Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hvis jeg skal kombinere mine to favoritt-raser, med det beste av dem begge, med følgende "karakteristika"
- fra korthåret vorsteh: stødigheten, robustheten, intensiteten, arbeidsviljen, løpsviljen,

kombinert med

-korthåret collie: fører-orienteringen, lære-evnen, huskesansen for innlærte ferdigheter, "de gode gjeterhund-trekkene"

og summen skal bli en robust tøff hund som kan brukes til det meste innen hundesport, men uten påtrengende jaktlyst, og som samtidig har løpsvilje og løpsgleden til en sosialt anlagt KV. Og uten nervøse trekk eller "ideer".

Hva blir summen da? I EN rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Belgisk fårehund fra linjer som ikke er utelukkende utstillingsavla.

Edit: De har jakt da, men ikke sånn som en vorsteh. De liker å løpe etter ting som beveger seg, men er så lettlærte og førerfokuserte at det ikke er noe stort problem om det trenes på.

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgisk fårehund fra linjer som ikke er utelukkende utstillingsavla.

Edit: De har jakt da, men ikke sånn som en vorsteh. De liker å løpe etter ting som beveger seg, men er så lettlærte og førerfokuserte at det ikke er noe stort problem om det trenes på.

Men hva med "nerver"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men hva med "nerver"?

Ingen av mine har mye "nerver". Om du er litt fornuftig når du velger kull, så er det ikke noe problem å få en trygg terv ihvertfall. Det er den varianten jeg kjenner best. Du kan godt få hilse på mine om du vil :) De er to veldig forskjellige hunder, men ingen av dem er utypiske for rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgisk fårehund fra linjer som ikke er utelukkende utstillingsavla.

Edit: De har jakt da, men ikke sånn som en vorsteh. De liker å løpe etter ting som beveger seg, men er så lettlærte og førerfokuserte at det ikke er noe stort problem om det trenes på.

Men hva med "nerver"?

Jeg er enig med , @Snusmumrikk. Belger var det første jeg tenkte på :)

Det finnes absolutt belgere uten disse "nervene". Innpå forumet her så er det flere som eier fine trygge belgere som absolutt ikke går under *tripper nervøst bortover og peser* ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Riesen passer jo mange av kriteriene, men de er ganske langt fra gjeterhund-trekk. De er heller ikke sånn førerfokuserte som en gjeterhund er. Men de er skikkelig kule da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk tenkt litt retning belger når jeg tenker i samme baner som deg Frk. Nesevis. Det er jo endel forskjellige typer ute og går i belgermiljøet har jeg inntrykk av, og hører stadig snakk om den gode gamle typen (mentalt sett).

Jeg kommer til å trene endel med tre belgere fremover, av litt forskjellige typer, og gleder meg veldig til å bli kjent med dem. Forhåpentligvis får jeg et litt mer ekte bilde av dem, og ikke bare basert på lest, hørt, og sett på avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riesen vil du ikke få den førerorientertheten som du får i gjeterne. Riesen er absolutt samarbeidsvillig og sånt, men det er endel der man ikke får gratis som kan kan/skal få hos gjeterne. Men om ikke pelsstell er et problem så virker det på meg som briarden har mer gjetern i seg enn riesen, men at de ellers er ganske like.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanken er å prøve å kombinere det beste fra de jeg liker ;) i en hund. Klart man kan trene lydighet med vorsteh-men det vil jo begrense seg hvor langt man kommer med den. Og man kan løpe og trekke med kortis, men de har ikke samme gleden ved det som en KV eller IS. Ikke aktuelt m ny hund i morgen akkurat og jeg trives godt med de jeg har. Samtidig som jeg godt ser og merker begrensningene som ligger i de rasene jeg har, hver på sine områder.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk tenkt litt retning belger når jeg tenker i samme baner som deg Frk. Nesevis. Det er jo endel forskjellige typer ute og går i belgermiljøet har jeg inntrykk av, og hører stadig snakk om den gode gamle typen (mentalt sett).

Jeg kommer til å trene endel med tre belgere fremover, av litt forskjellige typer, og gleder meg veldig til å bli kjent med dem. Forhåpentligvis får jeg et litt mer ekte bilde av dem, og ikke bare basert på lest, hørt, og sett på avstand.

Den gode gamle typen har ikke bare med mentalitet å gjøre, men også hode og kropp. Den gode gamle typen har ikke collie-light-hoder (og ikke noe galt med colliehoder, så lenge de sitter på collier), og de har gjerne litt vinkler både foran og bak :)

---

Jeg syns også at det høres ut som du vil ha belger, og det er ikke noe kjempeproblem å finne en god en om du veit hvor du skal leite :) Oppdretteren til Snusmurikkens yngste holder jo til i deres område, hun er en full pakke-oppdretter og har som regel gode hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om ikke pelsstell er et problem så virker det på meg som briarden har mer gjetern i seg enn riesen, men at de ellers er ganske like.

Jeg hadde egentlig tenkt å si at hun nå beskrev Willy, men fant ut at det kanskje ikke var helt DET hun var ute etter :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig tenkt å si at hun nå beskrev Willy, men fant ut at det kanskje ikke var helt DET hun var ute etter :lol: :lol:

Jeg er genuint åpen og nysgjerrig for alle innspill. Jeg skal ikke ha flere hunder dette året, så jeg har verken hastverk eller har låst meg i noe spesielt. Så om noen mener de har den optimale fusjonen av korthåret vorsteh (minus jaktlyst) og korthåret collie (minus det jeg kaller "belønningsfikseringen" - som er det utfordrende i treningen av dem), så lytter jeg gjerne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er genuint åpen og nysgjerrig for alle innspill. Jeg skal ikke ha flere hunder dette året, så jeg har verken hastverk eller har låst meg i noe spesielt. Så om noen mener de har den optimale fusjonen av korthåret vorsteh (minus jaktlyst) og korthåret collie (minus det jeg kaller "belønningsfikseringen" - som er det utfordrende i treningen av dem), så lytter jeg gjerne :D

OT; men det er vel dette som gjør de så enkle og trenbare trodde jeg, ikke at det var et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT; men det er vel dette som gjør de så enkle og trenbare trodde jeg, ikke at det var et problem.

"Problemet" er som følger: De er så opptatt av å få belønningen (godbiten) at det å begynne å variere tiden/frekvensen mellom belønningene er veldig vanskelig. De faller da fort av om du prøver å dra i grensene. Og man må terpe veldig lenge før man kan ta ett skritt lenger. Så de er trenbare, men ikke "tolmodige". Får de ikke godt nok betalt absolutt hele tiden gidder de ikke…. :ahappy:

Og mine har kun vært opptatt av godbiter. Lek bryr de seg lite om, og må lære å leke ved hjelp av godbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Problemet" er som følger: De er så opptatt av å få belønningen (godbiten) at det å begynne å variere tiden/frekvensen mellom belønningene er veldig vanskelig. De faller da fort av om du prøver å dra i grensene. Og man må terpe veldig lenge før man kan ta ett skritt lenger. Så de er trenbare, men ikke "tolmodige". Får de ikke godt nok betalt absolutt hele tiden gidder de ikke….  :ahappy: 

Og mine har kun vært opptatt av godbiter. Lek bryr de seg lite om, og må lære å leke ved hjelp av godbiter.

Nå må jeg bare komme med en motpost.

Ja jeg har måttet tenke annerledes med Tetris, men avstand belønning med godbit gjør at jeg kan terpe lenge. Lek er kjempegøy, og i nye uvante miljøer har lek trumfet godbit. Men dette er jo ting jeg har bygget opp og derfor tenker jeg at endel av dette kan også ha noe med treneren å gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...