Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Shara, en grandefrøken på litt over to år må dessverre finne seg ett nytt hjem. Mamma, som egentlig skulle være ett midlertidig hjem til Shara, bestemte seg for å beholde hun da Lucy (mamman til Shara) måtte avlives i fjor sommer. De som kjøpte Shara som valp kunne ikke ha hun lenger og mamma tok hun tilbake for å finne ett nytt og varig hjem til hun. Siden Lucy brått ble borte kom mamma frem til at hun skulle beholde Shara. Men nå viser det seg at både pga helsen til mamma og pga bosituasjon at hun må finne ett nytt hjem til potebarnet. Dette er ikke en lett avgjørelse da Shara er høyt elsket i familien vår. Hun er en stor hund i størrelse men jeg kan sverge på at hun "krymper" etterhvert som man blir vandt med hun :) Litt om Shara: Hun er en kosefrøken som elsker å være nært deg, uansett hvor du går, men hun kan alikavel være alene hjemme en arbeidsdag om det trengs. Helst ser vi etter ett hjem hvor det er en eller annen hjemme med hun, men realiteten er nå sånn at de fleste jobber så vi har ikke satt det som ett absolutt krav. Men vi ser helst at hun kommer hjem til noen som har hund fra før av. Dette pga hun er en svært sosial frøken, og trives best i selskap med andre hunder. Hun er lydig, når det passer hun, men vi øver hver dag med innkalling og det å gå pent i bånd, noe som kan være en utfordring for hun til tider. Shara er vennlig mot alle hunder, men kan være litt for voldsom for mindre hunder. Jeg har to staffer i hus og de er ikke særlig begeistret for Shara når de alle er løse sammen. Hun er litt for "på" de mindre hundene men der igjen lar hun seg lett korrigere av oss. Og hun finnes ikke aggressiv. Vi har vært med forskjellige hunder og ikke en gang har hun laget bråk, til og med når de andre hundene har vært usikker på hun har hun latt seg korrigere og gitt seg for så å gå vekk fra individet. Men hunder hun kjenner er det litt lengere ører på når det kommer til korrigering fra de :) Shara er en bortskjemt frøken som sover i senga med mamma, sover i sofaen på sin vandte plass, som elsker godbiter og som får litt mat under bordet. Hun tror alle elsker å ha henne innenfor 1/5 meter radius ifra seg, spesielt om du spiser mat, så hun må bli fortalt hvor grensa går. Noe hun da hører på...til neste gang du spiser ihvertfall ;) Når det kommer til sin egen mat er hun veldig beskyttende ovenfor andre hunder, men ikke manisk. Hun sier ifra hvis de kommer for nært hun bare. Det beste for Shara er om hun kommer til en person som ikke har små barn. Hun er ikke alltid trygg på små barn som leker med mye lyd og hopp og sprett, men er oppvokst fra hun var valp i en stor familie, som hadde barn fra rundt 5 år til 12 år. Ellers er hun som grander flest; en vokter, som sier ifra om ukjente kommer. Hun kan bjeffe noe på kjentfolk også men om man bare overser hun da og hun får lukte på vedkommende roer hun seg fort. Shara er renraset, men ikke registrert i NKK. Hun skal ikke avles på! Dette er kriterie for overtagelse! Om du kunne, eller vet om noen som kunne tenke seg Shara- si ifra til meg så skal jeg sende tlf nr for en videre hundeprat om Shara. post-11819-1395954165,3903_thumb.jpgpost-11819-1395954174,8914_thumb.jpgpost-11819-1395954202,3009_thumb.jpgpost-11819-1395954212,013_thumb.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...