Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har ei tipse på snart 4 år. I det siste har hunden blitt veldig nervøs av visse lyder, spesielt som: Uvær, is tapper som detter ned fra taket, og andre lyder som kan oppstå i hjemmet. Dette er lyder som ikke er ukjent, da vi har bodd her i noen år nå. De siste dagene har det oppstått episoder der hun kommer seg inn på soverommet(hun sover i stuen) ved da å lukke opp døren selv, hun er da redd for en lyd som har oppstått(Snø fra taket smelter i solen nå). Hun stresser når hun hører lyder, vil bare være nær oss hele tiden. Det har heller ikke skjedd noe spesiellt, men adferden har bare blitt verre virker det som. Vi har heller aldri oppmuntret henne, prøvd å si minst mulig. Slik at hun skal forstå at dette er normalt.

Noen som har opplevd noe lignende? Rasen er forresten Nova Scotia Duck Tolling Retriver, jeg vet at nervøsitet er nokså utbredt blant rasen.

Guest lijenta
Skrevet

Med plutselig adferdsendringer på voksen hund hadde jeg startet hos vetrinær med en sjekk av dyret

Edi: Løpetiden hvor i sykussen er hun der?

Skrevet

For det første ville jeg sjekket ut om det kan være noe fysisk. Men siden du har toller og jeg er full av fordommer (ja, har hatt toller og min datter har en enda), så heller jeg mot at hun faktisk er redd. Det er jo fint at hun tyr til dere og ikke ligger og skjelver i en krok. Da er på en måte halve jobben gjort. Jeg ville latt henne komme opp i sengen, jeg da. Ikke klappe og trøste, men bekrefte at hun kan søke trygghet hos deg. Du kan jo tenke deg hvor redd man blir når man samtidig får beskjed om å "hamle opp med fiendene" aldeles alene. Ellers ville jeg ikke laget noe nummer av det. Friker hun ut over ting du kan kontrollere, som f.eks en søplesekk som blafrer i vinden, ville jeg har vært kul og gått bort og tatt på sekken. Ikke tving henne til å bli med lengre bort enn båndet tvinger henne, men du kan jo være himla glad for å få hilse på Søplesekk Skumlesen. Er sekken der på returen, skal du se at hun våger seg nærmere når du går bort for å si takk for sist. De fleste hundediller syns jeg bare man skal ignorere og la passere. Disse dumme tollerne derimot, har det jo med å klare å bygge skikkelige fobier mot de merkeligste ting, så mitt råd er å forebygge dette ved å utsette henne for det hun er redd for, men samtidig la henne stå bak deg. Du skal være hennes klippe, ikke sant. Så når du tør, så tør nok hun etterhvert, også. Bare hun ikke føler seg presset. Ja og som sagt, ville jeg ikke latt henne være alene i situasjoner du vet hun kan komme til å bli redd. Da kan hun begynne å tenke selv og det vil vi ikke. Lykke til :)

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar! Løpetid har hun hatt for et par måneder siden, så tviler på at det er det. Jeg tror heller ikke det er noe fysisk, hun har alltid vært skeptisk. Men de seneste årene startet med bjeffing på lyder ol. for må vell prøve å utsette henne for disse lydene og prøve å få henne til å slappe av. Vi kan jo ikke alltid være hjemme å passe på at snø ikke smelter ? får kanskje prøve ut apatil! Men jeg tror også det er en toller ting ?

Skrevet

Adferden blir vel gjerne forsterket av at hun antakelig kan være innbilt drektig. Det stemmer i så fall med at hun hadde løpetid for et par mnd siden.

Skrevet

Takk for svar! Løpetid har hun hatt for et par måneder siden, så tviler på at det er det. Jeg tror heller ikke det er noe fysisk, hun har alltid vært skeptisk. Men de seneste årene startet med bjeffing på lyder ol. for må vell prøve å utsette henne for disse lydene og prøve å få henne til å slappe av. Vi kan jo ikke alltid være hjemme å passe på at snø ikke smelter får kanskje prøve ut apatil! Men jeg tror også det er en toller ting

Kan ikke en i huset gå tur med hunden mens en annen fjerner snø på taket? Så er det eliminert ihvertfall.

Skrevet

Prøvde å se om hun kanskje evt. produserte melk, men ingenting der. Hun virker også rolig på kvelden, det er heller ikke så mye snø igjen på taket(Puh).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...