Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er litt forsiktig med steder som memira, nettopp pga. Det med at de selger seg inn som billigst. Vil være trygg på de som utfører behandlingen at det er seriøse folk, øyeoperasjoner og "salg" skurrer i hodet mitt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Men memira er en seriøs aktør på markedet. Godt syn er uavhengig av memira i seg selv. :) Og når de hadde "sommerkampanje" hadde også de andre aktørene på markedet tilsvarende :P

Skrevet

Jeg opererte i fjor, den mest smertefulle metoden. Jeg fikk ikke annet valg, da hornhinnen min var for tynn for den andre. Jeg opererte hos Argus og var i starten veldig fornøyd. Litt mindre fornøyd når de gikk konkurs rett før kontrolltimen min uten å gi beskjed om at jeg ikke trengte å møte opp, og da gikk også livstidsgarantien fløyten. De startet opp igjen i nytt selskap uken etterpå, så vær obs på hvor stabilt selskapet er. De startet ikke opp igjen i Bergen da, men det nye selskapet kunne gi meg gratis oppfølging likevel, i Oslo..

Sånn bortsett fra at jeg er noe sur på selskapet, så er jeg fornøyd med operasjonen. Jeg tok dråpene med smertestillende, fordi det tar ikke så mye lengre tid før det er grodd, og det er ikke vits å ha mer vondt enn nødvendig. Jeg tok bussen hjem etter operasjonen og klarte meg helt fint. Var sykemeldt en uke og syns jeg kunne fått et par dager til, for de første dagene på jobb så var jeg ikke mye til nytte. Ble ganske sliten av dataskjermen. Men det er jo avhengig av hvilken jobb du har.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg brukte memira nettopp pga de er veletablerte og de har garantier. Ordentlig oppfølging har de også.

Jeg brukte memira Lillestrøm og veldig fornøyd med det. Hadde litt problemer med glorie og fargesyn svart/blå i noen mnd og tørre øyner men fikk nøye oppfølging på dette.

Er fornøyd med operasjonen.

Skrevet

Jeg brukte memira nettopp pga de er veletablerte og de har garantier. Ordentlig oppfølging har de også.

Jeg brukte memira Lillestrøm og veldig fornøyd med det. Hadde litt problemer med glorie og fargesyn svart/blå i noen mnd og tørre øyner men fikk nøye oppfølging på dette.

Er fornøyd med operasjonen.

Hvor i Lillestrøm ligger de? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Guest Jonna
Skrevet

Hvor i Lillestrøm ligger de? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Husker ikke gateadresse, men samme sted som legevakta, treningsenter, apotek. Rett ved siden av rådhuset.

Skrevet

Jeg ble LASEK operert som 17åring. Det gikk smurt, jeg spurte legen pent om å få noe "å sove på" som jeg kunne ta til de smertestillende. Jeg husker det var vondt, men SELVE operasjonen er ikke vond, kun etterpå.. Folk er jo også litt skeptiske til å ta smertestillende osv.. men jeg tok med "minste feeling" Jeg sov meg gjennom tre dager, gikk kun og tisset :lol: og spiste litt innimellom.. Stod opp på dag fire uten dårlige minner om smerter osv fra dagene før. Jeg så KLART! Jeg kunne SE verden! Alt var bare helt fantastisk! Og så absolutt verd det de gangene jeg var litt for sen med å ta smertestillende.

Den dag idag er ene øyet mitt dårligere syn på, Det er nå 5,5 år siden jeg opererte meg og jeg fikk beskjed og visste om at jeg kom til å endre syn siden jeg var så ung når jeg tok operasjonen og at synet ikke var stabilt.

Skrevet

Min søster har laseroperert seg, og fikk komplikasjoner i ettertid med mye smerter. Nå er hun øynene og synet bra, men hun har fått tørre øyne og er veldig lyssky (hun var lyssky fra før, men blitt forsterket). Hun må dryppe øynene hver natt, og gjennom dagen, og angrer en del på operasjonen. Hun har vært kjempe uheldig, men sånt kan man jo ikke vite på forhånd. Hun får god oppfølgning, så håper selvsagt at det vil bedre seg. Er to år siden operasjonen nå.

Hun har også fått glorie rundt lys (jeg har dette til vanlig btw, trodde det var vanlig :P )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...