Gå til innhold
Hundesonen.no

Newfoundslandhund, Berner Sennenhund, ST.Bernardshund, Leonberger


Recommended Posts

Skrevet

Hva er forskjellen mellom newfoundlandshund, berner sennenhund, st.bernardshund og leonberger? Hveremåte? Bruksområde? Gemytt? Fordeler/ulemper osv. Vet det er stor forskjell mellom individer i samme rase, men sånn "gjennomsnittlig"?

Skrevet

Ingen som vet? Hvem er det som sikler/sikler ikke?

Det er bare å finne frem tørkerullen hvis du har lyst på sankt bernardshund eller newfoundlandshund. :P

Skrevet

Fordi det er individuelle forskjeller, kan du få en sikler i alle de fire rasene.

Men om en tar utgangspunkt i rasebeskrivelse og idealrepresentanten, skal ikke berner og leonberger sikle, fordi deres lepper skal være strammere og mer tilliggende, mens nuffe og i enda større grad st. bernhardshund tillater åpnere og mer lepper - jo mer lepper, jo mer sikkel.

Jeg har akkurat nå to bernere, hvor en sikler og en ikke sikler. Men om jeg ser samlet på de 13 bernerne vi har hatt, har vi hatt bare én sikler. Fordi de har hatt korrekte lepper.

Da tar jeg ikke høyde for drypping av væske når det er mat i omløp, da tenker jeg på sikkel som seige remser av... sikkel.

Angående bruksområder, så er alle fire rasene i dag primært familiehunder, men historisk sett har de jo hatt ulike oppgaver.

Det nærmeste en kommer en offisiell brukshund vil jeg si er nuffen, i den forstand at det finnes en egen hundesport for rasen - vannprøver, med organiserte treninger, konkurranser og titler. Leonberger har også tilgang til å være med på dette, men det er en sport dominert av nuffer.

Når det er sagt, er alle fire raser kjent for å være poteter, altså allroundhunder som kan aktiveres innenfor de fleste grener ut fra sine premisser - men om du ønsker en konkurransehund, er det forskjeller å ta hensyn til.

Jeg personlig mener berneren er mest egnet, da den etter min erfaring generelt er lettere, mer mobil, har større samarbeidslyst og -evne, og hakket mer arbeidsglede. Det er flere som har konkurrert i lydighet med berner med gode resultat, i Sverige er det et større viltspormiljø i rasen (halvsøstra til min yngste var viltsporchampion før fylte året), de liker å gå spor, og har et bredt spekter av hva de kan brukes til - tradisjonelt i historisk perspektiv var det også opprinnelig en gårdshund med varierte arbeidsoppgaver.

Men det er st. bernhardshunder som har konkurrert i agility, det er nuffer som går i høye lydighetsklasser, det er leonbergere som har blitt viltsporchampioner, og det er vel også en leonberger som har konkurrert i høyeste klasse i bruks. Dette er selvfølgelig unntak eid av dedikerte mennesker som har trent riktig og hatt tålmodighet, og sier ikke noe generelt om noen av de fire rasene.

Men mitt inntrykk er at en får litt mer i en berner, i hvert fall fra de rette linjene. Mer intensitet, mer sprut, mer stamina, mer våkenhet og initiativ. Det er flere bernere som brukes i det synlige, offentlige hundebildet, men det er riktignok også en rase med høyere registreringstall.

Jeg kjenner greit til nuffe og st. bernhardshund, leonberger ikke like godt. Men alle raseklubber skal utarbeide rasespesifikk avlsstrategi, så der skal det framgå utfordringer og satsninger både for helse, mentalitet, eksteriør og bruksegenskaper - du vil nok lære mye ved å kontakte raseklubbene for å få RAS-dokument om du ikke finner dem på nett.

  • Like 2
Skrevet

Bra og informativt innlegg, SFX, men jeg ville trodd Leonbergeren var den minste og letteste av de rasene?

Høydemessig så er dette hva standardene sier:

Sankt bernardshund:

Hannhunder: min 70 cm, maks 90 cm

Tisper: min 65 cm, maks 80 cm

Newfoundlandshund:

Hannhunder: gjennomsnittshøyde 71 cm
Tisper: gjennomsnittshøyde 66 cm

Leonberger:

Hannhunder: 72-80 cm, idealmål 76 cm
Tisper: 65-75 cm, idealmål 70 cm
Berner sennenhund:
Hannhunder: 64-70 cm, idealmål 66-68 cm
Tisper: 58-66 cm, idealmål 60-63 cm
Skrevet

Hva med Landseer og sikling ol.?

"Many kennel clubs consider the Landseer to be simply a black-and-white variant of the Newfoundland." Så regner med du finner tilsvarende sikling på den som på Newfoundland.

Om du velger store bamsehunder, med store lepper, eller andre raser med hengelepper, så er det en viss sannsynlighet for at det blir noe sikling uansett. Så da får du vurdere for og imot. Prøv å finne ut hvilke andre egenskaper du vil ha i en hund, annet enn bamseutseende og at den ikke skal sikle. Om det er totalt utelukket med siklehund, så er det vel best å kikke i litt andre retninger :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er grosser schweiser sennenhund i forhold til disse da?

Er det bare sikling du lurer på, eller andre ting? Hva ser du etter i en hund, skal du bruke den til noe, hva kan du gi den? Hvis du spør litt mer konkret, er det enklere å svare :)

Guest Bølla
Skrevet

Er det bare sikling du lurer på, eller andre ting? Hva ser du etter i en hund, skal du bruke den til noe, hva kan du gi den? Hvis du spør litt mer konkret, er det enklere å svare :)

Det samme som i åpningsinnlegget til TS, bare om grosser schweiser sennenhund :)

Jeg har jo sett og møtt dem mange ganger, men jeg har til gode å høre inngående erfaringer fra noen som hatt noen av dem.

Jeg synes personlig det er flotte og majestetiske hunder, og ingen av de jeg har møtt har slått meg som "vanskelige" hunder, selv om eiere kanskje ville vært uenig med meg. Litt mer futt i enn berner sennen dog?

Skrevet

Grossern sikler ikke, for de har også ganske stramme lepper uten mye hud.

Det er jo en rase som faktisk krever ganske mye fysisk aktivitet. De er vel originalt avlet for trekning av vogner o.l.. Det er ikke en slapp, stor kosehund som alltid passer som familiehund. Man skal være rimelig aktiv. Grossern er ikke i nærheten av samme gode familiehunden som Berner, Leonberger og St. Berner.

I tillegg har de samkjønnsaggresjon fra *******. Vår var grusom. Han tålte absolutt ikke trynet på andre hanner. Og han gikk ikke alltid like overens med tisper heller.

Skrevet

Det samme som i åpningsinnlegget til TS, bare om grosser schweiser sennenhund :)

Jeg har jo sett og møtt dem mange ganger, men jeg har til gode å høre inngående erfaringer fra noen som hatt noen av dem.

Jeg synes personlig det er flotte og majestetiske hunder, og ingen av de jeg har møtt har slått meg som "vanskelige" hunder, selv om eiere kanskje ville vært uenig med meg. Litt mer futt i enn berner sennen dog?

Ops, trodde du var TS :)

Skrevet

Jeg synes personlig det er flotte og majestetiske hunder, og ingen av de jeg har møtt har slått meg som "vanskelige" hunder, selv om eiere kanskje ville vært uenig med meg. Litt mer futt i enn berner sennen dog?

De er fantastisk vakre og majestetiske hunder. Absolutt! Men gud, det er en vanskelig rase. Det er en utpreget vokterhund, så det er mye bjeffing.

Vår var utrolig sosial og kosete, men vi ga han tilbake til oppdretter etter to år fordi foreldrene mine så at den rasen ikke passet inn i barnefamilie. Vennene til både søsknene mine og mine egne venner turte ikke komme på besøk. De var redd fordi han var så stor og fordi han bjeffet så mye. Og jeg skjønner det godt. Det er en stor og tung hund, og den kan virke farlig.

RED: Følte for å legge til at jeg var med på en helgetur med raseklubben for mange år siden. Da var det jo mange Grossere på samme sted, og det gikk jo greit, men vi måtte planlegge hvem som gikk foran og hvem som gikk bak, fordi det var noen som absolutt ikke tålte trynet på hverandre. Så man måtte tilrettelegge det mer enn det man må med diverse andre raser. Og vi kunne jo ikke slippe dem løs for å få løpe fra seg.

Guest Bølla
Skrevet

Grossern sikler ikke, for de har også ganske stramme lepper uten mye hud.

Det er jo en rase som faktisk krever ganske mye fysisk aktivitet. De er vel originalt avlet for trekning av vogner o.l.. Det er ikke en slapp, stor kosehund som alltid passer som familiehund. Man skal være rimelig aktiv. Grossern er ikke i nærheten av samme gode familiehunden som Berner, Leonberger og St. Berner.

I tillegg har de samkjønnsaggresjon fra *******. Vår var grusom. Han tålte absolutt ikke trynet på andre hanner. Og han gikk ikke alltid like overens med tisper heller.

Ang samkjønnsaggresjon, er dette basert på den ene hunden familien din hadde eller er det et avlsbelastet problem hos hele rasen?

De er fantastisk vakre og majestetiske hunder. Absolutt! Men gud, det er en vanskelig rase. Det er en utpreget vokterhund, så det er mye bjeffing.

Vår var utrolig sosial og kosete, men vi ga han tilbake til oppdretter etter to år fordi foreldrene mine så at den rasen ikke passet inn i barnefamilie. Vennene til både søsknene mine og mine egne venner turte ikke komme på besøk. De var redd fordi han var så stor og fordi han bjeffet så mye. Og jeg skjønner det godt. Det er en stor og tung hund, og den kan virke farlig.

Som utpreget familiehund fungerer de nok ikke, og der har vi to andre hunder som gjerne tar støyten.. De krever sitt, men jeg elsker aktive hunder som ønsker å jobbe. Jeg har begynt å undersøke litt iforhold til hvilken type hund som passer best som vakthund på gård, men det er naturligvis ikke bare det den skal fungere som, alternativet er jo en type spisshund eller rhodesian ridgeback.

Bjeffing trenger ikke heller ikke å være et raseproblem, det er forskjell på om den varsler eller kjedsomhetsbjeffer. Men på en stor tomt vil jeg jo absolutt ha en god varsler, ikke en labrador som undersøker om det er noe snop å få eller en molosser som finner det lurest å sove i solsteiken ;-)

Skrevet

Ang samkjønnsaggresjon, er dette basert på den ene hunden familien din hadde eller er det et avlsbelastet problem hos hele rasen?

Det er helt klart et raseproblem. Som sagt så kjente jeg flere som jeg også var på tur med, så det var ikke bare basert på den ene. Tispene har heldigvis ikke et like stort problem som hannene.
Guest Bølla
Skrevet

Det er helt klart et raseproblem. Som sagt så kjente jeg flere som jeg også var på tur med, så det var ikke bare basert på den ene. Tispene har heldigvis ikke et like stort problem som hannene.

Ok, takk for info. Da tror jeg at jeg legger dette i skuffen inntil videre.

Utenfor tema, men det er jo besynderlig at man forfekter at rasen er så "frisk" selv om man etter sigende skal ha slike gemyttproblemer. Gemytt OG helse skal jo være førende i all avl, ansvarlige oppdrettere bør ikke avle på hunder som sliter med f eks dette.

Kjenner jeg meg selv rett ender man vel opp med 20 labbiser da. Og et sprengt matbudsjett.

Skrevet

"Many kennel clubs consider the Landseer to be simply a black-and-white variant of the Newfoundland." Så regner med du finner tilsvarende sikling på den som på Newfoundland.

Om du velger store bamsehunder, med store lepper, eller andre raser med hengelepper, så er det en viss sannsynlighet for at det blir noe sikling uansett. Så da får du vurdere for og imot. Prøv å finne ut hvilke andre egenskaper du vil ha i en hund, annet enn bamseutseende og at den ikke skal sikle. Om det er totalt utelukket med siklehund, så er det vel best å kikke i litt andre retninger :)

At landseer er en svart og hvit nuffe er fullstendig feil. Det er to, rimelig ulike raser pr i dag. Det finnes også svarte og hvite nuffer som faktisk er svarte og hvite nuffer, og ikke landseere :)
  • Like 2
Skrevet

At landseer er en svart og hvit nuffe er fullstendig feil. Det er to, rimelig ulike raser pr i dag. Det finnes også svarte og hvite nuffer som faktisk er svarte og hvite nuffer, og ikke landseere :)

Jeg har ikke skrevet at den er det, men at den regnes som det i en del kennelklubber. Det er en egen rase hos NKK (FCI), men hos for eksempel The Kennel Club regnes den som en del av Newfoundland rasen. Det gjelder også hos AKC og CKC.

Poenget var bare å få med at siklingen antageligvis er tilnærmet lik på begge rasene. :)

Skrevet

Jeg har ikke skrevet at den er det, men at den regnes som det i en del kennelklubber. Det er en egen rase hos NKK (FCI), men hos for eksempel The Kennel Club regnes den som en del av Newfoundland rasen. Det gjelder også hos AKC og CKC.

Poenget var bare å få med at siklingen antageligvis er tilnærmet lik på begge rasene. :)

Ja, og poenget mitt er at her i Norge er de to rasene ganske ulike. Også når det kommer til utforming av hode og lepper.

http://3.bp.blogspot.com/-HEsv18_6ero/UKfHn039YiI/AAAAAAAAAlg/jfQ-PFaf2H8/s1600/landseer-11.jpg

http://gvammen.net/emm/sommer08-1/knotthund.jpg

Skrevet

Ja, og poenget mitt er at her i Norge er de to rasene ganske ulike. Også når det kommer til utforming av hode og lepper.

http://3.bp.blogspot.com/-HEsv18_6ero/UKfHn039YiI/AAAAAAAAAlg/jfQ-PFaf2H8/s1600/landseer-11.jpg

http://gvammen.net/emm/sommer08-1/knotthund.jpg

Jeg ser forskjellen ja, den var større enn jeg trodde. Ser en del av de jeg først fikk opp når jeg søkte på rasenavnet er hva vi i norge ser på som nuffer.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...