Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har noen hannhunder nå i inn og utland jeg kunne ha tenkt meg å kjøpe sperm av og fryse ned til senere, da jeg per dags dato ikke har noen tisper å bruke dem på men ser for meg senere, men disse hannhundene begynner å komme opp i årene og flere har ikke avkom da de kanskje ikke er spennende nok eller har vunnet nok.... Så planen hadde jo da vært å få kjøpt sperm, og fryse det ned til senere bruk.

Spørsmålet er da, hva slags avtale gjør dere med hannhundeier? Kjøper dere spermen&stråene for en engangsum samme hvor mange kull som kan komme ut av det? Hva har dere betalt? Hvordan gjøres det da med "eierpapirer" mtp underskrift av hannhundeier og slikt ved kullregistrering?

Skrevet

Det siste er lett å svare på, for når sæden er din, er det du som signerer som "hannhundeier", samt veterinæren som inseminerer.

Det var i hvert fall slik sist jeg var i en tilsvarende situasjon.

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Jeg eier spermen og full disposisjonsrett over dette. Har betalt sprang avgift for ett kull på forhånd.

Guest Jonna
Skrevet

Men hva regnes som et kull da?

Jeg er i motsatt situasjon av Lill, da jeg har fått forespørsel om å sende frossen sperm til utlandet fra en av mine hanner.

De fleste i utlandet har fastpris og reparring om de går tom. I Nederland 1000EUR i fra Autralia 800-1000 Aud.

Skrevet

Jeg vil jo gjerne kjøpe spermen og eie den, uavhengi av hvor mange kull det blir/ikke blir, spesielt siden noen av disse hannhundeierne er av den veldig eldre sorten og kanskje ikke har så mange år igjen :P Med sprangavgift mener du at du har betalt da en fastpris med engangsum uansett hvor mange som kommer @JeanetteH ?

Guest Jonna
Skrevet

Ja kun betalt en gang. Ettersom spermen jeg har kan gi alt fra 1-8 kull. Men om jeg selger det så ber jeg de betale sprang til meg med bakgrunn av utgiftene jeg har hatt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...