Gå til innhold
Hundesonen.no

Raider søppelkasser..?


Kinea
 Share

Recommended Posts

Storpuddelen i huset er ekstremt interessert i husets søppelkasser, men han vet veldig godt at han ikke får lov. Fra jeg kom hjem fra jobb og var ferdig i dusjen hadde han kommet igjennom fire søppelkasser... De to siste så jeg på han samtidig (jeg fulgte etter for å se hva han gjorde), og trengte nesten ikke åpne munnen før han slapp det han hadde i munnen og gikk fra den... Med andre ord er han ikke vrang, han gir seg fort og roer seg med det - men hvorfor MÅ de raide søpla når jeg ikke er tilstede? Veeeldig irriterende.

Mat, tørkepapir og sånt er mest spennende. Regner med det har noe med lukt og å ville utforske, men fryktelig irriterende når man har papir/søppel utover gulvet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder flest er glade i mat, mat finnes som regel i søppelbøtter, hunden lukter maten og vil ha den og du går vekk it's going to happen. Slik er det gjerne bare, putt søppel i skap eller i en bøtte el som hunden ikke kommer til i, problem løst. Noe annet er vell stort sett umulig når man har en matglad hund som har fått til og forsyne seg flere ganger tidligere. Umulig fordi man ikke får til og følge med når man ikke er hjemme, da er eneste mulighet og rydde søpla ut av hundens rekkevidde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her er søppelbøtta i skapet på kjøkkenet av den grunn at pedalbøtter inviterte til leik og morro med søpla

Det jeg har kontorting så står søplebøtta på øverste hylle fordi det er da toppers å lleike med papir

Badet er døren altid lukket

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke alltid søpla inneholder noe som lukter veldig godt, eller tar hun den uavhengig av hva som er oppi?

Sier som Penny: Søppel er søppel!

Vi har satt lås på søppelbøtteskapet, fordi whippeten dirker opp døren og roter i søpla. Døren til badet er alltid lukket av samme grunn. Det trenger ikke være noe gøy, hun går gjerne å tygger på papir liksom.

Søppel er søppel, hilsen Penny :P

Tror mat frister, men det som står fremme er "restavfall", f.eks på rommet til oss barna i huset. (Familiens SP, jeg er på besøk i helga), så papir duger også veldig godt til å leke med.

Det hørtes utifra tråden huset var fylt av søppelkasser, men det er et småbruk med kjøkken, flere soverom og flere bad... ;-)

Hm. Får vel bare lukke dører eller gjemme de bort. Han er heldigvis ikke vond å be! :turned:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...