Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bo på Grønland?


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Det er da framtredende gjennom hele tråden synes jeg. :)

Hehe, der ser man hvor forskjellig man kan lese en tråd! :D

For meg er ikke hvor trygg en person føler seg et mål på hvor trygt et sted er. For meg taler kriminaliteten i området for seg selv, og derfor er det greit å være klar over hvordan situasjonen er på stedet man flytter til. Ikke for å være redd, men for at man skal kunne ta nødvendige forhåndsregler. Selvsagt - trivsel er viktig, noen mennesker vil føle seg utrygg bare de er vitne til kriminalitet og narkotika, mens andre ikke lar seg anfekte særlig av sånt. Her gjelder det å kjenne seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klikket meg inn for jeg trodde tråden handlet om Grønland, altså øya

Når jeg er i utlandet, dekker jeg skuldrene før jeg går inn i en kirke, jeg spør hvordan jeg skal kle meg og te meg i nye og uvante situasjoner. Skulle jeg bosatt meg i et annet land, ville jeg blitt

Jeg tenkte "så spennende, tenk å bo på Grønland! Grønlandshunder, inuitter, arktisk dyreliv, etc." Så innså jeg at det var snakk om Oslo. For en nedtur. Nå skjønner jeg hvordan andre folk har

For meg er ikke hvor trygg en person føler seg et mål på hvor trygt et sted er. For meg taler kriminaliteten i området for seg selv, og derfor er det greit å være klar over hvordan situasjonen er på stedet man flytter til. Ikke for å være redd, men for at man skal kunne ta nødvendige forhåndsregler. Selvsagt - trivsel er viktig, noen mennesker vil føle seg utrygg bare de er vitne til kriminalitet og narkotika, mens andre ikke lar seg anfekte særlig av sånt. Her gjelder det å kjenne seg selv.

Jeg har bodd både på Majorstua og i Schweigaardsgate. Mine forhåndsregler har vært akkurat de samme. Sunn fornuft. ;)

De siste to setningene dine er jeg helt enig i.

Ja, det er kanskje veldig forskjellig hvordan man leser tråden. :) Jeg synes flere maler Grønland som en farlig og utrygg plass å oppholde seg på, det er jeg personlig veldig uenig. Men det spørs jo hva man sammenligner med som det har blitt påpekt så mange ganger. For meg er det generelt litt rart å i det hele tatt bruke ord som farlig og utrygg om plasser i Norge, men det er jo basert på min egen personlige erfaring. Dermed er det ikke feil av den grunn.

Jeg forsøker å ikke la meg diktere så mye av frykt. Det stjeler så mange erfaringer som jeg ikke ønsker gå glipp av, og ikke pokker om jeg skal la noen wannabe småtasser som egentlig ikke har så mye styrke bak de brusete fjærene sine få bestemme hvilke valg jeg tar i livet mitt. For andre vil en slik tankegang være naiv, tåpelig og kunne føre meg inn i farlige situasjoner.

De kan ha rett, jeg kan ta feil. Jeg vil heller ta feil og leve med den lille risikoen enn å være redd.

Det sammen med at jeg ser så mange positive aspekter ved Grønland. Mangfoldet og autentisiteten, bare hele følelsen. Det er så mange ting jeg fikk der som jeg ikke fikk på Majorstua. Jeg var så mye mer hjemme. Jeg ønsker ikke koke Grønland ned til økt kriminalitet og rus, for det er en så liten del av bydelen for meg. Jeg savner dritten ut av plassen jeg. :)

(Merk, jeg sier ikke at folk som ikke trives på Grønland går rundt og er redde, jeg snakker om meg, mitt og mine valg :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hadde folk mye negativt å si om Holmlia Også. Men hittil ikke opplevd så mye kriminalitet. Vil si at mye er nok også fordi politiet er såpass synlig der som det er.

Men er enig i Jeanette sin uttalelse. Men sånn føler jeg det på Røa og Holmlia Også. Er jo Oslo det også :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skumleste på Grønland er trafikken :P Blinklys er ekstrautstyr, rødt betyr grønt og enveiskjøring gjelder bare for utvalgte.

Bodd på Tøyen og Grønland i mange år, og er ikke redd når jeg tasser rundt alene nattestid (tiltross for voldtektsforsøk. Stalltips: Unngå dorullnisseverksted med for mye rom og cola under voldtektsbølger.).

Det som irriterer meg mest på Grønland, er at det er møkkete og at folk går så forbanna treigt på fortauet. Og måkene, da. Måkene ved Vaterlandsbrua er onde.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke bodd på Grønland. Har vært der en del da min ekskjæreste bodde der, og som lav jente med ikke nevneverdig store muskler virker ikke miljøet på Grønland som noe for meg. Grønland har noen fine områder (på dagtid), men jeg hadde ikke følt meg trygg der alene uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...