Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Shara, en grandefrøken på litt over to år må dessverre finne seg ett nytt hjem. Mamma, som egentlig skulle være ett midlertidig hjem til Shara, bestemte seg for å beholde hun da Lucy (mamman til Shara) måtte avlives i fjor sommer. De som kjøpte Shara som valp kunne ikke ha hun lenger og mamma tok hun tilbake for å finne ett nytt og varig hjem til hun. Siden Lucy brått ble borte kom mamma frem til at hun skulle beholde Shara. Men nå viser det seg at både pga helsen til mamma og pga bosituasjon at hun må finne ett nytt hjem til potebarnet. Dette er ikke en lett avgjørelse da Shara er høyt elsket i familien vår. Hun er en stor hund i størrelse men jeg kan sverge på at hun "krymper" etterhvert som man blir vandt med hun :) Litt om Shara: Hun er en kosefrøken som elsker å være nært deg, uansett hvor du går, men hun kan alikavel være alene hjemme en arbeidsdag om det trengs. Helst ser vi etter ett hjem hvor det er en eller annen hjemme med hun, men realiteten er nå sånn at de fleste jobber så vi har ikke satt det som ett absolutt krav. Men vi ser helst at hun kommer hjem til noen som har hund fra før av. Dette pga hun er en svært sosial frøken, og trives best i selskap med andre hunder. Hun er lydig, når det passer hun, men vi øver hver dag med innkalling og det å gå pent i bånd, noe som kan være en utfordring for hun til tider. Shara er vennlig mot alle hunder, men kan være litt for voldsom for mindre hunder. Jeg har to staffer i hus og de er ikke særlig begeistret for Shara når de alle er løse sammen. Hun er litt for "på" de mindre hundene men der igjen lar hun seg lett korrigere av oss. Og hun finnes ikke aggressiv. Vi har vært med forskjellige hunder og ikke en gang har hun laget bråk, til og med når de andre hundene har vært usikker på hun har hun latt seg korrigere og gitt seg for så å gå vekk fra individet. Men hunder hun kjenner er det litt lengere ører på når det kommer til korrigering fra de :) Shara er en bortskjemt frøken som sover i senga med mamma, sover i sofaen på sin vandte plass, som elsker godbiter og som får litt mat under bordet. Hun tror alle elsker å ha henne innenfor 1/5 meter radius ifra seg, spesielt om du spiser mat, så hun må bli fortalt hvor grensa går. Noe hun da hører på...til neste gang du spiser ihvertfall ;) Når det kommer til sin egen mat er hun veldig beskyttende ovenfor andre hunder, men ikke manisk. Hun sier ifra hvis de kommer for nært hun bare. Det beste for Shara er om hun kommer til en person som ikke har små barn. Hun er ikke alltid trygg på små barn som leker med mye lyd og hopp og sprett, men er oppvokst fra hun var valp i en stor familie, som hadde barn fra rundt 5 år til 12 år. Ellers er hun som grander flest; en vokter, som sier ifra om ukjente kommer. Hun kan bjeffe noe på kjentfolk også men om man bare overser hun da og hun får lukte på vedkommende roer hun seg fort. Shara er renraset, men ikke registrert i NKK. Hun skal ikke avles på! Dette er kriterie for overtagelse! Om du kunne, eller vet om noen som kunne tenke seg Shara- si ifra til meg så skal jeg sende tlf nr for en videre hundeprat om Shara. post-11819-1395954165,3903_thumb.jpgpost-11819-1395954174,8914_thumb.jpgpost-11819-1395954202,3009_thumb.jpgpost-11819-1395954212,013_thumb.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...