Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! jeg tenkte å dele noen hunde bilder fra ulike reiser jeg har hatt til thailand. dette er gatehunder/mutts/gatemix som jeg har flydd rundt å fotografert. jeg er veldig interessert i "urhunder" og asiatiske gatemixer. Jeg er også interessert i å se hvordan disse hundenes adferd formes av en helt annen type hundehold.

Jeg er veldig fascinert av hvordan de divergerer inn mot en "type" morfologi. i.e kort pels, ofte sandfarget og ganske slanke. lurer litt på om dette kommer av at naturlig seleksjon fortsatt virker litt på disse hundene, altså siden de stort sett klarer seg på egenhånd vil kanskje de hundene som ikke er tilpasset klima falle bort, eller om det bare er et bottleneck fenomen. har dere noen ideer? :)

uansett, jeg driver å skriver et science review på " Origin of the domestic dog" og da har jeg lest mangfoldige av artikler. når jeg leste gjennom forskning som er gjort på dingo kom jeg til å finne Indian pariah dog(det spekuleres i om disse hundene kan ha en mulig felles forfar), de østasiatiske gatehundene mye på disse i morfologi.

Indian pariah dog (ikke mitt bilde)

stray-dogs.jpg

ellers er det jo mye annen innblanding gjennom import da. så på noen av gatehundene vil man se spor av moderne europeiske hunderaser og også kanskje gjenkjenne mye av trekkene.

her er bilder jeg har tatt fra gatene :) , brukt canon EOS 50 D:

1. Strandhunder! disse lever stort sett fritt, men det blir satt ut mat til de på kvelden.
mye golden i den brune her?:
269766_249361815080913_3479297_n.jpg

2: Tempelhund:
269675_249366228413805_4125993_n.jpg

3. gatehund nordthailand:

1560400_808479905835765_824297563_n.jpg

4. gatehund nordthailand:

1546235_808480042502418_1062191342_n.jpg

5 valp fra stranden:

269115_249364618413966_7065916_n.jpg

6: valper fra nordthailand, disse valpene fant jeg i et utgravd jordhull under et gammelt trebygg. utrolig snille valper til å ha lite menneskelig kontakt. de logret og kom bort etter mye nøling:

1604408_808479942502428_1368412866_n.jpg

1505095_796668930350196_1329379363_n.jpg

7Valp fra nordthailand:
284950_268500263167068_7736309_n.jpg

8gatehund nordthailand:

1557555_808479939169095_1241435980_n.jpg

9 en hundemor. det som ser trist i disse landene er at hunder ikke ofte blir sterilisert, altså går de drektige oftere enn hva som sikkert er sunt for dem. denne hunden syntes jeg så gammel ut til å være drektig:

1545858_808480109169078_99868750_n.jpg

10: en hund jeg møtte i jungelen. tror det var skogvokteren hund, den hadde også en skade på labben. vi spekulerte i slangebitt da det var 2 veldig distinkte hull:
1538832_796668437016912_531635139_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

Jeg synes også at det er fascinerende at de fleste gatehunder i Sørøst-Asia "morfer" seg nærmere en slags felles standard. Jeg har bodd på Bali, og bortsett fra at tilstanden på hundene der stort sett er helt fryktelig, så ser de alle ganske like ut.

En ting jeg synes er spennende, er hvordan primitive raser fra ulike kontinenter ligner på hverandre. Se feks på disse bildene av shibaer og dingoer:

20070711_dingo.jpg

DSC_7443.jpg

01_dingoes_port.jpg

DSC_1199.jpg

614820-dingo-pups.jpg

1926021_10153841278530161_1772168079_o.j

29c2b021e7c089402cdacee22e8df042.jpg

P8211884.jpg

(Aiko er lett å bruke som eksempel, fordi hun har så store ører. :wub: )

  • Like 2
Guest Michellus
Skrevet

Noen av dem hadde halsbånd, bla valpene. Er det noen spesielt grunn eller blir de eid av noen?

Jeg vet ikke om det samme gjelder for Thailand, men da jeg var i Bulgaria (Sofia) ble jeg fortalt at de gatehundene som hadde halsbånd hadde fått rabiesvaksine og blitt kastrert/sterilisert :)

Skrevet

Jeg vet ikke om det samme gjelder for Thailand, men da jeg var i Bulgaria (Sofia) ble jeg fortalt at de gatehundene som hadde halsbånd hadde fått rabiesvaksine og blitt kastrert/sterilisert :)

Spnn er det i Athen også, men jeg trur ikke det er helt tilfellet i Thailand.
Skrevet

@SandyEyeCandy åja så spennende, tror hundeholdet er nokså likt i sørøstasia ja, og veldig ulikt her i vesten. denne typen morfologi tror jeg går igjen i store deler av asia.

fin sammenlikning av shibaen og dingo. shibaen er jo bare nydelig :icon_redface:

@Freddiee tusen takk!
halsbåndene er nok bare for å vise at hundene hører hjemme et sted, altså at de ikke er helt løshunder. men de roamer mer eller mindre fritt.

dette er kanskje for å minske sannsynligheten for at de blir drept av andre folk, feks skutt. på lansbygda er dette ikke uvanlig.

dingoen er jo utrolig flott. har lest mye interessant om denne.

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet

Interessant tråd!! Jeg har og tenkt litt på dette, hundebestander som blir ville utvikler seg aldri tilbake til å bli ulv liksom, men morfer seg inn på dette utseendet du beskriver, sandfarget, slank og spisse ører.

Dingoen er jo et perfekt eksempel på dette. Og de går jo heller ikke i flokk slik ulver gjør. Men som regel alene eller i grupper på 2-3 individer. Det har trolig med at de ikke trenger å være mange da de ikke livnærer seg av store byttedyr hvor det trengs flere for å nedlegge.

Jeg så dingo da jeg var i Australia, vill dingo på Fraser Island, som er det eneste stedet igjen med en helt ren dingopopulasjon. Øya har ikke veier, kun sandstier (hele øya er laget av sand, verdens største sandøy og eneste stedet i verden hvor regnskog gror i sand) hvor man må ha firehjulstrekkjeeper for å komme seg fram. Det er ikke lov til å ta med seg hunder til øya da de ikke vil ha innblanding av domestisert hund i dingopopulasjonen. Det er estimert at det er rundt 200 dingoer på øya. Jeg var der på felttur med klassen, og overalt er det skilt med info om dingoer, hvor det står at man aldri skal mate dem og holde seg unna dem. De er godt vandt med mennesker og er ikke redde for å angripe barn eller snappe mat, så det er strengt forbudt å gi dem noe eller etterlate seg matrester. Hørte noen skrekkhistorier som er sanne, en tysker hadde sovnet dritings i buskene og våknet av at han ble spist på at to dingoer, og en annen gang hadde en liten jente blitt angrepet bare meter fra foreldrene sine. Heldigvis er det fokus på å bevare dingoen likevel, folk blir advart og bedt om å holde øye med barna sine, og ikke la seg lure av det søte uskyldige hundeutseendet. Og campingplassen vi bodde på var inngjerdet.

Dingoen vi så så vi på stranden, hvor den hadde stjålet en fisk fra en mann som fisket like ved. :P

I Australia er det litt ulike meninger om dingoen, hvorvidt den skal regnes som native species eller ikke, da den kom til Australia med mennesker for rundt 3000 år siden. Noen mener den ikke hører hjemme der og støtter ikke bevaringen av den, da den bl.a trolig har vært hovedårsaken til utryddelsen av Thylacinen (tasmansk pungulv) på Australias fastland (den eksisterte på fastlandet før, ikke bare Tasmania), og pga andre innførte arter som har hatt stor skade på Australske arter.

De fleste dyreparkene i Australia har dingoer. I den ene hadde de visstnok gått lydighetskurs med dem, noe jeg syntes var interessant :P Og jeg så noe jeg ikke visste om, det finnes en type dingo de kaller alpine dingo, som er den type dingo som levde i de snødekte områdene av Australia (ja det finnes faktisk snø i Australia, Snowy Mountains tror jeg det her). Den var hvit:

alpin.jpg

Vi hadde om dingoer i forelesningene, og foreleseren fortalte at dingoer finnes i Asia og -bare under navnet New Guineas syngende hund. At disse altså var samme/ stammet fra samme. Egentlig ganske logisk da de ligner en del?

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...