Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bonita blir 11 år i påska, og jeg kjenner jeg begynner å få litt panikk over at hver dag kan være den siste. Flere i hundekretsen har mista hunden sin da den var +/- 10 år.

Bonita er min første hund, og har fulgt meg i tykt og tynt i snart 11 år.

Per i dag er hun som en valp i sinn, og i forholdsvis godt form. Holder nesten følge med unghundgjengen i nabolaget, og blir raskere sliten enn før.

Hva kan jeg gjøre for at hun fortsatt kan ha mange fine år til?

Guest Yellow
Skrevet

Kan bare skrive hva jeg selv gjør med min egen 11-åring, og det er at jeg gir tilskudd forebyggende av både glukosamin (naturlig middel for å forhindre forkalkninger), omega-3 samt syrenøytralt c-vitamin for styrking av immunforsvar. Så fôrer jeg også optimalt, råfôr.

Ellers tenker jeg ekstra mye på både rygg og ledd, unngår lange trapper så langt det lar seg gjøre, går så mye på mykt og ulent underlag som jeg får til (litt asfalt må jo de aller fleste gå, men prøver å alltid finne andre underlag iløpet av hver tur og, som skogssti, et jorde eller gressunderlag). Og bruker kun sele som sitter godt på ryggen.

Tenner burde holdes godt øye med også.

Og forstår den panikkfølelsen godt, og det blir ikke noe særlig bedre av at andre skal minne deg på at hunden er gammel og ikke sannsynligvis ikke kommer til å leve så veldig mye lenger, men så må man bare huske på at alderdom ikke er noen sykdom oppe i dette. :)

Leste om en frisk, sprek og spretten hund som var tiltross i en høy alder, der det ble skrevet at h*n ikke skulle gå mer enn en halvtimes tur om dagen. Selv tar jeg ikke hensyn i tid eller kilometer på tur, så lenge man leser hunden og går etter hundens tempo og legger inn pauser, mener jeg at man godt kan gå vel og lenge, med mindre det er sykdom eller annet som tilsier det motsatte. Litt som med valper, la de bestemme tempoet rett og slett. Eldre hunder har veldig godt av å få rørt ordentlig på seg de og.

Følger selv med på denne tråden nå.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg lar min 10 åring holde på som hun vil selv, og så lenge hun justerer det og sender signaler så er ikke det noe problem.

Hun trekker ikke kjetting og bærer kløv lengre, men er med på alle turer på beina, kortere sykkelturer og generellt med på alt som før.

Ettersom det er en hund som elsker tur og fysisk belastning så har ikke jeg tenkt å ta fra henne den gleden. :) Holder henne slank og godt trent for alder rett og slett.

Utover det så er jeg innom veterinær ca hver 6 mnd (også pga vaksiner hver 6 mnd) og da tar de en utvidet sjekk på henne samtidig: lytte på hjerte og blodprøver.

Skrevet

Jeg har også en 10 åring og synes han er veldig sprek til å være 10 år.

Som JeanetteH sier, så bærer han ikke lenger kløv eller gjør ting som er veldig tungt for kroppen hans og er han med på tur med meg og unghunden, så legger jeg inn flere pauser.

Han får massasje flere ganger i uken fordi han veldig fort blir stiv og spesielt om vinteren, men da er jeg flink til å kle på han.

Han har også hviledager hvor han ikke trenger å gjøre så mye, noe jeg merker er veldig godt for han etter f.eks en ganske lang tur dagen før. Ellers er han en bortskjemt liten pensjonist som jeg har planer om skal leve i mange år til :)

Skrevet

Min eldste går på 15. året. Hun er frisk og sprek for alderen, er ute på tur hver dag. Hun trives best på myk skogbunn, og vi sparer henne for de bratteste bakkene.Hun klarer fint en halvannen /to timers tur, forutsatt at hun får rusle i eget tempo, og ta små pausen når hun vil. Vi passer vekten, og hun får Metacam i perioder, særlig på vinterstid.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...