Gå til innhold
Hundesonen.no

Newfoundslandhund, Berner Sennenhund, ST.Bernardshund, Leonberger


Recommended Posts

Skrevet

Hva er forskjellen mellom newfoundlandshund, berner sennenhund, st.bernardshund og leonberger? Hveremåte? Bruksområde? Gemytt? Fordeler/ulemper osv. Vet det er stor forskjell mellom individer i samme rase, men sånn "gjennomsnittlig"?

Skrevet

Ingen som vet? Hvem er det som sikler/sikler ikke?

Det er bare å finne frem tørkerullen hvis du har lyst på sankt bernardshund eller newfoundlandshund. :P

Skrevet

Fordi det er individuelle forskjeller, kan du få en sikler i alle de fire rasene.

Men om en tar utgangspunkt i rasebeskrivelse og idealrepresentanten, skal ikke berner og leonberger sikle, fordi deres lepper skal være strammere og mer tilliggende, mens nuffe og i enda større grad st. bernhardshund tillater åpnere og mer lepper - jo mer lepper, jo mer sikkel.

Jeg har akkurat nå to bernere, hvor en sikler og en ikke sikler. Men om jeg ser samlet på de 13 bernerne vi har hatt, har vi hatt bare én sikler. Fordi de har hatt korrekte lepper.

Da tar jeg ikke høyde for drypping av væske når det er mat i omløp, da tenker jeg på sikkel som seige remser av... sikkel.

Angående bruksområder, så er alle fire rasene i dag primært familiehunder, men historisk sett har de jo hatt ulike oppgaver.

Det nærmeste en kommer en offisiell brukshund vil jeg si er nuffen, i den forstand at det finnes en egen hundesport for rasen - vannprøver, med organiserte treninger, konkurranser og titler. Leonberger har også tilgang til å være med på dette, men det er en sport dominert av nuffer.

Når det er sagt, er alle fire raser kjent for å være poteter, altså allroundhunder som kan aktiveres innenfor de fleste grener ut fra sine premisser - men om du ønsker en konkurransehund, er det forskjeller å ta hensyn til.

Jeg personlig mener berneren er mest egnet, da den etter min erfaring generelt er lettere, mer mobil, har større samarbeidslyst og -evne, og hakket mer arbeidsglede. Det er flere som har konkurrert i lydighet med berner med gode resultat, i Sverige er det et større viltspormiljø i rasen (halvsøstra til min yngste var viltsporchampion før fylte året), de liker å gå spor, og har et bredt spekter av hva de kan brukes til - tradisjonelt i historisk perspektiv var det også opprinnelig en gårdshund med varierte arbeidsoppgaver.

Men det er st. bernhardshunder som har konkurrert i agility, det er nuffer som går i høye lydighetsklasser, det er leonbergere som har blitt viltsporchampioner, og det er vel også en leonberger som har konkurrert i høyeste klasse i bruks. Dette er selvfølgelig unntak eid av dedikerte mennesker som har trent riktig og hatt tålmodighet, og sier ikke noe generelt om noen av de fire rasene.

Men mitt inntrykk er at en får litt mer i en berner, i hvert fall fra de rette linjene. Mer intensitet, mer sprut, mer stamina, mer våkenhet og initiativ. Det er flere bernere som brukes i det synlige, offentlige hundebildet, men det er riktignok også en rase med høyere registreringstall.

Jeg kjenner greit til nuffe og st. bernhardshund, leonberger ikke like godt. Men alle raseklubber skal utarbeide rasespesifikk avlsstrategi, så der skal det framgå utfordringer og satsninger både for helse, mentalitet, eksteriør og bruksegenskaper - du vil nok lære mye ved å kontakte raseklubbene for å få RAS-dokument om du ikke finner dem på nett.

  • Like 2
Skrevet

Bra og informativt innlegg, SFX, men jeg ville trodd Leonbergeren var den minste og letteste av de rasene?

Høydemessig så er dette hva standardene sier:

Sankt bernardshund:

Hannhunder: min 70 cm, maks 90 cm

Tisper: min 65 cm, maks 80 cm

Newfoundlandshund:

Hannhunder: gjennomsnittshøyde 71 cm
Tisper: gjennomsnittshøyde 66 cm

Leonberger:

Hannhunder: 72-80 cm, idealmål 76 cm
Tisper: 65-75 cm, idealmål 70 cm
Berner sennenhund:
Hannhunder: 64-70 cm, idealmål 66-68 cm
Tisper: 58-66 cm, idealmål 60-63 cm
Skrevet

Hva med Landseer og sikling ol.?

"Many kennel clubs consider the Landseer to be simply a black-and-white variant of the Newfoundland." Så regner med du finner tilsvarende sikling på den som på Newfoundland.

Om du velger store bamsehunder, med store lepper, eller andre raser med hengelepper, så er det en viss sannsynlighet for at det blir noe sikling uansett. Så da får du vurdere for og imot. Prøv å finne ut hvilke andre egenskaper du vil ha i en hund, annet enn bamseutseende og at den ikke skal sikle. Om det er totalt utelukket med siklehund, så er det vel best å kikke i litt andre retninger :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er grosser schweiser sennenhund i forhold til disse da?

Er det bare sikling du lurer på, eller andre ting? Hva ser du etter i en hund, skal du bruke den til noe, hva kan du gi den? Hvis du spør litt mer konkret, er det enklere å svare :)

Guest Bølla
Skrevet

Er det bare sikling du lurer på, eller andre ting? Hva ser du etter i en hund, skal du bruke den til noe, hva kan du gi den? Hvis du spør litt mer konkret, er det enklere å svare :)

Det samme som i åpningsinnlegget til TS, bare om grosser schweiser sennenhund :)

Jeg har jo sett og møtt dem mange ganger, men jeg har til gode å høre inngående erfaringer fra noen som hatt noen av dem.

Jeg synes personlig det er flotte og majestetiske hunder, og ingen av de jeg har møtt har slått meg som "vanskelige" hunder, selv om eiere kanskje ville vært uenig med meg. Litt mer futt i enn berner sennen dog?

Skrevet

Grossern sikler ikke, for de har også ganske stramme lepper uten mye hud.

Det er jo en rase som faktisk krever ganske mye fysisk aktivitet. De er vel originalt avlet for trekning av vogner o.l.. Det er ikke en slapp, stor kosehund som alltid passer som familiehund. Man skal være rimelig aktiv. Grossern er ikke i nærheten av samme gode familiehunden som Berner, Leonberger og St. Berner.

I tillegg har de samkjønnsaggresjon fra *******. Vår var grusom. Han tålte absolutt ikke trynet på andre hanner. Og han gikk ikke alltid like overens med tisper heller.

Skrevet

Det samme som i åpningsinnlegget til TS, bare om grosser schweiser sennenhund :)

Jeg har jo sett og møtt dem mange ganger, men jeg har til gode å høre inngående erfaringer fra noen som hatt noen av dem.

Jeg synes personlig det er flotte og majestetiske hunder, og ingen av de jeg har møtt har slått meg som "vanskelige" hunder, selv om eiere kanskje ville vært uenig med meg. Litt mer futt i enn berner sennen dog?

Ops, trodde du var TS :)

Skrevet

Jeg synes personlig det er flotte og majestetiske hunder, og ingen av de jeg har møtt har slått meg som "vanskelige" hunder, selv om eiere kanskje ville vært uenig med meg. Litt mer futt i enn berner sennen dog?

De er fantastisk vakre og majestetiske hunder. Absolutt! Men gud, det er en vanskelig rase. Det er en utpreget vokterhund, så det er mye bjeffing.

Vår var utrolig sosial og kosete, men vi ga han tilbake til oppdretter etter to år fordi foreldrene mine så at den rasen ikke passet inn i barnefamilie. Vennene til både søsknene mine og mine egne venner turte ikke komme på besøk. De var redd fordi han var så stor og fordi han bjeffet så mye. Og jeg skjønner det godt. Det er en stor og tung hund, og den kan virke farlig.

RED: Følte for å legge til at jeg var med på en helgetur med raseklubben for mange år siden. Da var det jo mange Grossere på samme sted, og det gikk jo greit, men vi måtte planlegge hvem som gikk foran og hvem som gikk bak, fordi det var noen som absolutt ikke tålte trynet på hverandre. Så man måtte tilrettelegge det mer enn det man må med diverse andre raser. Og vi kunne jo ikke slippe dem løs for å få løpe fra seg.

Guest Bølla
Skrevet

Grossern sikler ikke, for de har også ganske stramme lepper uten mye hud.

Det er jo en rase som faktisk krever ganske mye fysisk aktivitet. De er vel originalt avlet for trekning av vogner o.l.. Det er ikke en slapp, stor kosehund som alltid passer som familiehund. Man skal være rimelig aktiv. Grossern er ikke i nærheten av samme gode familiehunden som Berner, Leonberger og St. Berner.

I tillegg har de samkjønnsaggresjon fra *******. Vår var grusom. Han tålte absolutt ikke trynet på andre hanner. Og han gikk ikke alltid like overens med tisper heller.

Ang samkjønnsaggresjon, er dette basert på den ene hunden familien din hadde eller er det et avlsbelastet problem hos hele rasen?

De er fantastisk vakre og majestetiske hunder. Absolutt! Men gud, det er en vanskelig rase. Det er en utpreget vokterhund, så det er mye bjeffing.

Vår var utrolig sosial og kosete, men vi ga han tilbake til oppdretter etter to år fordi foreldrene mine så at den rasen ikke passet inn i barnefamilie. Vennene til både søsknene mine og mine egne venner turte ikke komme på besøk. De var redd fordi han var så stor og fordi han bjeffet så mye. Og jeg skjønner det godt. Det er en stor og tung hund, og den kan virke farlig.

Som utpreget familiehund fungerer de nok ikke, og der har vi to andre hunder som gjerne tar støyten.. De krever sitt, men jeg elsker aktive hunder som ønsker å jobbe. Jeg har begynt å undersøke litt iforhold til hvilken type hund som passer best som vakthund på gård, men det er naturligvis ikke bare det den skal fungere som, alternativet er jo en type spisshund eller rhodesian ridgeback.

Bjeffing trenger ikke heller ikke å være et raseproblem, det er forskjell på om den varsler eller kjedsomhetsbjeffer. Men på en stor tomt vil jeg jo absolutt ha en god varsler, ikke en labrador som undersøker om det er noe snop å få eller en molosser som finner det lurest å sove i solsteiken ;-)

Skrevet

Ang samkjønnsaggresjon, er dette basert på den ene hunden familien din hadde eller er det et avlsbelastet problem hos hele rasen?

Det er helt klart et raseproblem. Som sagt så kjente jeg flere som jeg også var på tur med, så det var ikke bare basert på den ene. Tispene har heldigvis ikke et like stort problem som hannene.
Guest Bølla
Skrevet

Det er helt klart et raseproblem. Som sagt så kjente jeg flere som jeg også var på tur med, så det var ikke bare basert på den ene. Tispene har heldigvis ikke et like stort problem som hannene.

Ok, takk for info. Da tror jeg at jeg legger dette i skuffen inntil videre.

Utenfor tema, men det er jo besynderlig at man forfekter at rasen er så "frisk" selv om man etter sigende skal ha slike gemyttproblemer. Gemytt OG helse skal jo være førende i all avl, ansvarlige oppdrettere bør ikke avle på hunder som sliter med f eks dette.

Kjenner jeg meg selv rett ender man vel opp med 20 labbiser da. Og et sprengt matbudsjett.

Skrevet

"Many kennel clubs consider the Landseer to be simply a black-and-white variant of the Newfoundland." Så regner med du finner tilsvarende sikling på den som på Newfoundland.

Om du velger store bamsehunder, med store lepper, eller andre raser med hengelepper, så er det en viss sannsynlighet for at det blir noe sikling uansett. Så da får du vurdere for og imot. Prøv å finne ut hvilke andre egenskaper du vil ha i en hund, annet enn bamseutseende og at den ikke skal sikle. Om det er totalt utelukket med siklehund, så er det vel best å kikke i litt andre retninger :)

At landseer er en svart og hvit nuffe er fullstendig feil. Det er to, rimelig ulike raser pr i dag. Det finnes også svarte og hvite nuffer som faktisk er svarte og hvite nuffer, og ikke landseere :)
  • Like 2
Skrevet

At landseer er en svart og hvit nuffe er fullstendig feil. Det er to, rimelig ulike raser pr i dag. Det finnes også svarte og hvite nuffer som faktisk er svarte og hvite nuffer, og ikke landseere :)

Jeg har ikke skrevet at den er det, men at den regnes som det i en del kennelklubber. Det er en egen rase hos NKK (FCI), men hos for eksempel The Kennel Club regnes den som en del av Newfoundland rasen. Det gjelder også hos AKC og CKC.

Poenget var bare å få med at siklingen antageligvis er tilnærmet lik på begge rasene. :)

Skrevet

Jeg har ikke skrevet at den er det, men at den regnes som det i en del kennelklubber. Det er en egen rase hos NKK (FCI), men hos for eksempel The Kennel Club regnes den som en del av Newfoundland rasen. Det gjelder også hos AKC og CKC.

Poenget var bare å få med at siklingen antageligvis er tilnærmet lik på begge rasene. :)

Ja, og poenget mitt er at her i Norge er de to rasene ganske ulike. Også når det kommer til utforming av hode og lepper.

http://3.bp.blogspot.com/-HEsv18_6ero/UKfHn039YiI/AAAAAAAAAlg/jfQ-PFaf2H8/s1600/landseer-11.jpg

http://gvammen.net/emm/sommer08-1/knotthund.jpg

Skrevet

Ja, og poenget mitt er at her i Norge er de to rasene ganske ulike. Også når det kommer til utforming av hode og lepper.

http://3.bp.blogspot.com/-HEsv18_6ero/UKfHn039YiI/AAAAAAAAAlg/jfQ-PFaf2H8/s1600/landseer-11.jpg

http://gvammen.net/emm/sommer08-1/knotthund.jpg

Jeg ser forskjellen ja, den var større enn jeg trodde. Ser en del av de jeg først fikk opp når jeg søkte på rasenavnet er hva vi i norge ser på som nuffer.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis han spiser og drikker som normalt og alt ellers er normalt ville jeg sett det an en dag til, og så evt. tatt en telefon til dyrlegen i morra hvis det ikke endrer seg. Kanskje det bare er for kaldt? Det kan også være urinveisinfeksjon. Men generelt hvis du er usikker på helsespørsmål så er det ofte bedre å ta en telefon til dyrlegen heller enn å spørre på et forum.
    • Hei, første gang inne på hundeforum men trenger virkelig råd. Jeg har nylig fått en tibetansk spaniel valp på 9 mnd. han har vært så frisk og rask, spiser og drikker masse, har både bæsje og tissa og leker som bare det helt siden vi fikk han. Men onsdag morgen så tissa han ikke… nå har det gått et døgn og han har enda ikke tissa😰 hva kan være galt?? 
    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...