Gå til innhold
Hundesonen.no

Superdachsen Deica


SuperDachs
 Share

Recommended Posts

Deica kom til verden 14. oktober 2012 i Salhus utenfor Bergen. Fra den dagen hun ble født visste vi at hun skulle få komme hjem til oss, hun var eneste valpen i kullet etter som søsteren døde en dag gammel.
Tiden før vi endelig kunne dra å hente henne var lang, det føltes som en hel evighet, godt at oppdretter daglig oppdaterte bloggen med bilder av den lille prinsessen.
7. desember 2012 var en stor dag, etter et halvt år uten var det endelig hund i hus igjen.

Som valp var hun enkel å ha med å gjøre, hun ble fort stueren, hun var lettlært og ikke minst veldig stille av seg.Jeg hadde henne med meg på skolen hver torsdag fra midten av desember og til slutten av juli, på skolen lærte hun lydighet og da jeg gikk ut av VG2 hadde jeg en liten dachsevalp som kunne nesten alle øvelsene til klasse 1 lydighet.

Når hun var litt over et år startet vi sportrening, med litt hjelp av morfar helt i begynnelsen, dette ble fort favorittaktiviteten hennes. Det ble til at vi trente spor minst en gang i uken og gjerne mer.

Så den 30.03.14 var vi klar for vår første sporprøve, vi trengte bare en 3. premie og hadde ingen forhåpninger om noe mer da vi startet. Jeg, mamma og mormor sto bare å måpte da dommeren kunne fortelle at hun hadde gått helt perfekt og at hun fikk 1. premie og HP

og i dag(08.04.14) klarte hun det jammen igjen, 1. premie og HP med mamma som fører, mamma som aldri har gått spor med Deica før, ikke en gang sett Deica gå spor.

Deica er en fantastisk hund og jeg elsker henne mer enn noe annet :wub:

o7rt6e.jpg
Dagen vi hentet henne <3

347ac9c.jpg
Hun har forandret seg veldig, dette bildet er ca en måned gammelt

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Tenkte jeg kanskje skule oppdatere? Deicaen har storkost seg i sommer, hun elsker å bade, så vi har utnyttet varme dager til å bade i elven og vannet. Hun syntest det er kjempe stas att vi kaster pinne til henne og pinnen skal selvfølgelig bæres helt hjem!

Her er noen bilder fra slutten av Juni, like etter dette reiste jeg på ferie i en måned så det har ikke blitt så mange bilder etter det.

10501608_10203157954941260_4712907634458
Hun må alltid ha en liten pep talk med seg selv før hun våger seg uti vannet

10351515_10203157966141540_2757237753803

10351312_10203157968221592_6282675736691
Hun minner meg av og til litt om en oter der hun svømmer

10491073_10203157977461823_8275854425397

10410226_10203157969861633_4915999860841
Vakre Deicusen min

10372590_10203157998262343_9124696732636
Har du tenkt å kaste den pinnen snart eller?

10458746_10203158007542575_8078170167597
Juhu!

10464154_10203158013622727_6655900963063
På tide å nappe pels? Neeh... la det gro.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
    • Kondolerer❤️💔 Er vondt å miste sin beste venn🌸
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...