Finne avlshann fra utlandet

[Isabie]

Hei sonen

Jeg har prøvd å google, og fant ikke helt det jeg lette etter. Spør derfor her inne om hvordan dere finner info om hannhunden når dere ikke har tilgang til hans stamtavle/helseattest ettersom dere ikke er medlem på hannens kennelklubb i utlandet? Riktignok kan man be om det fra hannens eier, men jeg ser for meg at det er lett å manipulere informasjon på stamtavlen/helseattesten?

Lurer også på om dere dere vet hvor man kan legge inn stamtavle til foreldrene og se om de er i slekt? Så vidt jeg vet, har NKK ikke informasjon om hunder som ikke er registrert hos dem.

Ellers er jeg interessert i å høre hvordan dere som har funnet den 'perfekte' makkeren til tispen. Kom dere liksom tilfeldigvis over hannen via bilder og falt helt, før dere undersøkte mer og bestemte seg til å bruke ham? Uten å ha sett hannen i live? Hvordan avtalte dere pris, tapping, import osv.? Jeg synes at det er vanvittig dyrt å importere sæd. Er det frekt spørre eieren av hannhunden om å dele på utgiftene i forbindelse med det?

Hadde blitt glad for svar!

[Lola Pagola]

Jeg kan bare svare på dette ang. sæd, som hannhundeier. Og det er at jeg synes det hadde vært litt merkelig ja, å bli spurt om å "betale" for at noen skal bruke hunden min. Det koster å tappe sæd (og ikke minst er det noe styr), og det koster å lagre den. Hannhundeier skal normalt ikke ha noen utgifter når det kommer til utlån av hunden og det som følger med.

[xxx12345]

For å ta det siste først: Utgifter til parringen bæres alltid av tispeeier, med mindre kullet er et samarbeidsprosjekt. Selvfølgelig skal ikke hannhundeier bære noe av kostnadene ved transport av sæd.

Ellers handler oppdrett mye om tillit - hvis jeg ikke stoler på at hannhundeier sender meg korrekte opplysninger så kan jeg vel bare slutte. Eller kun bruke hunder fra de landene jeg kommer inn i databasene. Innavlskoiffisienten kan du regne ut selv, oppskrift står i boken genetikk, avl og oppdrett.

[Kensington Gate]

Jeg vil tro de fleste oppdrettere har såpass oversikt over hva slags stamtavler/linjer som finnes der ute (og hva som gjenkjenner dem) at de bruker det som et grovsorterings-verktøy - altså velger type stamtavle før de finner individet. Man kan vel aldri sikre seg helt mot forfalskninger, men man kan om ikke annet be om kopier av helseattester/gentester. Om hannen har vært brukt i avl tidligere og er profilert, har man i alle fall grunn til å tro at andre har sjekket dette før deg.

Når du ser at det går navn igjen i stamtavlene, kan du regne ut COI ved hjelp av f.eks. denne siden: http://www.czerwonytrop.com/inb/index.php?full=ok&lng=en

Jeg planlegger nå å bruke en hanne i Øst-Europa til min tispe - han har jeg aldri sett i levende live, så jeg tyr til bilder og videoer og ikke minst så spør jeg rundt av folk jeg stoler på som HAR sett ham hva slags oppfatning de fikk av ham både eksteriørmessig og gemyttmessig. Jeg flyr ned med tispa og om noe ikke stemmer for meg, så lar jeg heller være å parre.

Er veldig oppmerksom på hva som beveger seg innenfor rasen, spesielt med tanke på importer fra USA til Europa. Da jeg hørte om denne importen, lette jeg fram stamtavle, bilder og video og det utgjorde grunnlaget for min interesse. Har i ca. ett år brukt tid på å prate med eier og andre oppdrettere og utstillere/handlere for å danne meg et bilde av hunden og hans slektninger.

Sist kull lånte jeg en hanne fra USA, da reiste jeg over, var hos oppdretter en ukes tid og tok med hunden hjem. Avtaler må man jo forhandle seg fram til, men når det gjelder import av sæd, hvilket jeg også har gjort, så JA - det er helt vanvittig frekt å spørre hannhundeier om å dele på utgiftene. Det må du for all del ikke gjøre. Det er du som tispeeier som tar utgiftene og om du syntes det er for dyrt, så får du finne en annen løsning.

[Isabie]

Tusen takk for konstruktive og gode svar

Å fly til hannhunden, høres ypperlig ut i med at man får sett hannen i live før parring. Da jeg importerte en valp fra utlandet, slet jeg med å finne et flyselskap som tillot å ha valpen med inn i kabinen. Endte derfor med å ta tog, buss og ferje. Fins det en oversikt over hvilke flyselskaper som tillater hund i flyet?

Hva er mest vanlig at man bor hos oppdretteren med tispen, eller at man bor i hotell mens tispen er hos hannhundeieren? Får jeg spørre hvordan du avtalte det med oppdretteren, @Kensington Gate? Spurte du rett ut om du kunne bo der? Betalte du noe for oppholdet? Om det blir litt for privat, svar gjerne på PM

[tm100021]

Jeg har opplevd både å bli invitert til å bo hos hannhundeier, og å finne andre boarrangementer. Jeg spør gjerne "Hvor er det B&B/hotell/campingplass nærmest til en ok pris?" Så får man fort innblikk i om hannhundeier inviterer hjem til seg eller ikke. Har aldri vært borte i å måtte betale for seg om man bor hos hannhundeier, da gjelder meg "gjestevennligheten" men har alltid gitt vin/gavekurv lignende.

Å finne flyselskap som tillater er lett, det er bare å søke opp aktuelle fly som flyr til destinasjonen så finne deres hjemmeside og søke opp der. De fleste selskaper tar hund i lasterommet.

Om man tar fly så er det også greit i å høre om hannhundeier har muligheten til å hente/levere, så man vet om man må tenke på leiebil eller ikke om stedet de bor ligger et stykke unna.

[xxx12345]

SAS tillater hund i kabinen på utenlandsflygninger (under 8 kg inkl bag).

Ang innkvartering så spør om nærliggende hoteller/overnattingsmuligheter. Da kan hannhundeier enten henvise deg til hotell eller tilby overnatting hos seg selv. Ikke gå ut ifra at de vil ha deg boende hos seg - de kjenner deg ikke, og det kan også bli masete å ha hannen og tispen boende sammen. Kanskje har de flere hunder og da er det ikke like kjekt å komme inn med en høyløpsk tispe.

[Kensington Gate]

Ulempen med å fly tispa til hannen er at man risikerer at det blir såpass stressende for tispa at hun ikke blir drektig. Da kan det fort bli en dyr tur. Og bare så det er sagt, så får du nok ikke parringspengene tilbake. De fleste oppdrettere vil tilby en gratis omparring, men du må så klart betale alle reiseutgifter etc på nytt.

De fleste "ordentlige" flyselskap tar imot hunder, i alle fall i cargo. Det vil avhenge av hvor du skal også (Norwegian frakter f.eks. hund bare innenfor Schengen). Men info om de tar hund finner du på de individuelle selskapenes nettsider. Vær obs på at spesielle regler gjelder for fly til Storbritannia. Det må bookes gjennom et fraktselskap og koster ganske mye.

Det aller vanligste er vel at man ordner hotell eller liknende. Er man heldig og har etablert en god tone med hannhundeier, kan det jo tenkes at de tilbyr deg å overnatte hjemme hos dem. Det er i alle fall ikke noe man skal forvente å bli tilbudt.

Når det gjelder mitt opphold hos oppdretteren i USA, så har vi mailet i mange år og jeg ble tilbudt å bli der noen dager. Jeg betalte ikke for oppholdet, men hjalp til i kennelen.

[SFX]

Jeg valgte en finsk hannhund jeg ikke hadde sett før, så jeg dro på besøk for å hilse på ham - for å vurdere ham live og ikke bare på bilder, og for å få vurdert gemyttet hans selv. Jeg hadde andre hanner på blokka, men ville helst bruke ham, så da tok jeg en ekstra flytur for å finne ut om jeg skulle parre med ham eller en annen.

Hannhunden fant jeg ved at jeg så ei finsk tispe på en norsk utstilling som jeg likte veldig, veldig godt. Da hadde jeg ikke noen avlstispe, så da jeg fikk det gikk jeg tilbake til denne tispa i KoiraNet. Hun var enebarn, så ingen brødre jeg kunne bruke. Hun hadde et kull med en lekker sønn, hvor jeg elsket faren - men det ville bli for tett i slekt med min egen tispe, så jeg sjekket hva denne sønnen hadde gitt av valper. Slik fant jeg et barnebarn av den tispa jeg så på utstilling - en hannhund som da innebar svak linjeavl, men med noe helt nytt, og også en del "gode, gamle" linjer som ikke lå bak min egen tispe. Jeg brukte lang tid på å gjøre research - snakket med oppdrettere i Finland og andre land i Europa for å sjekke halvsøsken, tanter og onkler, også videre.

Men jeg tok den utgiften det var å fly til hannhunden for å hilse på ham. Nå bodde han faktisk i Kirkenes, fordi eierne jobbet en stund i Norge, så jeg slapp en utenlandstur - men det er ikke gratis å fly innenlands heller, og det ble en hotellovernatting for å få sett mest mulig av hannhunden. Det falt meg ikke inn å spørre hannhundeier om å bo hos dem - det var ikke venner av meg, og da skal de få slippe den belastningen, de gjorde nok annet for å hjelpe meg den helga, ved å hente meg på flyplassen, varte opp med middag, hente meg på hotellet, sette av en helg til meg, også videre.

Da jeg dro opp igjen for parring ble det også tre netter på hotell, og en kombinasjon av taxi og deres sjåførvirksomhet avhengig av om de jobbet eller ei når flyet landet/tok av. De gjorde mye for meg, og jeg håper sprangavgiften dekket noe av brydderiet de hadde.

Tispa gikk forresten tom, så det der var cirka 10.000 rett ut.

Neste gang brukte jeg en svensk hannhund som bor i Sverige, og da dro jeg bort på en utstilling han var påmeldt for å hilse på og ta på og vurdere ham. Jeg hadde fulgt ham siden han var syv uker, og kjenner eierne godt, så jeg kjente hunden ut og inn "på papiret", men ville gjerne hilse på ham lell.

Da det ble parring, kjørte jeg bort, mye enklere enn å fly tross alt, selv om de bor nesten i Stockholm. Det er jo egentlig ikke langt. Jeg bodde på motell i fire netter. Det er nok belastning for hannhundeier at de må være hjemme og ikke kan dra på påskeferie, og enda disker opp med middag etter parring, om jeg ikke skulle bo der i fire-fem dager også. Jeg tenker at det kan være greit for tispe og hannhund å være litt fra hverandre også.

Siste kullforsøk på eldstetispa var en dansk hannhund. Også her traff jeg ei tispe først, som jeg falt pladask for, og jaggu hadde hun et par brødre. Disse ble vurdert opp mot hverandre, men det var egentlig ingen reell vurdering, for den ene skilte seg ut som en soleklar kandidat. Masse research, googling, snakke med folk, samle informasjon - det finnes mye å finne om en er god på google og har tålmodighet.

Jeg var på vei til Danmark for å hilse på hannhunden, men så slo tispeskinnet til med løpetid seks uker før tida, så da dro jeg ned - han var den eneste hannhunden jeg ville bruke på henne, så det var han eller ingen. Hadde jeg ikke likt ham, hadde jeg snudd. Men jeg falt pladask for gemyttet hans, og han var enda bedre live enn på bilder. Så vi var der i seks dager, jeg bodde på motell, og vi gjorde alt for at det skulle bli valper, men den gang ei.

Jeg håper dog å bruke ham igjen senere, på en annen tispe. Bakgrunnsinformasjonen har jeg jo, så jeg fortsetter å holde meg oppdatert på hans avkom, søsken og andre levende slektninger.

Jeg regner ikke på hvor mye penger som går med og hvor mye tid en bruker på research - men jeg forsøker å være til minst mulig belastning for hannhundeier når jeg har kommet dit for parring, og de skal ikke ha mer utgifter på meg enn den kaka de velger å sette fram etter parring - jeg forventer ingenting, utover en parringsklar hannhund.

På siste parringsferd nå endte jeg med å overnatte hos hannhundeier - men dette er mennesker jeg kjenner godt, jeg skulle egentlig kjøre fram og tilbake fordi det var så kort avstand (bare fire og en halv timer en vei), men så ble vi så sent ferdig og skravlet bort tiden på første dagen, så da overnattet jeg til dag to for ny parring, før jeg dro hjem. Men det var ikke planlagt, og ikke noe jeg forventer neste gang jeg skal bruke den hannhunden.