Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Montis hale er rar, tror den har vært sånn siden i går (stusset et par ganger). Men i dag er det tydelig noe som ikke stemmer. Halen er som vanlig fra midten og inn til rumpa, men den andre halvdelen bare henger slapt.

I utgangspunktet ville jeg tenkt vannhale, men plutselig i dag så stod halen rett opp igjen som normalt ganske lenge. Nå er den slappfis igjen.

Ser ikke ut som om han har smerter, han kan dempe litt om jeg klemmer veldig på halen men det kan jo like gjerne være fordi han synes det er snålt at jeg plutselig står og styrer med halen. Bakparten er helt fin, han synes det er godt å bli klødd og viser egentlig lite tegn til smerte. Virker kvikk og fin.

Hva kan det være? Ville ikke halen hengt konstant om det var brudd eller vannhale? Ikke plutselig stå rett opp igjen?

Skrevet

Betty sin var litt i hytt å pine når hun hadde vannhale..

Okei, kanskje det kan være det allikevel da. Ventet du det bare ut?

Edit: Og burde han ikke vise tegn på smerte i så fall? Han setter seg jo på halen helt frivillig..

Skrevet

Okei, kanskje det kan være det allikevel da. Ventet du det bare ut?

Edit: Og burde han ikke vise tegn på smerte i så fall? Han setter seg jo på halen helt frivillig..

Jeg kjørte innom vet'n på vei til et annet ærend - jeg er jo fast og god kunde, så veterinæren tok en kjapp sjekk på henne på venterommet å konstanterte at det var vannhale. Jeg ventet den bare ut, ga henne en halv remadyl siden hun var smerte påvirket og nektet henne tilgang til bassenget (fy meg!) :)

Skrevet

Jeg kjørte innom vet'n på vei til et annet ærend - jeg er jo fast og god kunde, så veterinæren tok en kjapp sjekk på henne på venterommet å konstanterte at det var vannhale. Jeg ventet den bare ut, ga henne en halv remadyl siden hun var smerte påvirket og nektet henne tilgang til bassenget (fy meg!) :)

Her koster det vel 500 kroner å snakke med noen :P En veterinærvenninne kjente på halen og kjente ikke noe. Og han stod fint og godtok all klemming og sånn da og. Hmm..

Skrevet

Ja, har lest, men der står det jo at hunden har sterke smerter..

Hehe, ja, står litt forskjellig så jeg nå :P Lengre ned står det nemlig at hunden kan få smertestillende om den har smerter, så da virker det ikke som at det må være smertefullt. Ihvertfall på andre linker jeg finner og diskusjoner om det virker det ikke som at det alltid er smertefullt altså, men dra til veterinæren om den virker smertepåvirket eller det går over mange dager :)

Skrevet

Hehe, ja, står litt forskjellig så jeg nå :P Lengre ned står det nemlig at hunden kan få smertestillende om den har smerter, så da virker det ikke som at det må være smertefullt. Ihvertfall på andre linker jeg finner og diskusjoner om det virker det ikke som at det alltid er smertefullt altså, men dra til veterinæren om den virker smertepåvirket eller det går over mange dager :)

Du har et veldig godt poeng der, altså :P Takk :)

Skrevet

Fasit hadde vannhale to ganger ,første gang var hele halen helt lam i flere dager før den ble gradvis bedre. Andre gang var det mer slik du beskriver, at den var slapp fra midt på ca, da kunne han jo bevege den litt. Han fikk metacam begge gangene, mest fordi dyrlegen sa at det som regel gjør vondt selv om de ikke viser så veldig tegn til det. Better safe than sorry rett og slett.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...