Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne avlshann fra utlandet


Isabie
 Share

Recommended Posts

Hei sonen :)

Jeg har prøvd å google, og fant ikke helt det jeg lette etter. Spør derfor her inne om hvordan dere finner info om hannhunden når dere ikke har tilgang til hans stamtavle/helseattest ettersom dere ikke er medlem på hannens kennelklubb i utlandet? Riktignok kan man be om det fra hannens eier, men jeg ser for meg at det er lett å manipulere informasjon på stamtavlen/helseattesten?

Lurer også på om dere dere vet hvor man kan legge inn stamtavle til foreldrene og se om de er i slekt? Så vidt jeg vet, har NKK ikke informasjon om hunder som ikke er registrert hos dem.

Ellers er jeg interessert i å høre hvordan dere som har funnet den 'perfekte' makkeren til tispen. Kom dere liksom tilfeldigvis over hannen via bilder og falt helt, før dere undersøkte mer og bestemte seg til å bruke ham? Uten å ha sett hannen i live? Hvordan avtalte dere pris, tapping, import osv.? Jeg synes at det er vanvittig dyrt å importere sæd. Er det frekt spørre eieren av hannhunden om å dele på utgiftene i forbindelse med det?

Hadde blitt glad for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare svare på dette ang. sæd, som hannhundeier. Og det er at jeg synes det hadde vært litt merkelig ja, å bli spurt om å "betale" for at noen skal bruke hunden min. Det koster å tappe sæd (og ikke minst er det noe styr), og det koster å lagre den. Hannhundeier skal normalt ikke ha noen utgifter når det kommer til utlån av hunden og det som følger med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ta det siste først: Utgifter til parringen bæres alltid av tispeeier, med mindre kullet er et samarbeidsprosjekt. Selvfølgelig skal ikke hannhundeier bære noe av kostnadene ved transport av sæd.

Ellers handler oppdrett mye om tillit - hvis jeg ikke stoler på at hannhundeier sender meg korrekte opplysninger så kan jeg vel bare slutte. Eller kun bruke hunder fra de landene jeg kommer inn i databasene. Innavlskoiffisienten kan du regne ut selv, oppskrift står i boken genetikk, avl og oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro de fleste oppdrettere har såpass oversikt over hva slags stamtavler/linjer som finnes der ute (og hva som gjenkjenner dem) at de bruker det som et grovsorterings-verktøy - altså velger type stamtavle før de finner individet. Man kan vel aldri sikre seg helt mot forfalskninger, men man kan om ikke annet be om kopier av helseattester/gentester. Om hannen har vært brukt i avl tidligere og er profilert, har man i alle fall grunn til å tro at andre har sjekket dette før deg.

Når du ser at det går navn igjen i stamtavlene, kan du regne ut COI ved hjelp av f.eks. denne siden: http://www.czerwonytrop.com/inb/index.php?full=ok&lng=en

Jeg planlegger nå å bruke en hanne i Øst-Europa til min tispe - han har jeg aldri sett i levende live, så jeg tyr til bilder og videoer og ikke minst så spør jeg rundt av folk jeg stoler på som HAR sett ham hva slags oppfatning de fikk av ham både eksteriørmessig og gemyttmessig. Jeg flyr ned med tispa og om noe ikke stemmer for meg, så lar jeg heller være å parre.

Er veldig oppmerksom på hva som beveger seg innenfor rasen, spesielt med tanke på importer fra USA til Europa. Da jeg hørte om denne importen, lette jeg fram stamtavle, bilder og video og det utgjorde grunnlaget for min interesse. Har i ca. ett år brukt tid på å prate med eier og andre oppdrettere og utstillere/handlere for å danne meg et bilde av hunden og hans slektninger.

Sist kull lånte jeg en hanne fra USA, da reiste jeg over, var hos oppdretter en ukes tid og tok med hunden hjem. Avtaler må man jo forhandle seg fram til, men når det gjelder import av sæd, hvilket jeg også har gjort, så JA - det er helt vanvittig frekt å spørre hannhundeier om å dele på utgiftene. Det må du for all del ikke gjøre. Det er du som tispeeier som tar utgiftene og om du syntes det er for dyrt, så får du finne en annen løsning.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for konstruktive og gode svar :)
Å fly til hannhunden, høres ypperlig ut i med at man får sett hannen i live før parring. Da jeg importerte en valp fra utlandet, slet jeg med å finne et flyselskap som tillot å ha valpen med inn i kabinen. Endte derfor med å ta tog, buss og ferje. Fins det en oversikt over hvilke flyselskaper som tillater hund i flyet?
Hva er mest vanlig at man bor hos oppdretteren med tispen, eller at man bor i hotell mens tispen er hos hannhundeieren? Får jeg spørre hvordan du avtalte det med oppdretteren, @Kensington Gate? Spurte du rett ut om du kunne bo der? Betalte du noe for oppholdet? Om det blir litt for privat, svar gjerne på PM :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd både å bli invitert til å bo hos hannhundeier, og å finne andre boarrangementer. Jeg spør gjerne "Hvor er det B&B/hotell/campingplass nærmest til en ok pris?" Så får man fort innblikk i om hannhundeier inviterer hjem til seg eller ikke. Har aldri vært borte i å måtte betale for seg om man bor hos hannhundeier, da gjelder meg "gjestevennligheten" men har alltid gitt vin/gavekurv lignende.

Å finne flyselskap som tillater er lett, det er bare å søke opp aktuelle fly som flyr til destinasjonen så finne deres hjemmeside og søke opp der. De fleste selskaper tar hund i lasterommet.

Om man tar fly så er det også greit i å høre om hannhundeier har muligheten til å hente/levere, så man vet om man må tenke på leiebil eller ikke om stedet de bor ligger et stykke unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SAS tillater hund i kabinen på utenlandsflygninger (under 8 kg inkl bag).

Ang innkvartering så spør om nærliggende hoteller/overnattingsmuligheter. Da kan hannhundeier enten henvise deg til hotell eller tilby overnatting hos seg selv. Ikke gå ut ifra at de vil ha deg boende hos seg - de kjenner deg ikke, og det kan også bli masete å ha hannen og tispen boende sammen. Kanskje har de flere hunder og da er det ikke like kjekt å komme inn med en høyløpsk tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulempen med å fly tispa til hannen er at man risikerer at det blir såpass stressende for tispa at hun ikke blir drektig. Da kan det fort bli en dyr tur. Og bare så det er sagt, så får du nok ikke parringspengene tilbake. De fleste oppdrettere vil tilby en gratis omparring, men du må så klart betale alle reiseutgifter etc på nytt.

De fleste "ordentlige" flyselskap tar imot hunder, i alle fall i cargo. Det vil avhenge av hvor du skal også (Norwegian frakter f.eks. hund bare innenfor Schengen). Men info om de tar hund finner du på de individuelle selskapenes nettsider. Vær obs på at spesielle regler gjelder for fly til Storbritannia. Det må bookes gjennom et fraktselskap og koster ganske mye.

Det aller vanligste er vel at man ordner hotell eller liknende. Er man heldig og har etablert en god tone med hannhundeier, kan det jo tenkes at de tilbyr deg å overnatte hjemme hos dem. Det er i alle fall ikke noe man skal forvente å bli tilbudt.

Når det gjelder mitt opphold hos oppdretteren i USA, så har vi mailet i mange år og jeg ble tilbudt å bli der noen dager. Jeg betalte ikke for oppholdet, men hjalp til i kennelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte en finsk hannhund jeg ikke hadde sett før, så jeg dro på besøk for å hilse på ham - for å vurdere ham live og ikke bare på bilder, og for å få vurdert gemyttet hans selv. Jeg hadde andre hanner på blokka, men ville helst bruke ham, så da tok jeg en ekstra flytur for å finne ut om jeg skulle parre med ham eller en annen.

Hannhunden fant jeg ved at jeg så ei finsk tispe på en norsk utstilling som jeg likte veldig, veldig godt. Da hadde jeg ikke noen avlstispe, så da jeg fikk det gikk jeg tilbake til denne tispa i KoiraNet. Hun var enebarn, så ingen brødre jeg kunne bruke. Hun hadde et kull med en lekker sønn, hvor jeg elsket faren - men det ville bli for tett i slekt med min egen tispe, så jeg sjekket hva denne sønnen hadde gitt av valper. Slik fant jeg et barnebarn av den tispa jeg så på utstilling - en hannhund som da innebar svak linjeavl, men med noe helt nytt, og også en del "gode, gamle" linjer som ikke lå bak min egen tispe. Jeg brukte lang tid på å gjøre research - snakket med oppdrettere i Finland og andre land i Europa for å sjekke halvsøsken, tanter og onkler, også videre.

Men jeg tok den utgiften det var å fly til hannhunden for å hilse på ham. Nå bodde han faktisk i Kirkenes, fordi eierne jobbet en stund i Norge, så jeg slapp en utenlandstur - men det er ikke gratis å fly innenlands heller, og det ble en hotellovernatting for å få sett mest mulig av hannhunden. Det falt meg ikke inn å spørre hannhundeier om å bo hos dem - det var ikke venner av meg, og da skal de få slippe den belastningen, de gjorde nok annet for å hjelpe meg den helga, ved å hente meg på flyplassen, varte opp med middag, hente meg på hotellet, sette av en helg til meg, også videre.

Da jeg dro opp igjen for parring ble det også tre netter på hotell, og en kombinasjon av taxi og deres sjåførvirksomhet avhengig av om de jobbet eller ei når flyet landet/tok av. De gjorde mye for meg, og jeg håper sprangavgiften dekket noe av brydderiet de hadde.

Tispa gikk forresten tom, så det der var cirka 10.000 rett ut.

Neste gang brukte jeg en svensk hannhund som bor i Sverige, og da dro jeg bort på en utstilling han var påmeldt for å hilse på og ta på og vurdere ham. Jeg hadde fulgt ham siden han var syv uker, og kjenner eierne godt, så jeg kjente hunden ut og inn "på papiret", men ville gjerne hilse på ham lell.

Da det ble parring, kjørte jeg bort, mye enklere enn å fly tross alt, selv om de bor nesten i Stockholm. Det er jo egentlig ikke langt. Jeg bodde på motell i fire netter. Det er nok belastning for hannhundeier at de må være hjemme og ikke kan dra på påskeferie, og enda disker opp med middag etter parring, om jeg ikke skulle bo der i fire-fem dager også. Jeg tenker at det kan være greit for tispe og hannhund å være litt fra hverandre også.

Siste kullforsøk på eldstetispa var en dansk hannhund. Også her traff jeg ei tispe først, som jeg falt pladask for, og jaggu hadde hun et par brødre. Disse ble vurdert opp mot hverandre, men det var egentlig ingen reell vurdering, for den ene skilte seg ut som en soleklar kandidat. Masse research, googling, snakke med folk, samle informasjon - det finnes mye å finne om en er god på google og har tålmodighet.

Jeg var på vei til Danmark for å hilse på hannhunden, men så slo tispeskinnet til med løpetid seks uker før tida, så da dro jeg ned - han var den eneste hannhunden jeg ville bruke på henne, så det var han eller ingen. Hadde jeg ikke likt ham, hadde jeg snudd. Men jeg falt pladask for gemyttet hans, og han var enda bedre live enn på bilder. Så vi var der i seks dager, jeg bodde på motell, og vi gjorde alt for at det skulle bli valper, men den gang ei.

Jeg håper dog å bruke ham igjen senere, på en annen tispe. Bakgrunnsinformasjonen har jeg jo, så jeg fortsetter å holde meg oppdatert på hans avkom, søsken og andre levende slektninger.

Jeg regner ikke på hvor mye penger som går med og hvor mye tid en bruker på research - men jeg forsøker å være til minst mulig belastning for hannhundeier når jeg har kommet dit for parring, og de skal ikke ha mer utgifter på meg enn den kaka de velger å sette fram etter parring - jeg forventer ingenting, utover en parringsklar hannhund.

På siste parringsferd nå endte jeg med å overnatte hos hannhundeier - men dette er mennesker jeg kjenner godt, jeg skulle egentlig kjøre fram og tilbake fordi det var så kort avstand (bare fire og en halv timer en vei), men så ble vi så sent ferdig og skravlet bort tiden på første dagen, så da overnattet jeg til dag to for ny parring, før jeg dro hjem. Men det var ikke planlagt, og ikke noe jeg forventer neste gang jeg skal bruke den hannhunden.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...