Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Hvordan er egentlig aussien som en sosial og aktiv familiehund?
Vi har vært i tenkeboksen lenge og forsøkt å finne ut om dette er rasen for oss. Vi bestemte oss for å gå for rasen av roligere linjer etter å ha snakket med oppdrettere som mente denne var perfekt for oss og som selvfølgelig hadde masse positivt å si, men så hører vi nå så mye forskjellig og mindre positive ting fra folk vi møter og snakker med, og på nettet står det mye negativt så nå er vi blitt usikre igjen og vi ikke vet helt hva vi skal stole på. Noen mener den passer perfekt på gården hos oss, mens andre mener den kun bør være hos folk som skal bruke den aktivt.
Vi er vel middels aktive folk, det kommer til å bli mye turer på sykkel,ski, med hest eller bare på beina. Sånn vi vet om nå har vi ingen planer om å være veldig aktive innen en sport, men kanskje prøve litt på spor eller lydighet for morro skyld. Hunden kommer til å være lite alene da vi jobber hjemme på gården, der vil den også kunne få gå løs ute så mye den vil. Det vi ønsker er en aktiv og sosial hund, som er blid og glad i alt av mennesker og dyr og som kan bli med oss på alt vi gjør ute som inne. Vi er veldig redde for å velge feil og anskaffe oss en hund som krever mer enn vi kan tilby. Derfor tenke vi å spørre om noen hadde noen tanker som kan hjelpe oss? :)
Skrevet

Jeg kan ikke si at jeg ikke synes at en aussie kan passer dere..

Men vær klar over at selv aussier i fra roligere linjer kan fremdeles være reserverte/mistenksome mot fremmende, og de besitter et like strekt vokterinstinkt som de fra mer aktive linjer. Dette er det viktig å være klar over, og man må ta sosialisering og miljøtrening på alvor når man har aussie. Jeg tenker at det er bra å bo på gård om man skal ha aussie, men ikke forvent at den skal ta alle besøkende i mot med logrende hale som en retriever. Mest sannsynelig vil den varsle sikkelig når det kommer folk. Spesielt om det ikke kom for ofte, for da er det mer 'stas/spennende' når det først kommer noen. Skjønner?

Kan jo ta min aussie som et motbilde av deres livsstil... Vi bor i hus med stor hage, men vi bor i byen. Hundene her er alene når vi er på jobb. Etter jobb får de tur og trening. Noen kan vel kanskje si at det er synd på aussien min som lever slik, andre mener at alle hunder bør fikse å ha det sånn. Jeg mener det kommer ann på hva man vender hunden til. Min aussie trives kjempe godt som by hund, hun er kjempe sosial og elsker mennesker. MEN hun vokter hus og hage med livet som innsats. Du hører det om en fremmend dukker opp for å besøke naboen i 2.etg.

Jeg tenker at hvis man virkelig, virkelig, vil ha en aussie. Hvorfor ikke? Er dere inneforstått med rasens særegenheter og spesielle trekk, så er det ikke noe værre enn å skaffe en rottweiler, mailinois, border collie osv osv.

Lykke til :D

Skrevet

Høres ikke ut som dere er helt låst til aussie. Om dere vil ha en aktiv familiehund, som er hyggelig mot fremmende, og kan være en flott gårdshund, så ville jeg kanskje retter blikket mot labradoren

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte også helt klart Labrador da jeg leste innlegget. De er hypersosiale (sånn løpe og logre med hele kroppen hver gang det kommer noen), lettlærte, holder seg som regel i nærheten (krever jo litt trening). De er rett og slett veldig greie hunder som er lett å ha med å gjøre.

Skrevet

Tror en aussie hadde passet dere perfekt, jeg. :) Kanskje ikke hardcore brukslinjer, men vanlige utstillingslinjer. Gårdslivet er jo perfekt for en aussie, vil jeg gjerne tro. Er jo greit å ta en titt på foreldrene og snakke med oppdretter om hvordan hundene er mot fremmede og slike ting. Ikke alle kommer med vakt og vokt.

Skrevet

Tror en aussie hadde passet dere perfekt, jeg. :) Kanskje ikke hardcore brukslinjer, men vanlige utstillingslinjer. Gårdslivet er jo perfekt for en aussie, vil jeg gjerne tro. Er jo greit å ta en titt på foreldrene og snakke med oppdretter om hvordan hundene er mot fremmede og slike ting. Ikke alle kommer med vakt og vokt.

Men det er så å si umulig å si hvilke valper det vil ses i når valpene er rundt 2-3-4år og begynner/blir voksne hunder. Selv om foreldredyrene ikke passer så mye på, så kan avkommene dems gjøre det.. Det kommer så utrolig mye an på trening, miljø og erfaringer hvor mye man ser av denne voktingen som ligger latent i de fleste aussier.

Jeg tror nok en trygg og stødig aussie hadde hatt det som plummen i egget hos dere, men jeg tror kanskje en annen og mindre "komplisert" rase kan være et tryggere og enklere valg. Noen ganger er jo det enkle ofte det beste.. Jeg tenker iallefall at det kan være lurt å tenke trygt og enkelt når man har barn å tenke på og når man ikke egentlig er sikker på om man "trenger" en aussie. Sosial og aktiv familiehund-beskrivelsen passer retrievere bedre enn hva den gjør for aussiene.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror nok at aussie godt kunne passet for dere. Min er kanskje veldig stor i kjeften, men om folk setter seg ned for å hilse er det som om hun har elsket de hele livet til tross for at hun aldri har truffet de før. Vel og merke brukte jeg mye tid på henne da hun var valp og var nøye med å få henne godt sosialisert med folk, nettopp fordi jeg ønsket med en sosial hund, som ikke var den stereotypiske aussien som er sky og reservert. De fleste aussiene som kjenner er alt annet enn det.

Ja, de fleste kommer med en god dose vokt og lyd, men de er fantastiske hunder som er tilpasningsdyktige. Og til syvende og sist, var det jo tross alt gårdshund de opprinnelig ble brukt til. :)

Guest Yellow
Skrevet

Vakt eller vokt? Vidt forskjellige ting. Kjenner ikke noe særlig til Aussien, men klarer liksom ikke å se for meg at det er særlig med vokt i dem, utenom varslingslyder, men ikke vet jeg. De jeg har møtt på virker til å ha en del "labradoregenskaper", med andre ord slitsomt det og for mange ettersom hva man ønsker (overlykkelige og sosiale). :P

Men sikkert stor forskjell på arbeidslinjer fra showlinjer som vel er de man oftests ser, ja.

Skrevet

Jeg tenker at dersom det dere vil ha er en selskapshund som kan tutle rundt på gården med dere og være med i dagliglivet, så ville jeg funnet en annen rase enn aussie. Joda, mange fungerer utmerket som "bare" familiehunder og de aller fleste er vel sikkert det i all hovedsak, men hvorfor skaffe seg en hund med kapasitet for så mye mer om en ikke skal bruke det? Hvorfor ikke heller se på feks collie, som er mye rundere i gemyttet, men som likevel har gjeterhundens oppmerksomhet mot eier?

  • Like 2
Skrevet

Vakt eller vokt? Vidt forskjellige ting. Kjenner ikke noe særlig til Aussien, men klarer liksom ikke å se for meg at det er særlig med vokt i dem, utenom varslingslyder, men ikke vet jeg. De jeg har møtt på virker til å ha en del "labradoregenskaper", med andre ord slitsomt det og for mange ettersom hva man ønsker (overlykkelige og sosiale). :P

Men sikkert stor forskjell på arbeidslinjer fra showlinjer som vel er de man oftests ser, ja.

Aussier har ofte (iflg. rasestandarden faktisk, til og med) begge deler. De varsler og de passer på i den grad de føler det trengs og har lært at de får lov å "passe på"

The Australian Shepherd is an intelligent working dog of strong herding and guarding instincts.

Fra rasestandaren.

Selv om man kanskje ikke ser så mye mer enn varsling på de fleste aussiene i Norge når man går rundt i gatene eller henger i hundeklubber, så er det nok av de som har blitt avlivet/omplassert pga slikt. Man hører bare ikke like ofte om de. Jeg vet om flere selv.

Skrevet

SÃ¥ er det jo et lite spørsmÃ¥l om hvilken personlighetstype man trives med ogsÃ¥. Jeg fks. kunne aldri tenkt meg en labrador, portis eller flat for Ã¥ ta det som eksempler. De blir for glade pÃ¥ en helt ukontrollert mÃ¥te, masete, tøysetel rett og slett altfor mye hund overalt. Collie, aussie og bc er derimot raser jeg kan trives godt med, fordi de oppfører seg pÃ¥ en helt annen mÃ¥te. Ta det med i betraktningen.  :) 
Kanskje du kan spørre en oppdretter om Ã¥ lÃ¥ne en aussie i noen dager? 

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for alle svar! 

Det hjelper alltid å høre litt meninger fra folk som faktisk har rasen :) Vi har vært veldig tydelig med oppdretteren om hva vi ønsker oss og hun vet vi har vært usikre. Vi ble fortalt at hennes valper blir solgt som familie/alround hunder. Hennes hunder har ikke hadde vokt og hun beskrev dem som stabile hunder er overlykklige over alle som tok seg tid til å kose med dem. Hun presiserte også at en aussie blir litt hva du gjør den til og at sosialisering er svært viktig. Dette er jo egenskaper vi virkelig setter pris på, men vi er jo ikke garantert at valpene blir like.
Ser at det er mange som anbefaler retrievere og den stÃ¥r faktisk som nr. 2 av raser vi liker, da en dualpurpose golden. Vi er veldig glad i retriever vesnet, de er herlige og vi føler dette kanskje er et "tryggere" valg, men det som holder oss tilbake fra denne er at det er mye sykdommer og plager ute Ã¥ gÃ¥r. Og sÃ¥ er det vel kanskje det at vi forelsket oss i en nydelig aussie tipse vi kjenner, men hun er kanskje ikke den generelle standaren :)   Det med Ã¥ lÃ¥ne en aussie noen dager hadde jo vært kjempe hyggelig og en veldig god ide, eneste er at oppdretter vi har vært i kontakt med bor veldig langt unna, kanskje det finnes en annen mulighet ;) 

Skrevet

Det lure er jo faktisk å bli kjent med flere individer av rasen, så å låne en som ikke er fra nevnte oppdretter er jo lurt. Dere blir mer kjent med aussien da, og ikke "bare" nevnte oppdretters linjer ikke sant. Et mer generelt overblikk over rasen er et smart trekk :)

  • Like 1
Skrevet

Det er like mye crap på dualpurpose golden som det er på aussie -har jeg fått med meg iallefall...

 

Er man bevisst pÃ¥ hva en aussie er, og hvilke egenskaper den har, sÃ¥ bør det ikke være et problem Ã¥ anskaffe den -sÃ¥ lenge den fÃ¥r den den skal ha.  Oppdragelse og stimuli. Mange, MANGE, feiler pÃ¥ oppdragelse nÃ¥r det kommer til aussie. De kan hele LP programmet, men funker ikke rundt folk, fordi eierene ikke setter like mye av trenings fokusete pÃ¥ oppdragelse, som konkurranse.

 

Jeg har møtt mange aussier, og de færreste er problemhunder. De eksisterer ja, men da vet jeg også at dette er hunder med eiere som ikke har vært klar over hvilke egenskaper en aussie besitter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...