Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

En slik tråd passer kanskje ikke helt inn på ett hundeforum :sweat: men det skader vel ikke å prøve :fear:

Vel, her om dagen var jeg på besøk hos noen som hadde denne:
http://hit-bag.com/wp-content/uploads/2012/10/The_Holstee_Manifesto.jpeg
plakaten på veggen og lang historie kort: jeg ønsker å endre måten jeg tenker og måten jeg lever livet mitt på.

Jeg har hele livet hatt dårlig selvtillit, basert alle mine valg på andres meninger og nesten alltid takket nei til muligheter som har dukket opp fordi jeg alltid forventer det verste. Avlyser alltid avtaler eller "blir syk" og kan ikke komme.

Jeg sliter veldig sosialt, tenker hele tiden over hva andre kommer til å tenke om det jeg sier før jeg svarer og vil ikke være til bry. Om noen sier "bare send en melding om du vil finne på noe en dag" gjør jeg aldri det, fordi jeg er redd det ikke kommer til å passe eller at personen egentlig ikke vil ha noe med meg å gjøre, men bare prøver å være hyggelig.

Og slik fortsetter det...

Så... hvordan gjør jeg dette? hvor begynner jeg?

Noen i samme situasjon kanskje?

Alle råd mottas gjerne!

Endret av Brist
fikset brukket bildelink
Skrevet

Jeg tenker at hvorfor ikke prøve å utfordre deg selv litt? Du kan jo starte med å sette deg personlige mål for uka.. Feks neste uke skal du høre med ei venninne om hun vil finne på noe.. Skriv en liste over ting du liker med deg selv og heng på speilet slik at du ser den hver morgen osv..

Hvis man blir stolt av det man er god på og godtar at man ikke er god på andre ting, så har man kommet langt, tenker jeg :) Hvis man i tillegg henger med de man trives med, så er det jo ikke stress.. De hadde jo ikke giddet å møte deg hvis de ikke liker deg for den du er.. Og det merker du raskt, og da finner man alltids andre :)

Skrevet

Jeg syns det virker som du allerede har begynt, jeg. Ved å bestemme deg for at du faktisk ønsker en endring! Så hurra for deg!!!

Hvor man begynner, er vanskelig å si. Du sier ikke noe om alder, men det første jeg tenker er at du må gjøre noe du har skikkelig lyst til. Bare for deg. Og på egenhånd. Jeg tror man vokser på de tingene man gjør for en selv. Man får et annet eieforhold til egen lykke når en gjør den til en prioritet! Er det en ting du har lyst til å oppleve, se, en film på kino, en restaurant du vil prøve? Lag en liste og kast deg ut i det. Å trives i eget selskap gir grobunn for å føle seg tryggere i andres selskap. Jeg anbefaler alltid å forsøke seg på en soloreise!

Send en melding til en venn og hør om dere skal ta en kaffe, bare send, ikke tenk. Du skal se at du er omgitt av mennesker som vil omgås deg og blir glade for at du tar initiativet!

Og vær åpen om utfordringene du føler omkring det sosiale. Det er en ærlig sak å føle det slik som du gjør og det er alltid godt å være ærlig om hvem man er som person. Jeg f.eks blir utmattet av større sosiale sammenkomster og bruker alltid noen dager på å komme meg igjen, så etter en fest el.l, er jeg ikke tilsnakkendes på noen dager.

Og innimellom, og dette sier jeg fordi jeg kjenner meg selv godt igjen i din beskrivelse av deg, så må du tvinge deg selv til å gjøre noe du i refleks sier nei til. Fordi man bygger selvtillit i å prøve nye ting!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...