Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekking i bånd


litchi
 Share

Recommended Posts

Vi har overtatt en hund som trekker noe sinnskyt i båndet på tur. Det er en golden retriever som ikke er vant til å gå på tur i det hele tatt. Hun trekker ikke fordi hun vil til noe spesielt, hun bare trekker :icon_redface:

Vi har enda ikke prøvd konsekvent noen metode for å avlære dette, derfor spør jeg her, hva har fungert for dere? Hvilken metode anbefaler dere oss å bruke? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har brukt mye tid på å prøve å få min til å gå fint i bånd. Han glemmer seg stadig vekk fremdeles. Han er riktignok mye bedre enn det han var når jeg fikk han, men tror ikke han noensinne kommer til å gå perfekt i bånd. Så jeg har vel mer eller mindre gitt opp å få han til å gå fint i bånd hele turen.

Det som "fungerte" hos oss, var å stoppe opp hver gang hunden trakk i båndet.... Det gjør jo at det blir masse start og stopp i løpet av turen, men det skal visst være veldig effektivt på mange hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smøre seg med tålmodighet og start konsekvent med en gang. Det tar tid, spesielt på voksne hunder med inngrodd uvane, men gjør man skikkelig innsats fra starten av så går det mye raskere enn om man slurver.

Jeg har holdt på med det samme nå en god stund, dessverre har jeg slurvet litt og derfor har vi hatt varierende fremgang, men nå begynner det og hjelpe på. Jeg stopper hver gang hunden trekker, står i ro og venter til hunden er rolig og ikke henger på båndet før jeg går videre, og gjentar. I starten kommer man seg omtrent ikke av flekken før man må stoppe igjen, men det hjelper, og etter en litt trå start så går det gjerne fort fremmover når hunden begynner og skjønne poenget. Her bruker jeg halsbånd eller "tur sele" når vi trener båndtrening, og når jeg skal ut og trimme litt så bruker jeg trekksele eller har hunden løs. Da er det lett og skille og jeg får gått trimtur også, uten og ødelegge båndtreningen, og ikke minst har jeg en utvei på dager med dårlig tid eller dårlig tålmodighet, istedet for og gå og bli utålmodig/irritert hiver jeg på sele også får hunden bare gjøre som den vil.

Hos noen kan det jo også være en "grunn" til at de trekker, og da kan det hjelpe og vite grunnen og jobbe med den også. Feks har Varga mye stress, og det er mye av grunnen til at hun har det så "travelt" og virrer rundt. Da kan det hjelpe og jobbe litt generelt med stress i hunden, ikke bare gå pent :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har gjort med min hund er å:

1. Stoppe opp hver gang hun drar i båndet. Å dra i båndet skal aldri lønne seg.

2. Vente til hun går noen skritt bak slik at båndet blir slakt. Da går jeg fremover igjen.

Det viktigste her er å være konsekvent, skal du begynne med båndtrening så må det aldri lønne seg for hunden å dra i båndet. Er dette vanskelig så kan du f.eks. bruke halsbånd når dere skal trene båndtrening og sele når hunden får gå slik den vil. Dette vil de fleste hunder lære så lenge du da er konsekvent når hunden har halsbånd på seg :)

I tillegg til å gjøre dette har jeg belønnet hunden min når hun går fint. Jeg prøvde først kun det å stoppe opp, men det har ikke fungert godt nok. Så jeg begynte å belønne med godbit for hvert 1-2 skritt jeg tok hvor hun gikk fint i bånd. Når hun begynte å skjønne tegningen belønte jeg for hvert 3-4 skritt hun gikk fint i bånd. Etter hvert økte jeg skrittmengden for når hun skulle få belønning. Da jeg kom til steget hvor hun fikk belønning for hvert 10 skritt begynte jeg å variere når jeg belønte slik at hun ikke skulle skjønne når belønningen skulle komme. Nå den komme hvert 4 skritt eller hvert 20 skritt. Her har jeg også økt lengden etter hvert. Nå får hun belønning ca. hvert 20, 30 eller 40 skritt osv. Er vi på nye og spennende plasser får hun oftere :) Det kommer litt an på hvor store forstyrrelsene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...