Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hund som ikke bjeffer i agility


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Tidi er ganske glad i stemmen sin. Om jeg løper så bjeffer hun masse, og de siste gangene vi har sett på agility, så bjeffer hun en del på hundene som går i banen. Vi har ikke trent så mye agility, men allerede nå når vi kun trener fremadsending og tunnel har hun begynt å bjeffe en del.

Hvordan får man en hund som ikke bjeffer i agility?

Jeg tenker kanskje jeg kan prøve å først gi beskjed om at hun ikke skal bjeffe, og deretter om hun ikke hører hive henne i bilen kanskje? Men vil hun forstå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidi er ganske glad i stemmen sin. Om jeg løper så bjeffer hun masse, og de siste gangene vi har sett på agility, så bjeffer hun en del på hundene som går i banen. Vi har ikke trent så mye agility, men allerede nå når vi kun trener fremadsending og tunnel har hun begynt å bjeffe en del.

Hvordan får man en hund som ikke bjeffer i agility?

Jeg tenker kanskje jeg kan prøve å først gi beskjed om at hun ikke skal bjeffe, og deretter om hun ikke hører hive henne i bilen kanskje? Men vil hun forstå?

Jeg vet ikke, men tenker at det ikke er så dumt å hive henne i bilen med en gang jeg. Bjeff = bilen. Blir sikkert innmari kjipt og kjedelig til å begynne med, blir lite trening og mye gå frem og tilbake, men tror du vil få mye igjen for det senere. Trente LP med ei som hadde en stor hund som bjeffa mye, hun begynte med det og fikk kontroll på galskapen ganske kjapt. Kjedelig var det jo i starten, hun kom inn og var inne i 10 sek, så var det ut i bilen. Så var det å prøve seg igjen 10-20 min senere, inn i 10 sek, så ut igjen fordi han bjeffet. Nå når han prøver seg så sier hun bare "åh, så du vil til bilen...?" i litt sånn halvmørk stemme, så samler han seg ganske bra sammen. Og denne var ille altså!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

utenfor banen når andre hunder går: Gå langt nok fra banen til at du ikke får bjeffing å nærm deg gradvis til hunden klarer å være stille.(kinderegg)belønn så lenge hunden klarer å være rolig og stille. Jeg lar ikke mine hunder se på, om de ikke er rolige(4 føtter i bakken, og kan få kontakt) og stille, blir det syting,bjeff etc så går jeg unna evt setter i bilen. Belønner all adferd jeg vil ha. Bruk tid og tolmodighet uten for banen, lønner seg i lengden!

på banen: Gjør øvelsene så enkle, og korte økter at bjeffinga ikke rekker å komme. Gå inn på banen, er hun stille = belønning. er hun ikke stille før dere er inne, får hun ikke begynne engang.

siden du allerede er i startfasen tror jeg det er slik jeg ville jobbet ivartfall. Om hunden skal bjeffe, kan du gå av banen igjen å om hun da er stille prøv å gå inn å gjør noe enkelt.

Stille = Se på agility/gå agility Bjeffing= Får ikke se/Må gå av banen/ i bilen/får ikke gå agility.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips! :)

En del av problemet er jo at hunden er løs når man trener agility, og hun bjeffer nesten alltid akkurat i det jeg slipper henne løs til hun på en måte har fått bjeffet fra seg. Det er alltid slik på tur også. Kanskje jeg kan jobbe med det på tur og da? Bånd på når hun bjeffer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det en metode som går ut på å lære hunden forskjellen i å være stille og å bjeffe? Det virker ikke som de alltid skjønner selv at de faktisk bjeffer og lager lyd, det kommer så automatisk. Men jeg har flere ganger lest at man kan benytte metoden som først går ut på å lære hunden en bjeff-kommando. Det er jo veldig lett å lære en hund...

Så, når det er lært inn godt, legger du på en "stille" kommando når hunden akkurat har avsluttet bjeffingen og har vært stille noen sekunder. Da skal hunden om litt skjønne forskjellen på "bjeffe" og "stille". Og øver man godt på det, skal jo hunden lystre når man entrer banen før en agilityrunde eller annen trening og sier "stille" kommandoen... :- ) I teorien altså.

Jeg synes personlig denne metoden er litt nifs fordi..jeg mener, man vil bli kvitt bjeffingen, og så skal man lære hunden å bjeffe først??? Men jeg har lest dette flere steder og mange ganger, så det må åpenbart være noe i den metoden. Hunden lærer altså en solid "stille" kommando ved å vise den forskjellen på bjeffing og taushet "by learning by doing".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt om dette jeg også @MiO. Problemet er at jeg også har lært at om du lærer en hund som er glad i å bjeffe å bjeffe, så drar de det ofte frem frivillig selv i tide og utide. Men man kan vel hoppe rett på å lære de å være stille. Belønne de sekundene de er stille, og etterhvert legge på en kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare legge til at min bjeffer når han vil ha oppmerksomhet på et eller annet vis etter at jeg lærte han å bjeffe. Var aldri lyd i dyret før det. Nå bjeffer han hvis han vil ha mat og vi ikke tar hintet, hvis jeg feks. hiver ball til han ute og plutselig tar opp ballen og ikke vil hive mer så kan dyret bjeffe. Sier jeg at vi skal ut på tur og det ikke skjer fort nok eller at jeg ikke reiser meg fort nok så ja da bjeffer dyret. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tips! :)

En del av problemet er jo at hunden er løs når man trener agility, og hun bjeffer nesten alltid akkurat i det jeg slipper henne løs til hun på en måte har fått bjeffet fra seg. Det er alltid slik på tur også. Kanskje jeg kan jobbe med det på tur og da? Bånd på når hun bjeffer?

Jeg har ikke helt samme problem, for Aiko bjeffer ikke, men hun blir helt vill i fletta da vi kommer tilbake fra tur og de slippes inn i hagen, og skal herje og mase med Imouto. Det er ikke lov, så hun må kontrolleres. Jeg jobber med det sånn at hun må gå pent fot inn i hagen og legge seg ned. Deretter koser vi litt rolig, og hun får reise seg. Så tusler vi litt rundt og er rolig, og så "slipper" jeg henne. Nå har vi kommet så langt at hun nesten alltid legger seg ned når hun får beskjed om det dersom hun blir litt for heit, og det er jeg ganske fornøyd med, altså. Ser for meg at vi i framtida er på en lydighetskonkurranse og hun blir gøyal igjen, men smeller ned i dekk når hun får beskjed. Det hele dreier seg om kontroll og det å beherske seg.

Sånn der bæljebjeffing er forferdelig, så dersom dette er et mønster du ser gå igjen i flere situasjoner, ville jeg jobba ro og kontroll og for å dempe forventningene. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt om dette jeg også @MiO. Problemet er at jeg også har lært at om du lærer en hund som er glad i å bjeffe å bjeffe, så drar de det ofte frem frivillig selv i tide og utide. Men man kan vel hoppe rett på å lære de å være stille. Belønne de sekundene de er stille, og etterhvert legge på en kommando.

Jeg har motsatt erfaring - min bjeffer ble mye lettere å kontrollere ift. lyd da jeg lærte inn bjeffing på kommando. Det var lett å overføre den stillekommandoen til andre situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det er ulike erfaringer med å lære hunden å bjeffe og deretter legge kommando på det. Men i frykt for at min bare bjeffer mer så tror jeg at jeg lar vær å trene det inn med det første, og heller prøve noen av de andre metodene.

Bare til å komme med andre tips også :) Hun er veldig stille inne, uten om akkurat nå som jeg tror hun er i spøkelsesperioden. Og heldigvis er hun ikke en pipehund, jeg hater pipehunder! Da tar jeg heller bjeffing altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Å lære hunden stillekommando er jo greit nok, og lurt å gjøre uansett. Men hylebjeffing i agility dreier seg vel mer om stresslyd og forventning? Er det ikke da en ide å heller fokusere på å ha hunden i rett modus? Legge den ned og roe ned så den er på rett nivå, jobbe mye med å dempe stress og heller ha veldig god tid på fremgang i selve hinder- og handling-treninga?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidi er ganske glad i stemmen sin. Om jeg løper så bjeffer hun masse, og de siste gangene vi har sett på agility, så bjeffer hun en del på hundene som går i banen.

Når "verstingene" på lyd er i banen så tar jeg Lykke i bilen. Trener kun parallelt med hunder med lite lyd sånn at hun får mange opplevelser der hun lykkes. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalieren min begynte med stressbjeffing ganske kjapt i agility, men der var det superkonsekvent at 1 bjeff = ut av banen og sitte og vente. Hadde ikke bil å putte henne i, men bare konsekvent avbryte og gå vekk fungerte kjempefint. Nå var ikke hun spesielt bråkete ellers, så er nok verre med hunder som alltid er glad i stemmen sin.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å lære hunden stillekommando er jo greit nok, og lurt å gjøre uansett. Men hylebjeffing i agility dreier seg vel mer om stresslyd og forventning? Er det ikke da en ide å heller fokusere på å ha hunden i rett modus? Legge den ned og roe ned så den er på rett nivå, jobbe mye med å dempe stress og heller ha veldig god tid på fremgang i selve hinder- og handling-treninga?

Jo, men det er jo rart at hun skal ha så mye forventninger og stresse sånn når vi knapt har trent agility. I såfall er det bare det å bli sluppet løs som er forventningen og det som stresser henne. På tur så bjeffer hun bare de først metrene, så gir hun seg. Men på agilitytreningen sist holdt hun på ganske lenge.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at bjeffingen skyldes forventning og muligens et litt høyt stressnivå. Å jobbe med bli-øvelser som sitt og dekk i slike situasjoner KAN være gunstig for enkelte individer, men hos andre kan det å MÅTTE sitte/ligge i ro bare føre til at stressnivået øker og hunden blir om mulig enda mer "eksplosiv"/giret når den så får frisignal.

Skal du jobbe med disse øvelsene i håp om å roe ned hunden er det veldig viktig at du leser den godt nok, slik at du ikke BARE forsterker adferden å sitte/ligge, men også sinnsstemningen/følelsene hos hunden :)

Å hive hunden i bilen når den bjeffer krever en enormt god timing skal det ha noen effekt. Det er tidkrevende og du må ALLTID gjøre det når bjeffingen oppstår. Vær konsekvent.

Jeg tror jeg ville hatt hunden i bånd idet du går inn på banen og oversett evt. bjeffing. Forsterk all ønsket adferd. Jobb flere økter med bare det å nærme seg banen. Sett så hunden foran en tunnell (siden det er det hinderet dere jobber med). Bjeffer den, tar du tak i båndet og går noen meter rolig bort fra tunnellen. Igjen; belønn hele tiden når hunden er rolig. Kjør noen repetisjoner uten å la hunden få løpe gjennom tunnellen.

Når hunden nå kan gå fra bilen og inn på banen, samt stilles foran tunnellen uten lyd, kan du belønne ved å la den få gå hinderet.

Vær forsiktig med bruk av leke under slik innlæring da dette kan høyne intensitetsnivået og senke terskelen for bjeffing.

Jeg ville dog ikke vært så bekymret for denne bjeffingen så lenge det ikke går på bekostning av konsentrasjon og innlæring. Har du en agilityhund med lav terskel for å bjeffe er det veldig vanskelig å trene dette bort. Dette fordi du må være dønn konsekvent, og er du midt i et løp og det kommer noen bjeff er det selvforsterkende for hunden å få lov til å fortsette på neste hinder. Dog kan man lure på om hunden, som en annen nevnte over her, tenker over at den faktisk bjeffer...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! Jeg har tenkt en del på at det blir veldig tungvindt å ta henne i bilen hele tiden, men det å bare ta henne bort fra banen i bånd litt tror jeg også kan hjelpe :)

I går på agilitytrening var hun mye bedre. Hun bjeffet litt, men ikke i nærheten av så mye som hun gjorde sist :) Hun bjeffet også mindre i det jeg slapp henne løs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene bjeffer når hun synes ting er morro, hun er allerede en dempet hund og det er ikke snakk om å prøve å få henne til å bjeffe mindre. Hennes sjeldne bjeffing er et godt tegn.

Sheltien bjeffer av stress og frustrasjon, han bjeffer hvis jeg er usikker og ikke gir han klare beskjeder og han bjeffer hvis han feiler...han bjeffer også hvis jeg er for treig. Lærer jeg meg til å gjøre ting skikkelig, så holder han munn... men han knurrer fremdeles i slalomen, fordi han ikke kommer fort nok frem :P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag på trening var det mye bedre. Hun var ikke løs da riktignok, kanskje det hjalp på. Hun var mindre stresset og fiksert på de andre hundene som gikk agility også :) I det siste bjeffer hun også mye mindre når hun blir sluppet løs.

Men jeg merket at da hun fikk lekebelønning (dralek) så kom bjeffingen igjen. Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag på trening var det mye bedre. Hun var ikke løs da riktignok, kanskje det hjalp på. Hun var mindre stresset og fiksert på de andre hundene som gikk agility også :) I det siste bjeffer hun også mye mindre når hun blir sluppet løs.

Men jeg merket at da hun fikk lekebelønning (dralek) så kom bjeffingen igjen. Noen tips?

godbitbelønning roer henne ned, så bruk det? :)

om så for en periode at lekebelønning drar henne veldig opp hadde jeg roet det ned rett og slett, bruk fremadsending skål f.ex

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...