eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

[--] Alt hun ikke var enig i, hadde lyst til eller syntes var noe kjekt som f.eks børsting og kloklipping ble enkelt løst med søte nusselige schäfertispetannebisser. smart som hun var bet hun bare hardere og hardere til hun fikk gjennomslag for meningene sine. Opplagt ett avlivningstilfelle men det var nå ganske lett å plukke av henne dette også. Det sagt så er det jo overhodet ikke noe jeg anbefaler til hvemsomhelst.

Jeg er ikke så sikker på at en hund som reagerer med biting på børsting og kloklipp eller i lignende situasjoner er et opplagt avlivingstilfelle, snarere er jeg veldig usikker på om det er slik :) De aller fleste hunder lærer på en eller annen måte at selv om de synes at slikt ikke er greit så lar de seg - etterhvert - håndtere med en viss grad av press - eller uten å bli presset i det hele tatt. Etter min mening er det ikke noe hokus-pokus med å lære de fleste hunder å akseptere det meste av det som hunden synes er ubehagelig. Hvordan det gjøres og hvor lang tid det kan ta, varierer.

Det er vel heller ingen som har skrevet at alle hunder som har "avvikende atferd" i forhold til hva som normalt kan forventes, er "avlivingsobjekter"? Etter min mening kan 99% av alle slike fungere helt greit i hverdagen dersom det legges til rette for det. Slik jeg ser det kan de aller, aller fleste hunder med "problem" fungere helt utmerket i dagliglivet, selv de med "sterke issues". Men det betinger - etter min mening - at eieren tar høyde for at hunden i enkelte situasjoner reagerer atypisk "i forhold til normalen".

Jeg har deltatt på kurs med hunder som eierne mente var så sterkt hundeaggressive at de ikke kunne være sammen med andre hunder av den grunn. Det tok instruktøren en liten time ved bruk av de andre kursdeltakerne å lære hundene å akseptere andre hunder uten å gjøre utfall mot dem. Selvsagt hadde eierne en vei å gå før hundene ble trygge i alle situasjoner men bare en liten times arbeid for en instruktør som kunne jobben sin viste at ingen av disse hundene var så atferdsmessig spesielle som eierne trodde.

Det er heller ikke denne type hunder og atferd som jeg (og muligen også @2ne ) diskuterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er heller ikke denne type hunder og atferd som jeg (og muligen også @2ne ) diskuterer.

Nei. Jeg skreiv vel det allerede på side 1 at jeg ikke ville avlivet en hund som beit meg under kloklipp (ikke de som biter i overslagshandlinger heller), men det svaret passet ikke helt inn i det "unyansert bøddel"-bildet man prøvde å tegne, så det ble nok oversett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg er ikke så sikker på at en hund som reagerer med biting på børsting og kloklipp eller i lignende situasjoner er et opplagt avlivingstilfelle, snarere er jeg veldig usikker på om det er slik :)

Jeg skrev avlivingstilfelle fordi for de fleste gjennomsnittlige hundeiere som uten erfaring med flere hunder og gjerne rasen så ville hun faktisk ha vært det. Som jeg også skrev Det sagt så er det jo overhodet ikke noe jeg anbefaler til hvemsomhelst. :)Av den enkle grunn at det var så godt innlært og over tid, hun ble 4 år når hun var her så hun hadde god erfaring som bestemt tøs. Eneste som gjorde at jeg ga henne en sjangs var også nettopp derfor, det skinte gjennom at dette var noe hun som har utviklet seg, tillært ved at hun hadde fått lov til det og erfart at virket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg avlivde min trassbiter fremfor å omplassere han til ukjente eller uerfarne når jeg ikke kunne ha han mer. Hvem som helst kunne passe han, frem til det måtte klippes klør, børstes etc. Da kunne han begynne å mene veldig mye med nye folk. Ble de redde da var ******* løs...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Guest Klematis

Jeg synes det blir gitt for lite informasjon til å kunne vurdere om noe av dette er avlivningsgrunn. I utgangspunktet ville jeg ikke avlivet ut ifra informasjonen vi får her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...