Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp - valpen falt, halter


Recommended Posts

Hei! Ligger her i senga med verdens største klump i magen og får ikke sove. Har en valp på drøye 3 måneder som tok seg til mot og tok sats og HOPPET ned fra sofaen nå i kveld. Han falt skikkelig i landingen. Jeg så det ikke, men det var mye hyling.

Først så hylte han hver gang han la vekt på forbrinet, men etter noen minutters hvile gikk han på foten, men haltet tydelig uten noe sutring. Han fikk ligge og hvile en god stund til før jeg tok ham ut for å lufte ham. Ute så lekte han og løp rundt som vanlig, men han haltet tydelig, og det ser ut som han har vondt, selv om han virker blid som vanlig. Inne er han helt rolig og vil bare ligge og hvile, men det kan jo være fordi det er leggetid og.

Rett etter fallet klemte jeg og kjente etter på hele hunden, og bøyde alle leddene, og klemte på potene. Han reagerte ikke på noe av det.

Hvis han fremdeles halter i morgen så ringer vi dyrelegen, men akkurat nå så må hysteriske meg bare få høre at dette går bra. Så ja... Hva kan det være, og kommer valpen min til å bli så god som ny igjen? Syntes så fryktelig synd på ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

At hunden halter trenger ikke være så urovekkende, gjør den det fortsatt like intenst etter 2 døgn ville jeg ringt dyrelege. Jeg har sett hunder som har slått poter i dørklem, falt, blitt tråkket på og ja... Man blir selvfølgelig bekymret, men å halte litt er også naturens måte på å si at man må ta det litt med ro.. Det gikk fint alle gangene.

Man kan også se etter palpasjonsømhet, hevelser, verbal utagering osv, da ville jeg blitt vesentlig mer bekymret iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var kanskje ikke så smart å la ham leke og herje, hvis du er bekymret for skade. Hunder kan jo hyle som besatt for bagateller og samtidig skjule smerte veldig bra, så det kan være vanskelig å vite om noe er skikkelig galt. Se det an til i morgen, du og hold oss oppdaterte, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte merker man det på valper hvis det er skikkelig vondt også. Har (ikke overraskende med så liten valp) hatt noen uhell der jeg har vært borti labbene på Leja, og hun hylte og skrek som besatt, haltet og i det hele tatt. Men så gikk det fort over. Chess derimot klarte min mor å snuble i da hun var 3 mnd. Det var en helt annen liga - hun hadde vondt på ordentlig hun. Ingen tvil, og det var rett til vet. Hun hadde da en alvorlig strekk i bakbeinet som det tok 1 mnd å lege.

Alle hunder er ulike såklart, men ser du an i dag og eventuelt i morgen så ser du om det er forandringer. Hevelser, fortsatt halting osv. er tegn på at det bør sjekkes ut. Brudd inne i tær f.eks. er vanskelige å oppdage. Hold hunden rolig, som Ida også sier, og se an utover helgen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen, og takk for svar!

I går så haltet han på morgenen, men det ble bedre utover dagen. I dag halter han ikke i det hele tatt, så jeg tror nok at det har gått bra :)

Har gått gjennom kroppen, og da særlig skuldre og poter veldig mange ganger, og nøye. Kan ikke merke noe hevelser, og han virker ikke øm eller vond noe sted. Han virker som han er helt seg selv igjen også. Han hadde nok ganske vondt, særlig da det skjedde. Har hendt at jeg har tråkka på ham et par ganger, og da har han hylt, haltet i ca ett minutt, så har han vært bra igjen. Dette varte jo en stund lengre.

Heldigvs er det en happy ending denne gangen! Så skal han hvertfall aldri få stå i sofaen uten at jeg har en hånd på ham!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare husk til neste gang at du må ikke la hunden få leke og herje etter at den er skadet!!

72timer etter skader er "kritiske" og da skal hunden ha HELT ro (du kan gå med den på små turer for å se om den mykner opp feks, men aldri trav og galopp), gjør du ikke dette så kan du forårsake mye større skader enn det som var i begynnelsen ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...