Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en Chihuahua hanne på 1,5 år. Han markerer inne, vel å merke lite når jeg selv er hjemme, men med engang han blir alene, markerer han på lekene til dattra mi, å bæsjer inne i leketeltet hennes. Dette skjer HVER gang vi forlater huset. Kan ikke ta han med meg heller, for når vi kommer inn i nye hus på besøk, så markerer han å gjør fra seg, selv om han nylig har vært ute...

Nå er jeg så lei av dette, at jeg vet ikke mine arme råd!

Hjelp!!!

Skrevet

Kan du fortelle litt om rutinene dere gjorde dere da han var valp?

Jeg kan også fortelle at dessverre så hadde vi en del småhunder inne da jeg jobbet på en kennel som var "kløppere" til å markere inne. Eiere fortalte ofte at dette også var tilfellet hjemme.

Skrevet

Var fosterhjem for en hannhund i ca samme alder en gang, han var akkurat som du beskriver. Det vi gjorde var å vaske absolutt alt med et middel for å fjerne urinlukt. Når vi var borte ble han plassert på hundesoverommet, med håp om at han ikke skulle markere nært soveplassen sin. Vasket nøye hver gang han markerte likevel. Yngste barnet i huset var da i to-årsalderen, og det var jo dermed masse interessante leker rundt om i huset. Om hannhunden viste interesse for noe som var ungen sitt, ble han avledet med sine egne leker, fikk ros og ble så luftet. Stengte i tillegg alle dører i huset, så han ikke fikk gå som han ville, og noen var alltid i samme rom så han ble holdt øye med. Var han med på besøk andre steder var han alltid i bånd, fikk snuse en gang rundt i huset, og så bedt om å ligge pent, så det var lett å se om han ble urolig - noe som førte til litt mer lufting. Han fikk ikke kjeft om han markerte inne, da han viste tendenser til å være nervøs. Kun masse ros når han var flink ute. Etter en måned hadde han sluttet med alt sånt tull, og fant sitt for-alltid-hjem.

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg ikke peiling overhodet, og det beste er jo å få trent det bort(har ingen tips ang hvordan). Men jeg har hørt om dette: http://www.petshopgirls.no/html-sider/Boyband.html

Kan det være noe? Jeg vet ikke om det er "dyreplageri" eller om det funker osv, det kan kanskje noen andre svare på? Det er vel kanskje en lettvindt løsning, men hvis dere har prøvd det meste så kan det jo være en midlertidig løsning eventuelt.

Skrevet

Har hatt god erfaring med kjemisk kastrering av min som drev med tilsvarende markering i samme alder. Noen uker etterpå var markeringen 3 ggr pr dag, borte

  • Like 1
Skrevet

Han har ikke seperasjonsangst da?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tenker det samme. Høres ut som stress og redsel for å være alene. Google separasjonsangst og alene-hjemme-trening, prøv å finne metoder for å stresse ned hunden din. Lykke til :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...