Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 under planlegging! råd?


Gabriella
 Share

Recommended Posts

Hei hei folkens.

Da har jeg tatt den store besluttningen og skal nå ha hund nr 2.

Jeg har tenkt mye frem og tilbake og fant til slutt ut etter mye lesing og søking på nett at en nova scotia duck tolling retriever er rette rasen for meg.

Jeg har jo en BC fra før av som på en måte er pansjonert :)

Men det jeg lurer på ER det noen av dere med denne rasen som kan fortelle meg litt om deres erfaring? vill veldig gjerne høre litt fra andre også :)

Mvh Gabriella og Bonnie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke rasen men en av instruktørene i hundeklubben vår har rasen. Hun er oppdretter og jeg har besøk både de voksne og valpene hennes flere ganger. Et par andre i klubben har også samme rase. Min erfaring er at de er rimelig enkle hunder. De følger greit med over alt og det er aldri noe tull med de. Står fint og venter i bånd på deres tur, glade og lykkelige hunder. Jeg føler de er litt vell "vimsete". Går liksom litt rundt i sin egen lykkeverden og er litt "borte". Dette er jo også en typisk flat coated retriever ting å være litt vimsete men føler tolleren er hakket mer.

Treningsmessig så har de individene jeg har vært borti vært sånn middels. De lærer fort og jobber greit men den største farten og den intense ivrige arbeidslysten som jeg ønsker er ikke helt der. Flinke sporhunder og de jobber bra i terreng.

Lette hunder å ha løs i skog og mark men her er det sikkert en god del individfoskjeller. Ja alt i alt en perfekt familiehund, trening og tur venn. Er nok ikke en rase jeg hadde tatt hvis hadde høye mål innen konkurranse men som konkurransehund på et "hobby" nivå så funker den supert :)

Det er mine meninger og inntrykk i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og gratulere med planlegging av en toller! :D

Tja hva skal jeg si. Jeg har en tispe på 11 mnd, min mor har en tispe på 2,5 år + jeg kjenner flere med denne rasen. Min erfaring med rasen er at de er utrulig smarte med mye personlighet :) Alle jeg vet om er gal etter baller, og er veldig glad i lek :) Tollere har et relativt høyt aktivitetsbehov, samt behøver en del mental stimuli. Likevel er de rolige innendørs (med mindre de er valper i trassalderen). Dersom du trener litt triks eller annen form for hjernetrim hver dag, så unngår du at de kjeder seg + du får det morro sammen med hunden :) I min tøtte er det ikke så veldig mye lyd, foruten hvis hun oppdager noen som går utenfor huset - da varsler hun. Det samme hvis hun står ute i løpestreng, og det går noen rare folk forbi. Da kan hun også varsle :P Hun elsker å apportere, og liker å bade :) Hun har aldri vært aggressiv, og vil gjerne leke med alle hunder hun møter på :ahappy: Jeg synes jo tollere er utrolig pene hunder (ordentlig hund i følge meg ;) ), og det er heller ikke mye pelsstell med dem. Børster du gjennom pelsen en gang i uken så er det nok :) De røyter jo selvfølgelig, men det gjør jo BC'en og - så det er du sikkert vandt med ;)

Ut i fra forskjellige linjer, så kan du jo få en toller som er god på alt fra jakt, spor, agility, LP og Show. Det er mange som konkurrerer høyt i blant annet agility, LP og Freestyle.

Som sagt er de veldig smarte og lærevillige, men du må ha en bestemt men mild hånd - hvis ikke kan de overkjøre deg litt. Man trenger ikke å være hard med dem, det er nok med en bestemt hånd. De er som regel veldig glade hunder, som fint kan brukes til kun familiehund - men da med forutsetning at de får brukt hjernen litt + den aktiviteten de fortjener :)

Det er mye useriøs avl ute å går, så jeg ville vært ekstremt nøye på valg av oppdretter. Velg en oppdretter du får god kjemi med, og som har de linjene du liker. Se nøye på mor og far - har de det utseendet du liker? Har de god helse? Hvordan ser eventuelle tidligere avkom ut? Har foreldrene oppnådd noe? Hvordan ser stamtavlen ut bakover? Sjekk etter HD og AD, samt øyesykdommer. Jeg personlig gikk alt for fort frem, og hadde lyst på valp med en gang. Jeg angrer nå på at jeg ikke gjorde bedre forarbeid, selvom jeg nå sitter med en kjempesøt og velfungerende hund likevel :)

De har egne personligheter, og mye går jo på individer. Jeg tror hvis du har lest mye om rasen, og kanskje møtt noen - og likevel ønsker deg en toller - så kjør på :) Du vil nok få deg en kjempegod venn :wub:

Om du lurer på noe, bare spør - er lettere å svare på spørsmål :)

EDIT: Les gjerne tråden min i Min Hund *Nuka - tollerjenta mi <3*

Send med gjerne PM om du vil ha litt tips om oppdrettere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang tolleren har jeg ikke noe å komme med, men sånn generelt: Jeg ville truffet flest mulig individer av en rase for å dobbelt og trippeltsjekke at rasen jeg har forelsket meg i på nett faktisk passer meg :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke akkurat forelsket meg av rasen på nett det har jeg ikke, har hilst på noen tollere før både på tur og på forskjellige NKK utstillinger, men nå ang valget mitt har jeg lest mer på nett. :P

Tusen takk for svar til dere andre.

Jeg ser det er litt forskjellige meninger men sånn er det jo altid.

Jeg skal bruke god tid på og finne den riktige valpen, så her er det ingen hast :)

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener agility sammen med flere med toller, pluss at jeg kjenner et par stk i tillegg, og jeg har inntrykk av at de er kjempefine hunder, en rase jeg gjerne kunne tenkt meg selv. Det eneste jeg savner (det gjelder alle de fem jeg kjenner) er mer motor. Jeg som en vant med en staff som buser frem og tar alt på strak arm synes kanskje at Tollerne kan virke litt skjøre og forsiktige i forhold? De har liksom ikke noe fart i AG-banen, bare lumper over hinderne og tusler rundt i sin egen lille fantastiske verden :teehe:

Men sånn "til hverdags" synes jeg de virker veldig fine og rolige :) Så sant de har fått det de trenger av mosjon - selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen av tolleren som en rase som mangler motor, ei heller at den er vimsete og lever i sin egen lille verden.

Mitt inntrykk av rasen etter å ha hatt toller i snart fire år, er at det er aktive hunder som trenger å få brukt seg, både fysisk og psykisk. Jeg vil vel kankskje gå så langt som å påstå at tolleren er den mest aktive/krevende av retrieverrasene - den må i alle fall ikke undervurderes når det kommer til krav om mental og fysisk stimuli. Dette er ikke en golden retriever i mindre utgave. Tollerne er smarte og lettlærte hunder (på godt og vondt), men de fleste har også en god porsjon egenvilje.

Det er desverre mye dårlig avl ute rundt om kring, og det er litt for mange som kjøper toller fordi det er en flott hund med praktisk størrelse. Oppdrettere som ikke legger veldig mye tanker bak hvilke hunder de bruker i avl er ofte heller ikke så kritisk til valpekjøperne sine, og den kombinasjonen vil jeg påstå er utgangspunktet for mesteparten av de dårlige tollerne der ute. Når jeg kjøpte min første toller kunne jeg omtrent telle på en hånd hvilke oppdrettere i Norge jeg ville kjøpe hund fra, men det har heldigvis kommet flere seriøse oppdrettere de siste årene, og stadig flere legger mer og mer vekt på at tolleren er en brukshund, og setter derfor mentalitet og bruksegenskaper høyt i avlen sin. Heldigvis er det også en del oppdrettere som setter ned foten og sier at de ikke selger tolleren som familiehund. Vil man ha en familiehund som får tur og kos og that's it, er det veldig mange andre raser som egner seg mye bedre. Vil man derimot ha en aktiv hund man kan trene i omtrent hva som helst er tolleren et godt valg så lenge man legger ned det arbeidet som kreves for å luke ut useriøse oppdrettere og kombinasjoner som aldri burde vært gjort.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen av tolleren som en rase som mangler motor, ei heller at den er vimsete og lever i sin egen lille verden.

Mitt inntrykk av rasen etter å ha hatt toller i snart fire år, er at det er aktive hunder som trenger å få brukt seg, både fysisk og psykisk. Jeg vil vel kankskje gå så langt som å påstå at tolleren er den mest aktive/krevende av retrieverrasene - den må i alle fall ikke undervurderes når det kommer til krav om mental og fysisk stimuli. Dette er ikke en golden retriever i mindre utgave. Tollerne er smarte og lettlærte hunder (på godt og vondt), men de fleste har også en god porsjon egenvilje.

Det er desverre mye dårlig avl ute rundt om kring, og det er litt for mange som kjøper toller fordi det er en flott hund med praktisk størrelse. Oppdrettere som ikke legger veldig mye tanker bak hvilke hunder de bruker i avl er ofte heller ikke så kritisk til valpekjøperne sine, og den kombinasjonen vil jeg påstå er utgangspunktet for mesteparten av de dårlige tollerne der ute. Når jeg kjøpte min første toller kunne jeg omtrent telle på en hånd hvilke oppdrettere i Norge jeg ville kjøpe hund fra, men det har heldigvis kommet flere seriøse oppdrettere de siste årene, og stadig flere legger mer og mer vekt på at tolleren er en brukshund, og setter derfor mentalitet og bruksegenskaper høyt i avlen sin. Heldigvis er det også en del oppdrettere som setter ned foten og sier at de ikke selger tolleren som familiehund. Vil man ha en familiehund som får tur og kos og that's it, er det veldig mange andre raser som egner seg mye bedre. Vil man derimot ha en aktiv hund man kan trene i omtrent hva som helst er tolleren et godt valg så lenge man legger ned det arbeidet som kreves for å luke ut useriøse oppdrettere og kombinasjoner som aldri burde vært gjort.

Signerer denne! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med MarieR egentlig.

Jeg er på mitt åttende år som aktiv tollereier, og jeg vil si at det er et større problem med stress enn med daffe vimsete hunder uten motor. Ingen av delene er forøvrig ønskelig, tolleren skal være en aktiv, leken og arbeidsom hund med bra veksling mellom av og på (de fleste er dog lettere å skru på enn av *ler*). Årsaken til dette er at i jaktarbeidet er det mye vekslinger mellom passivitet og aktivitet, og da er det viktig med en hund som lett slår om. I tillegg så er det veldig store svingninger i aktivitet og passivitet på tollingjaktens første del - lokkingen. Da skal hund og fører først smyge seg ned til et forhåndsoppsatt skjul ved vannet, og gjemme seg bak det. Deretter skal hunden få springe etter en gjenstand som kastes (uten kommando) og leke og sprette litt med den ved og i vannkanten. Etter noen sånne kast skal hunden så gå rett i passivitet igjen, og være så stille som mulig, før den igjen skal igang med lokkearbeidet igjen. Etterpå skal den sitte rolig ved fot mens fuglene skytes, før den sendes på apporteringene. Ganske utfordrende egentlig, og de fleste tollere ryker ut på jaktprøver fordi de blir for gira. Vanskelig å balansere mellom skikkelig av og helt på. Og det er nok derfor man får tollere som er i litt ulike ender av skalaen, man prøver å få litt mer eller litt mindre av noe, så tar avlen en vending og vips har man mye mer av noe man ville ha mindre av eller alt for mye av noe man ville ha bare litt mer av. Og så er det jo flere oppdrettere som med viten og vilje vil avle tolleren "ned" i temperament, for at de skal bli mindre krevende og mer rolig/"familielivvennlig". Det er forøvrig ikke så vanskelig å finne en toller (nå lengre) hvor man finner bra arbeidsegenskaper, men man må være forberedt på å måtte vente, og ikke bli utålmodig og kjøpe fra første og beste som har en ledig valp. Dog er det nok mer utfordrende for de som er ny med rasen, jeg vet jo hvor jeg skal lete etter det jeg vil ha nå f.eks. Tollarklubben syns jeg har bra artikler og beskrivelser av rasen. Sverige har forøvrig en rekke flinke oppdrettere som har virkelig bra hunder. Det er flere bra oppdrettere i Norge også altså, men de har kommet litt lengre i Sverige. :P

Jeg er kjempefornøyd med rasen, og kommer ikke til å skifte med det første (om noen gang). Den har alt jeg er ute etter: fart, arbeidslyst, ser ut som jeg liker dem, og de er veldig allsidige og syns det meste er gøy.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...