Valp som er dårlig preget på menneske.

[PrimaDonna]

Vi har hatt valp i fjorten dager allerede. Fyller hele ti uker i dag.

En koselig type, riktig sjarmør, schäfer, fra brukslinjer. (Men jeg elsker en laang rekke raser, for å ha det presisert). Det vi har å spille på er mat. Han går etter maten. Lærer fort, er i gang med klikker. Quo vil lære, å ta klær utav vaskemaskina.

Med Donna. - Jeg vet det er dine klær.

Spørsmål i full fart:

Hvordan er sammenhengen mellom liten fører-orientering (i utgangspunktet), og for dårlig preging på mennesket?

Jeg trodde (vet), at hunder er født med ulik grad av fører-orientering. Og kjenner en, som nettopp solgte en valp i fra seg. På grunn av det (det nytter ikke).

Det står for meg at valpen vår, er lite fører-orientert i utgangspunktet. Har noen idéer, om hvordan jobbe, men…

Han er ikke tatt nok ut av kullet.

Alle tips, mottas med takk.

Har temmet valper før, men de har mest stått i bur alene, eller med en søsken, og oftest tatt for tidlig fra moren. Lille Quo har fått rikelig kontakt, med to andre voksne tisper, pluss en god hann.

Moren er ikke verdens beste.

Men slik klarer seg selv type. Det jeg reagerte på, er at hun manglet mulighet å komme seg utenfor valpenes rekkevidde. (I starten). Så det kan være derfor hun var sånn.

Jeg har lest, at hvis valper ikke preges på mennesker fra fire ukers alder, er båten gått. Er det sant?

Hvordan skille, hva er hva?

Han er fullstendig fiksert på hunder. Donna var motsatt. Vi var alle tre hundene på turer. De voksne kunne løpe avgårde, hun enset det ikke. Hun holdt seg til meg, og ungene, fulgte med hele tiden.

Vi har testet litt, han er glad for å se barn. Men ser han en hund, mister han fokuset, hyler og drar i lenken. Han er første valp jeg har hatt hvor å forsvinne, eller løpe fra, ikke fungerer. Vi må rett og slett ha bånd på han.

Undres hva det kan bety, for framtida.

Det skal mye til for at hund + oppdretter, klaffer her. Donnas oppdrettere gjorde en svært grundig jobb. Denne, har alt i alt hatt det greit. I kyndige hender, som ikke har hatt nok tid, å ta hver valp for seg.

Kunne sagt mye positivt, om oppdretteren altså! Men rekker ikke, akkurat nå.

(Og beklager rotet innlegg). Donna trenes som før, hehe.

[Malamuten]

Valper kan vel sosialiseres opp til 16 uker mener jeg, så det er nok ikke for sent, men hunder er forskjellige, og ikke alle er like interessert i mennesker, hverken kjente eller ukjente. Jeg ville ikke tenkt så mye på hvorfor, bare trent mye på fokus og belønning for det, du er gøy, så får du nok det beste utfallet som er mulig med denne hunden.

Edit: Sosialisering er jo viktig så ville for all del brukt tid på det, men jeg vet ikke om jeg mener at sosialisering og fokus er det samme, så fokus ville jeg bare trent på for seg, slik jeg ville gjort med alle mine andre hunder.

[Guest lijenta]

Fokus er vel det samme som kontakttrening.

[Mari]

Han er ti uker gammel. Bare en liten baby.

Ikke tenkt ting ihjel bare fordi han er annerledes enn deres andre hund. Han høres ikke dårlig sosialisert ut egentlig. Han er ikke sky mot folk, er redd, trekker seg unna og ikke knytter bånd til mennersker, sant? Det er bekymringsvekkende tegn på en dårlig sosialisert valp.

Han høres ut som en ti uker gammel valp som er glad i andre hunder og ikke har allverdes med konsentrasjon. Helt normalt det.

Gi ham tid til å knytte bånd med dere, sterke nok bånd til at han føler et fellesskap. Det kan jo ta litt tid. Pluss at valper er generelt ganske dumme, så vær tålmodig med fjotten. Dere har bare hatt ham i fjorten dager, det er ingenting det.

Og forsøk å ikke sammenlign ham for mye med deres andre hund. Dette er en helt egen liten fyr, et individ som ikke er som noen andre individer. Med sine gode sider og sine mindre gode sider, akkurat som deres andre hund.

Senk skuldrene, slapp av og kos dere! Ting kommer til å endre seg SÅ mye i løpet av de neste månedene, tiden med bitteliten valp er så innmari kort. Prøv å ta vare på den så godt du kan.

[PrimaDonna]

Takk for fine svar!