Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Hvordan er egentlig aussien som en sosial og aktiv familiehund?
Vi har vært i tenkeboksen lenge og forsøkt å finne ut om dette er rasen for oss. Vi bestemte oss for å gå for rasen av roligere linjer etter å ha snakket med oppdrettere som mente denne var perfekt for oss og som selvfølgelig hadde masse positivt å si, men så hører vi nå så mye forskjellig og mindre positive ting fra folk vi møter og snakker med, og på nettet står det mye negativt så nå er vi blitt usikre igjen og vi ikke vet helt hva vi skal stole på. Noen mener den passer perfekt på gården hos oss, mens andre mener den kun bør være hos folk som skal bruke den aktivt.
Vi er vel middels aktive folk, det kommer til å bli mye turer på sykkel,ski, med hest eller bare på beina. Sånn vi vet om nå har vi ingen planer om å være veldig aktive innen en sport, men kanskje prøve litt på spor eller lydighet for morro skyld. Hunden kommer til å være lite alene da vi jobber hjemme på gården, der vil den også kunne få gå løs ute så mye den vil. Det vi ønsker er en aktiv og sosial hund, som er blid og glad i alt av mennesker og dyr og som kan bli med oss på alt vi gjør ute som inne. Vi er veldig redde for å velge feil og anskaffe oss en hund som krever mer enn vi kan tilby. Derfor tenke vi å spørre om noen hadde noen tanker som kan hjelpe oss? :)
Skrevet

Jeg kan ikke si at jeg ikke synes at en aussie kan passer dere..

Men vær klar over at selv aussier i fra roligere linjer kan fremdeles være reserverte/mistenksome mot fremmende, og de besitter et like strekt vokterinstinkt som de fra mer aktive linjer. Dette er det viktig å være klar over, og man må ta sosialisering og miljøtrening på alvor når man har aussie. Jeg tenker at det er bra å bo på gård om man skal ha aussie, men ikke forvent at den skal ta alle besøkende i mot med logrende hale som en retriever. Mest sannsynelig vil den varsle sikkelig når det kommer folk. Spesielt om det ikke kom for ofte, for da er det mer 'stas/spennende' når det først kommer noen. Skjønner?

Kan jo ta min aussie som et motbilde av deres livsstil... Vi bor i hus med stor hage, men vi bor i byen. Hundene her er alene når vi er på jobb. Etter jobb får de tur og trening. Noen kan vel kanskje si at det er synd på aussien min som lever slik, andre mener at alle hunder bør fikse å ha det sånn. Jeg mener det kommer ann på hva man vender hunden til. Min aussie trives kjempe godt som by hund, hun er kjempe sosial og elsker mennesker. MEN hun vokter hus og hage med livet som innsats. Du hører det om en fremmend dukker opp for å besøke naboen i 2.etg.

Jeg tenker at hvis man virkelig, virkelig, vil ha en aussie. Hvorfor ikke? Er dere inneforstått med rasens særegenheter og spesielle trekk, så er det ikke noe værre enn å skaffe en rottweiler, mailinois, border collie osv osv.

Lykke til :D

Skrevet

Høres ikke ut som dere er helt låst til aussie. Om dere vil ha en aktiv familiehund, som er hyggelig mot fremmende, og kan være en flott gårdshund, så ville jeg kanskje retter blikket mot labradoren

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte også helt klart Labrador da jeg leste innlegget. De er hypersosiale (sånn løpe og logre med hele kroppen hver gang det kommer noen), lettlærte, holder seg som regel i nærheten (krever jo litt trening). De er rett og slett veldig greie hunder som er lett å ha med å gjøre.

Skrevet

Tror en aussie hadde passet dere perfekt, jeg. :) Kanskje ikke hardcore brukslinjer, men vanlige utstillingslinjer. Gårdslivet er jo perfekt for en aussie, vil jeg gjerne tro. Er jo greit å ta en titt på foreldrene og snakke med oppdretter om hvordan hundene er mot fremmede og slike ting. Ikke alle kommer med vakt og vokt.

Skrevet

Tror en aussie hadde passet dere perfekt, jeg. :) Kanskje ikke hardcore brukslinjer, men vanlige utstillingslinjer. Gårdslivet er jo perfekt for en aussie, vil jeg gjerne tro. Er jo greit å ta en titt på foreldrene og snakke med oppdretter om hvordan hundene er mot fremmede og slike ting. Ikke alle kommer med vakt og vokt.

Men det er så å si umulig å si hvilke valper det vil ses i når valpene er rundt 2-3-4år og begynner/blir voksne hunder. Selv om foreldredyrene ikke passer så mye på, så kan avkommene dems gjøre det.. Det kommer så utrolig mye an på trening, miljø og erfaringer hvor mye man ser av denne voktingen som ligger latent i de fleste aussier.

Jeg tror nok en trygg og stødig aussie hadde hatt det som plummen i egget hos dere, men jeg tror kanskje en annen og mindre "komplisert" rase kan være et tryggere og enklere valg. Noen ganger er jo det enkle ofte det beste.. Jeg tenker iallefall at det kan være lurt å tenke trygt og enkelt når man har barn å tenke på og når man ikke egentlig er sikker på om man "trenger" en aussie. Sosial og aktiv familiehund-beskrivelsen passer retrievere bedre enn hva den gjør for aussiene.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror nok at aussie godt kunne passet for dere. Min er kanskje veldig stor i kjeften, men om folk setter seg ned for å hilse er det som om hun har elsket de hele livet til tross for at hun aldri har truffet de før. Vel og merke brukte jeg mye tid på henne da hun var valp og var nøye med å få henne godt sosialisert med folk, nettopp fordi jeg ønsket med en sosial hund, som ikke var den stereotypiske aussien som er sky og reservert. De fleste aussiene som kjenner er alt annet enn det.

Ja, de fleste kommer med en god dose vokt og lyd, men de er fantastiske hunder som er tilpasningsdyktige. Og til syvende og sist, var det jo tross alt gårdshund de opprinnelig ble brukt til. :)

Guest Yellow
Skrevet

Vakt eller vokt? Vidt forskjellige ting. Kjenner ikke noe særlig til Aussien, men klarer liksom ikke å se for meg at det er særlig med vokt i dem, utenom varslingslyder, men ikke vet jeg. De jeg har møtt på virker til å ha en del "labradoregenskaper", med andre ord slitsomt det og for mange ettersom hva man ønsker (overlykkelige og sosiale). :P

Men sikkert stor forskjell på arbeidslinjer fra showlinjer som vel er de man oftests ser, ja.

Skrevet

Jeg tenker at dersom det dere vil ha er en selskapshund som kan tutle rundt på gården med dere og være med i dagliglivet, så ville jeg funnet en annen rase enn aussie. Joda, mange fungerer utmerket som "bare" familiehunder og de aller fleste er vel sikkert det i all hovedsak, men hvorfor skaffe seg en hund med kapasitet for så mye mer om en ikke skal bruke det? Hvorfor ikke heller se på feks collie, som er mye rundere i gemyttet, men som likevel har gjeterhundens oppmerksomhet mot eier?

  • Like 2
Skrevet

Vakt eller vokt? Vidt forskjellige ting. Kjenner ikke noe særlig til Aussien, men klarer liksom ikke å se for meg at det er særlig med vokt i dem, utenom varslingslyder, men ikke vet jeg. De jeg har møtt på virker til å ha en del "labradoregenskaper", med andre ord slitsomt det og for mange ettersom hva man ønsker (overlykkelige og sosiale). :P

Men sikkert stor forskjell på arbeidslinjer fra showlinjer som vel er de man oftests ser, ja.

Aussier har ofte (iflg. rasestandarden faktisk, til og med) begge deler. De varsler og de passer på i den grad de føler det trengs og har lært at de får lov å "passe på"

The Australian Shepherd is an intelligent working dog of strong herding and guarding instincts.

Fra rasestandaren.

Selv om man kanskje ikke ser så mye mer enn varsling på de fleste aussiene i Norge når man går rundt i gatene eller henger i hundeklubber, så er det nok av de som har blitt avlivet/omplassert pga slikt. Man hører bare ikke like ofte om de. Jeg vet om flere selv.

Skrevet

SÃ¥ er det jo et lite spørsmÃ¥l om hvilken personlighetstype man trives med ogsÃ¥. Jeg fks. kunne aldri tenkt meg en labrador, portis eller flat for Ã¥ ta det som eksempler. De blir for glade pÃ¥ en helt ukontrollert mÃ¥te, masete, tøysetel rett og slett altfor mye hund overalt. Collie, aussie og bc er derimot raser jeg kan trives godt med, fordi de oppfører seg pÃ¥ en helt annen mÃ¥te. Ta det med i betraktningen.  :) 
Kanskje du kan spørre en oppdretter om Ã¥ lÃ¥ne en aussie i noen dager? 

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for alle svar! 

Det hjelper alltid å høre litt meninger fra folk som faktisk har rasen :) Vi har vært veldig tydelig med oppdretteren om hva vi ønsker oss og hun vet vi har vært usikre. Vi ble fortalt at hennes valper blir solgt som familie/alround hunder. Hennes hunder har ikke hadde vokt og hun beskrev dem som stabile hunder er overlykklige over alle som tok seg tid til å kose med dem. Hun presiserte også at en aussie blir litt hva du gjør den til og at sosialisering er svært viktig. Dette er jo egenskaper vi virkelig setter pris på, men vi er jo ikke garantert at valpene blir like.
Ser at det er mange som anbefaler retrievere og den stÃ¥r faktisk som nr. 2 av raser vi liker, da en dualpurpose golden. Vi er veldig glad i retriever vesnet, de er herlige og vi føler dette kanskje er et "tryggere" valg, men det som holder oss tilbake fra denne er at det er mye sykdommer og plager ute Ã¥ gÃ¥r. Og sÃ¥ er det vel kanskje det at vi forelsket oss i en nydelig aussie tipse vi kjenner, men hun er kanskje ikke den generelle standaren :)   Det med Ã¥ lÃ¥ne en aussie noen dager hadde jo vært kjempe hyggelig og en veldig god ide, eneste er at oppdretter vi har vært i kontakt med bor veldig langt unna, kanskje det finnes en annen mulighet ;) 

Skrevet

Det lure er jo faktisk å bli kjent med flere individer av rasen, så å låne en som ikke er fra nevnte oppdretter er jo lurt. Dere blir mer kjent med aussien da, og ikke "bare" nevnte oppdretters linjer ikke sant. Et mer generelt overblikk over rasen er et smart trekk :)

  • Like 1
Skrevet

Det er like mye crap på dualpurpose golden som det er på aussie -har jeg fått med meg iallefall...

 

Er man bevisst pÃ¥ hva en aussie er, og hvilke egenskaper den har, sÃ¥ bør det ikke være et problem Ã¥ anskaffe den -sÃ¥ lenge den fÃ¥r den den skal ha.  Oppdragelse og stimuli. Mange, MANGE, feiler pÃ¥ oppdragelse nÃ¥r det kommer til aussie. De kan hele LP programmet, men funker ikke rundt folk, fordi eierene ikke setter like mye av trenings fokusete pÃ¥ oppdragelse, som konkurranse.

 

Jeg har møtt mange aussier, og de færreste er problemhunder. De eksisterer ja, men da vet jeg også at dette er hunder med eiere som ikke har vært klar over hvilke egenskaper en aussie besitter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...