Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er dette normalt; at fortennene i midten kan være så små i forhold til de andre? Eller er det en form for tannfeil? Slik til opplysning, så ligger han opp-ned ;)

post-13075-0-50463100-1395697517_thumb.j

Skrevet

Hvor gammel er hunden?

Står alle fortennene på rad og rekke, eller er de to i midten såkalte drop downs, altså to tenner som har sklidd foran og ned? Det er vanskelig å se for meg med den vinkelen.

Skrevet

Han er 22 mnd. De står på rekke, bare veldig mye mindre. Det er vel lettere å se på bildet under.

Jeg leste om at i noen tilfeller så kan melketenner bli sittende igjen; kan det ha skjedd her? Han har alltid vært slik, for vet jeg stusset på dem siden den andre ulvehunden vår haddelike store fortenner hele vegen.

post-13075-0-89801200-1395698773_thumb.j

Skrevet

For gammel til å være i tannfelling og egentlig for ung til å ha fått gamle og dårlige tenner.

Hvis melketennene sitter igjen, vil som regel de andre tennene komme ut et annet sted. Et røntgenbilde er jo den enkleste måten å vurdere hva som har skjedd her.

Jeg kjenner ikke din rase, men snakk med oppdretter eller andre erfarne, for alt jeg vet kan dette være helt normalt i din rase. Jeg vet noen raser mangler incessiver hvis kjeven er for smal, men da står tennene så tett at en ikke ser ei gleppe. Jeg har også hørt om noen hunder med ekstra incessiver. Men at to ikke kommer helt opp er meg bekjent ikke like vanlig - i hvert fall ikke på de rasene jeg kjenner.

Skrevet

Han har små fortenner, intet mer, intet mindre :P noen dommere vil trekke på grunn av det, men visstnok 'halvvanlig' på ulvehund-hannhundene

Skrevet

Han har små fortenner, intet mer, intet mindre :P noen dommere vil trekke på grunn av det, men visstnok 'halvvanlig' på ulvehund-hannhundene

Interessant, takk for at du fulgte opp.

Jeg vet at noen gigantraser, som st. bernhardshund, har slitt med små incessiver - men da har det vært alle seks, og generelt proporsjonalt for alle tennene i munnen. Interessant å vite at det kan være annerledes for IU.

Skrevet

Det var det svaret jeg fikk hvertfall. Jeg synes ikke de andre er mindre enn jeg tenker de skal være, så det må jo bare være disse to som er for små. Sitert "Varghund hanar har ganska dåliga småtänder överlag tycker jag. För o vara så stor hund har de löjligt små"

Hvorfor er det slik på gigantraser? Er det for at de likom ikke har holdt følge med veksten/utviklingen?

Skrevet

Vi har det slik på min rase også - men det er ikke bare på hannhunder det gjelder (høres litt rart ut at det er kjønnsforskjeller, egentlig). Tennene er gjerne litt små, og når de i underkjeven begynner å sige litt utover, blir de ofte i tangbitt og blir ytterligere slitt fordi tennene gnisser mot hverandre. Vi har bemerket dette i RAS-dokumentet vårt som noe vi bør være obs på i avl.

Skrevet

Det er ikke tangbitt på ham; korrekt slik ellers :)

Tangbittet kan komme senere - min hadde perfekt bitt i flere år, men nå som 6-åring har tennene begynt å sige litt ned og han biter i tang i stedet for saks :).

Skrevet

Hvorfor er det slik på gigantraser? Er det for at de likom ikke har holdt følge med veksten/utviklingen?

For å være ærlig, tviler jeg på at det er ett svar som gjelder for alle raser. Jeg tror en åpenbar forklaring for flere dog er at det ikke har vært fokus på det i avlen - arbeidsoppgavene ligger ikke i munnen, og en har derfor fokusert på andre ting, kombinert med at rasene er fra land som tradisjonelt ikke er så strenge på bitt og tenner.

En tysk rase med tannmangel, bittfeil eller andre dentale avvik har det kjapt som diskvalifiserende feil, mens i nabolandet Sveits er det i flere tilfeller bare en liten feil, eller uønsket.

I noen raser vil smale kjever gi trangere plass for tennene, som kan gi tannmangel, eller føre til annerledes tannstilling, mulig det kan påvirke tennenes størrelse også. Dette gjelder for eksempel collie og sheltie, men jeg har også sett det på berner og papillon.

Tannkvalitet er arvelig, så jeg tror det handler mer om manglende fokus enn at evolusjonen kjørte fra tennene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...