Gå til innhold
Hundesonen.no

labrador retriever eller Vorstehhund (ny som hundeier)


Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Jeg er ganske ny når det kommer til å kjøpe en hund som passer meg og min livsstil så jeg er evig takknemlig for at jeg ble anbefalt dette forumet.

Jeg har står mellom 2 hunderaser og velge mellom som jeg vurderer og kjøpe. Det står mellom labrador retriever eller Vorstehhund som overskriften sier. Jeg har lest opp og ned om begge rasene men jeg føler ikke at jeg blir noe mer klokere om dem.

her er litt om meg:

Jeg er en student på 21 år som ennå bor hjemme (men skal flytte for meg selv derfor så ønsker jeg å bo hjemme i begynnelsen når jeg får hunden), vi har en gammel katt på 13 år. Jeg er oppvokst med hund ettersom mormoren min hadde hund så er ikke helt ukjent med hund. jeg liker og gå turer men jeg går ikke på jakt noe som jeg vet at vorstehhund blir brukt til. I begynnelsen så har jeg tenkt å vær hjemme med hunden og skal ta et år fri fra skolen mens jeg jobber.

Tror dere at det er mulig kjøpe en vorstehhund for det om jeg ikke går på jakt? som dere kanskje skjønner så heller jeg mot vorstehhund men vil ikke velge feil viss det skulle vise seg senere at jeg velger feil hund til min livsstil.

Grunnen til at jeg vurderer vorstehhund er fordi besteforeldrene mine hadde en, så jeg er kjent med den. Men de gikk og på jakt med den.

Grunnen til at jeg vurderer Labrador er en av de hundene som jeg alltid har likt, de virker rolige og lydige.

Det som er viktig for meg når det kommer til å kjøpe en hunden er at jeg ikke har tenkt og bruke den til noe sport eller noe lignende. Jeg har tenkt å bruke den til hverdagslige ting. Ta den med på fjellturer, løpetur osv. Jeg har ikke tenkt på å ha den så mye løst etter som at jeg bor i en stor by men det er en skog som ligger rett i nærheten av der jeg bor men er båndtvang om sommeren men ja når jeg går på fjellturer hadde det vært fint at hunden kan gå løs. Jeg hadde tenkt og gå tur med den 4 - 5 ganger eller 3 - 4 ganger om dagen, kommer ann på hvor lange turene er.

Tusen takk for svar og hjelp.

Guest Bølla
Skrevet

En vorstehhund har det best om den faktisk blir brukt til det den er avlet opp til.

Det høres ut som om en labrador passer livsstilen din litt bedre. Det er et nokså stort ansvar å ha hund alene og det tar mye mer tid enn hva man kanskje ser for seg i kombinasjon med full skole eller jobb.

Skrevet

Bare husk at ingen hunder kommer ferdig lydige. Selv om labrador er blant de enklere å trene så krever det litt jobb i starten å lære hunden å komme på innkalling, legge seg inne når man får besøk, og være alene, osv.

Skrevet

To vidt forskjellige raser, og selv om jeg syns at man burde bruke en fuglehund til jakt så tror jeg at en vorstehhund absolutt kan bli fornøyd om den får mye aktivisering.

Selv ser jeg på labradoren som en relativt ukomplisert rase. Hannhundene kan være litt hormonelle i puberteten, men generelt veldig enkle å trene og passer ekstremt godt som familiehunder som allikevel blir med på alt.

Min aller første egne hund var en labrador, og hun har jeg enda. Jeg er veldig glad for at min første hund ble nettopp denne rasen, fordi de stort sett er mentalt nok sterke til å tåle mye "nybegynnerfeil", de kan brukes til alt om du ikke har ambisjoner om verdenseliten og de går stort sett godt overens med andre hunder - og hvert fall mennesker.

Vorstehhunder KAN være svært krevende, og jeg vil ikke anbefale rasen til hvem som helst. De må brukes mye for å bli avbalanserte hunder, de har naturlig stor radius, og de er stort sett vanskeligere å trene enn en labrador (om du er interessert i for eksempel lydighet). De fleste vorstehhunder er sosiale, trygge og relativt friske hunder, men det som også er verdt å merke seg er at de er relativt høyt oppe på listen over raser som sliter med separasjonsangst. Det ville jeg ha lagt stor vekt på ved valg av valp og foreldredyr :)

De er begge fantastiske raser, men jeg mener at vorstehhunder er mer for den spesielt aktive hundeeier og da aller helst for aktive jegere.

  • Like 3
Skrevet

For meg høres det ut som en labrador passer deg bedre, enn vorsteh.

Jeg har vokst opp med langhåret vorstehhund og labrador (over to forskjellige perioder), og vorstehhunden krevde mye aktivisering (han var fornøyd etter 2-3 mil i 40 km/t..) og synes virkelig at de burde brukes til jakt - da de har et stort jaktinstinkt.

Ingen labrador kommer ferdig dresserte, men om man legger inn masse arbeid i starten kan man få hunden man akkurat ønsker seg! (såklart ikke helt bokstavlig ment). Mens vorstehhunden alltid vil ha jaktinstinktet - de kan finne på å stikke etter et rådyr/hare/naboens katt/grevling/etc, og "forsvinne" - da de kan jobbe med stor radius.

Om du ikke er over gjennomsnittet aktiv og jakter, er nok ikke vorstehhunden den perfekte "match".

Så jeg hadde holdt en knapp på labradoren - som er en allsidig hund! :-)

Skrevet

Jeg syns lite om å ha jakthund om man ikke skal jakte med den. Joda de ville nok klart seg utmerket med nok mosjon, men når en ser hvor glade de er når de jakter så ja.

Syns heller labradoren høres bedre ut ja :)

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Siden jeg har hatt flatcouted retriever x 2 og strihåret vorstehhund x 2 korthåret vorstehhund x1 og har vært igjennom det å kjøpe hund for en i sansynerligvis din aldersgruppe så ville jeg satset på labradoren.

Hvorfor? Jo fordi den tåler mer av nybegynnerfel uten de store utslagene. Den bjeffer sikekrt når det kommer folk men det er gjerne for å fortelle dem at jippi det kommer folk som kan kose. Den er som poteten kan brukes til mangt. Siden du ikke skal bruke den til mer enn kos og hygge og aktivt liv.

Skrevet

Labradoren min bjeffer ikke, en skjit :P Som en tyst bundle of joy! :)

Husk forøvrig at labradoren blir rolig og lydig med arbeid - den kommer ikke ferdigprogrammert (gjør ikke noen hunder da :P Men border collie og labrador virker jo å noen ganger gi folk inntrykket av en awesome hund automatisk :P )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...