Gå til innhold
Hundesonen.no

Gatehunder - Thailand


Arcticaa
 Share

Recommended Posts

Hei! jeg tenkte å dele noen hunde bilder fra ulike reiser jeg har hatt til thailand. dette er gatehunder/mutts/gatemix som jeg har flydd rundt å fotografert. jeg er veldig interessert i "urhunder" og asiatiske gatemixer. Jeg er også interessert i å se hvordan disse hundenes adferd formes av en helt annen type hundehold.

Jeg er veldig fascinert av hvordan de divergerer inn mot en "type" morfologi. i.e kort pels, ofte sandfarget og ganske slanke. lurer litt på om dette kommer av at naturlig seleksjon fortsatt virker litt på disse hundene, altså siden de stort sett klarer seg på egenhånd vil kanskje de hundene som ikke er tilpasset klima falle bort, eller om det bare er et bottleneck fenomen. har dere noen ideer? :)

uansett, jeg driver å skriver et science review på " Origin of the domestic dog" og da har jeg lest mangfoldige av artikler. når jeg leste gjennom forskning som er gjort på dingo kom jeg til å finne Indian pariah dog(det spekuleres i om disse hundene kan ha en mulig felles forfar), de østasiatiske gatehundene mye på disse i morfologi.

Indian pariah dog (ikke mitt bilde)

stray-dogs.jpg

ellers er det jo mye annen innblanding gjennom import da. så på noen av gatehundene vil man se spor av moderne europeiske hunderaser og også kanskje gjenkjenne mye av trekkene.

her er bilder jeg har tatt fra gatene :) , brukt canon EOS 50 D:

1. Strandhunder! disse lever stort sett fritt, men det blir satt ut mat til de på kvelden.
mye golden i den brune her?:
269766_249361815080913_3479297_n.jpg

2: Tempelhund:
269675_249366228413805_4125993_n.jpg

3. gatehund nordthailand:

1560400_808479905835765_824297563_n.jpg

4. gatehund nordthailand:

1546235_808480042502418_1062191342_n.jpg

5 valp fra stranden:

269115_249364618413966_7065916_n.jpg

6: valper fra nordthailand, disse valpene fant jeg i et utgravd jordhull under et gammelt trebygg. utrolig snille valper til å ha lite menneskelig kontakt. de logret og kom bort etter mye nøling:

1604408_808479942502428_1368412866_n.jpg

1505095_796668930350196_1329379363_n.jpg

7Valp fra nordthailand:
284950_268500263167068_7736309_n.jpg

8gatehund nordthailand:

1557555_808479939169095_1241435980_n.jpg

9 en hundemor. det som ser trist i disse landene er at hunder ikke ofte blir sterilisert, altså går de drektige oftere enn hva som sikkert er sunt for dem. denne hunden syntes jeg så gammel ut til å være drektig:

1545858_808480109169078_99868750_n.jpg

10: en hund jeg møtte i jungelen. tror det var skogvokteren hund, den hadde også en skade på labben. vi spekulerte i slangebitt da det var 2 veldig distinkte hull:
1538832_796668437016912_531635139_n.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at det er fascinerende at de fleste gatehunder i Sørøst-Asia "morfer" seg nærmere en slags felles standard. Jeg har bodd på Bali, og bortsett fra at tilstanden på hundene der stort sett er helt fryktelig, så ser de alle ganske like ut.

En ting jeg synes er spennende, er hvordan primitive raser fra ulike kontinenter ligner på hverandre. Se feks på disse bildene av shibaer og dingoer:

20070711_dingo.jpg

DSC_7443.jpg

01_dingoes_port.jpg

DSC_1199.jpg

614820-dingo-pups.jpg

1926021_10153841278530161_1772168079_o.j

29c2b021e7c089402cdacee22e8df042.jpg

P8211884.jpg

(Aiko er lett å bruke som eksempel, fordi hun har så store ører. :wub: )

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Noen av dem hadde halsbånd, bla valpene. Er det noen spesielt grunn eller blir de eid av noen?

Jeg vet ikke om det samme gjelder for Thailand, men da jeg var i Bulgaria (Sofia) ble jeg fortalt at de gatehundene som hadde halsbånd hadde fått rabiesvaksine og blitt kastrert/sterilisert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SandyEyeCandy åja så spennende, tror hundeholdet er nokså likt i sørøstasia ja, og veldig ulikt her i vesten. denne typen morfologi tror jeg går igjen i store deler av asia.

fin sammenlikning av shibaen og dingo. shibaen er jo bare nydelig :icon_redface:

@Freddiee tusen takk!
halsbåndene er nok bare for å vise at hundene hører hjemme et sted, altså at de ikke er helt løshunder. men de roamer mer eller mindre fritt.

dette er kanskje for å minske sannsynligheten for at de blir drept av andre folk, feks skutt. på lansbygda er dette ikke uvanlig.

dingoen er jo utrolig flott. har lest mye interessant om denne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Interessant tråd!! Jeg har og tenkt litt på dette, hundebestander som blir ville utvikler seg aldri tilbake til å bli ulv liksom, men morfer seg inn på dette utseendet du beskriver, sandfarget, slank og spisse ører.

Dingoen er jo et perfekt eksempel på dette. Og de går jo heller ikke i flokk slik ulver gjør. Men som regel alene eller i grupper på 2-3 individer. Det har trolig med at de ikke trenger å være mange da de ikke livnærer seg av store byttedyr hvor det trengs flere for å nedlegge.

Jeg så dingo da jeg var i Australia, vill dingo på Fraser Island, som er det eneste stedet igjen med en helt ren dingopopulasjon. Øya har ikke veier, kun sandstier (hele øya er laget av sand, verdens største sandøy og eneste stedet i verden hvor regnskog gror i sand) hvor man må ha firehjulstrekkjeeper for å komme seg fram. Det er ikke lov til å ta med seg hunder til øya da de ikke vil ha innblanding av domestisert hund i dingopopulasjonen. Det er estimert at det er rundt 200 dingoer på øya. Jeg var der på felttur med klassen, og overalt er det skilt med info om dingoer, hvor det står at man aldri skal mate dem og holde seg unna dem. De er godt vandt med mennesker og er ikke redde for å angripe barn eller snappe mat, så det er strengt forbudt å gi dem noe eller etterlate seg matrester. Hørte noen skrekkhistorier som er sanne, en tysker hadde sovnet dritings i buskene og våknet av at han ble spist på at to dingoer, og en annen gang hadde en liten jente blitt angrepet bare meter fra foreldrene sine. Heldigvis er det fokus på å bevare dingoen likevel, folk blir advart og bedt om å holde øye med barna sine, og ikke la seg lure av det søte uskyldige hundeutseendet. Og campingplassen vi bodde på var inngjerdet.

Dingoen vi så så vi på stranden, hvor den hadde stjålet en fisk fra en mann som fisket like ved. :P

I Australia er det litt ulike meninger om dingoen, hvorvidt den skal regnes som native species eller ikke, da den kom til Australia med mennesker for rundt 3000 år siden. Noen mener den ikke hører hjemme der og støtter ikke bevaringen av den, da den bl.a trolig har vært hovedårsaken til utryddelsen av Thylacinen (tasmansk pungulv) på Australias fastland (den eksisterte på fastlandet før, ikke bare Tasmania), og pga andre innførte arter som har hatt stor skade på Australske arter.

De fleste dyreparkene i Australia har dingoer. I den ene hadde de visstnok gått lydighetskurs med dem, noe jeg syntes var interessant :P Og jeg så noe jeg ikke visste om, det finnes en type dingo de kaller alpine dingo, som er den type dingo som levde i de snødekte områdene av Australia (ja det finnes faktisk snø i Australia, Snowy Mountains tror jeg det her). Den var hvit:

alpin.jpg

Vi hadde om dingoer i forelesningene, og foreleseren fortalte at dingoer finnes i Asia og -bare under navnet New Guineas syngende hund. At disse altså var samme/ stammet fra samme. Egentlig ganske logisk da de ligner en del?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...