Gå til innhold
Hundesonen.no

Gatehunder - Thailand


Arcticaa
 Share

Recommended Posts

Hei! jeg tenkte å dele noen hunde bilder fra ulike reiser jeg har hatt til thailand. dette er gatehunder/mutts/gatemix som jeg har flydd rundt å fotografert. jeg er veldig interessert i "urhunder" og asiatiske gatemixer. Jeg er også interessert i å se hvordan disse hundenes adferd formes av en helt annen type hundehold.

Jeg er veldig fascinert av hvordan de divergerer inn mot en "type" morfologi. i.e kort pels, ofte sandfarget og ganske slanke. lurer litt på om dette kommer av at naturlig seleksjon fortsatt virker litt på disse hundene, altså siden de stort sett klarer seg på egenhånd vil kanskje de hundene som ikke er tilpasset klima falle bort, eller om det bare er et bottleneck fenomen. har dere noen ideer? :)

uansett, jeg driver å skriver et science review på " Origin of the domestic dog" og da har jeg lest mangfoldige av artikler. når jeg leste gjennom forskning som er gjort på dingo kom jeg til å finne Indian pariah dog(det spekuleres i om disse hundene kan ha en mulig felles forfar), de østasiatiske gatehundene mye på disse i morfologi.

Indian pariah dog (ikke mitt bilde)

stray-dogs.jpg

ellers er det jo mye annen innblanding gjennom import da. så på noen av gatehundene vil man se spor av moderne europeiske hunderaser og også kanskje gjenkjenne mye av trekkene.

her er bilder jeg har tatt fra gatene :) , brukt canon EOS 50 D:

1. Strandhunder! disse lever stort sett fritt, men det blir satt ut mat til de på kvelden.
mye golden i den brune her?:
269766_249361815080913_3479297_n.jpg

2: Tempelhund:
269675_249366228413805_4125993_n.jpg

3. gatehund nordthailand:

1560400_808479905835765_824297563_n.jpg

4. gatehund nordthailand:

1546235_808480042502418_1062191342_n.jpg

5 valp fra stranden:

269115_249364618413966_7065916_n.jpg

6: valper fra nordthailand, disse valpene fant jeg i et utgravd jordhull under et gammelt trebygg. utrolig snille valper til å ha lite menneskelig kontakt. de logret og kom bort etter mye nøling:

1604408_808479942502428_1368412866_n.jpg

1505095_796668930350196_1329379363_n.jpg

7Valp fra nordthailand:
284950_268500263167068_7736309_n.jpg

8gatehund nordthailand:

1557555_808479939169095_1241435980_n.jpg

9 en hundemor. det som ser trist i disse landene er at hunder ikke ofte blir sterilisert, altså går de drektige oftere enn hva som sikkert er sunt for dem. denne hunden syntes jeg så gammel ut til å være drektig:

1545858_808480109169078_99868750_n.jpg

10: en hund jeg møtte i jungelen. tror det var skogvokteren hund, den hadde også en skade på labben. vi spekulerte i slangebitt da det var 2 veldig distinkte hull:
1538832_796668437016912_531635139_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at det er fascinerende at de fleste gatehunder i Sørøst-Asia "morfer" seg nærmere en slags felles standard. Jeg har bodd på Bali, og bortsett fra at tilstanden på hundene der stort sett er helt fryktelig, så ser de alle ganske like ut.

En ting jeg synes er spennende, er hvordan primitive raser fra ulike kontinenter ligner på hverandre. Se feks på disse bildene av shibaer og dingoer:

20070711_dingo.jpg

DSC_7443.jpg

01_dingoes_port.jpg

DSC_1199.jpg

614820-dingo-pups.jpg

1926021_10153841278530161_1772168079_o.j

29c2b021e7c089402cdacee22e8df042.jpg

P8211884.jpg

(Aiko er lett å bruke som eksempel, fordi hun har så store ører. :wub: )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Noen av dem hadde halsbånd, bla valpene. Er det noen spesielt grunn eller blir de eid av noen?

Jeg vet ikke om det samme gjelder for Thailand, men da jeg var i Bulgaria (Sofia) ble jeg fortalt at de gatehundene som hadde halsbånd hadde fått rabiesvaksine og blitt kastrert/sterilisert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SandyEyeCandy åja så spennende, tror hundeholdet er nokså likt i sørøstasia ja, og veldig ulikt her i vesten. denne typen morfologi tror jeg går igjen i store deler av asia.

fin sammenlikning av shibaen og dingo. shibaen er jo bare nydelig :icon_redface:

@Freddiee tusen takk!
halsbåndene er nok bare for å vise at hundene hører hjemme et sted, altså at de ikke er helt løshunder. men de roamer mer eller mindre fritt.

dette er kanskje for å minske sannsynligheten for at de blir drept av andre folk, feks skutt. på lansbygda er dette ikke uvanlig.

dingoen er jo utrolig flott. har lest mye interessant om denne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Interessant tråd!! Jeg har og tenkt litt på dette, hundebestander som blir ville utvikler seg aldri tilbake til å bli ulv liksom, men morfer seg inn på dette utseendet du beskriver, sandfarget, slank og spisse ører.

Dingoen er jo et perfekt eksempel på dette. Og de går jo heller ikke i flokk slik ulver gjør. Men som regel alene eller i grupper på 2-3 individer. Det har trolig med at de ikke trenger å være mange da de ikke livnærer seg av store byttedyr hvor det trengs flere for å nedlegge.

Jeg så dingo da jeg var i Australia, vill dingo på Fraser Island, som er det eneste stedet igjen med en helt ren dingopopulasjon. Øya har ikke veier, kun sandstier (hele øya er laget av sand, verdens største sandøy og eneste stedet i verden hvor regnskog gror i sand) hvor man må ha firehjulstrekkjeeper for å komme seg fram. Det er ikke lov til å ta med seg hunder til øya da de ikke vil ha innblanding av domestisert hund i dingopopulasjonen. Det er estimert at det er rundt 200 dingoer på øya. Jeg var der på felttur med klassen, og overalt er det skilt med info om dingoer, hvor det står at man aldri skal mate dem og holde seg unna dem. De er godt vandt med mennesker og er ikke redde for å angripe barn eller snappe mat, så det er strengt forbudt å gi dem noe eller etterlate seg matrester. Hørte noen skrekkhistorier som er sanne, en tysker hadde sovnet dritings i buskene og våknet av at han ble spist på at to dingoer, og en annen gang hadde en liten jente blitt angrepet bare meter fra foreldrene sine. Heldigvis er det fokus på å bevare dingoen likevel, folk blir advart og bedt om å holde øye med barna sine, og ikke la seg lure av det søte uskyldige hundeutseendet. Og campingplassen vi bodde på var inngjerdet.

Dingoen vi så så vi på stranden, hvor den hadde stjålet en fisk fra en mann som fisket like ved. :P

I Australia er det litt ulike meninger om dingoen, hvorvidt den skal regnes som native species eller ikke, da den kom til Australia med mennesker for rundt 3000 år siden. Noen mener den ikke hører hjemme der og støtter ikke bevaringen av den, da den bl.a trolig har vært hovedårsaken til utryddelsen av Thylacinen (tasmansk pungulv) på Australias fastland (den eksisterte på fastlandet før, ikke bare Tasmania), og pga andre innførte arter som har hatt stor skade på Australske arter.

De fleste dyreparkene i Australia har dingoer. I den ene hadde de visstnok gått lydighetskurs med dem, noe jeg syntes var interessant :P Og jeg så noe jeg ikke visste om, det finnes en type dingo de kaller alpine dingo, som er den type dingo som levde i de snødekte områdene av Australia (ja det finnes faktisk snø i Australia, Snowy Mountains tror jeg det her). Den var hvit:

alpin.jpg

Vi hadde om dingoer i forelesningene, og foreleseren fortalte at dingoer finnes i Asia og -bare under navnet New Guineas syngende hund. At disse altså var samme/ stammet fra samme. Egentlig ganske logisk da de ligner en del?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...