Gå til innhold
Hundesonen.no

Genpool-problematikk - slå sammen raser?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Selvfølgelig må man jo gå videre, tror ikke kelpiene fikk krav sånn helt uten videre. Det krever masse innsats, det krever at man er aktiv, fremmer sakene sine og får raseklubben med på det (les: deltar aktivt i raseklubbens styre og stell).

Hva mener du med at alle selskapshunder greier å dille seg gjennom et par blodspor? Uten noen erfaring med det selv vil jeg jo tro det krever ihvertfall noe trening? Dermed blir jo plutselig hunden brukt noe ihvertfall, og man får en bedømming(?) av hvordan den fungerer.

Og hva tror du skjer når en del ønsker jaktkrav, mens resten ønsker å avle selskapshunder?

Ang. verdien av blodspor - se Snusmumrikks svar. Man kunne like gjerne ha go'bit søk i hagen som krav...

Red: nå kjenner ikke jeg til hvilke krav Kelpie har fått innført. Er det krav som vil utgjøre en forskjell for avlsmaterialet, eller er det "noe alle greier" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har alltid vært så oppgitt på det at flere raser skal deles i bruksvarianter og utstillingsvarianter. Skal man ha en utstillings- og selskapshund kjøper man seg en rase som egner seg til det. Skal

Et problem innenfor mange raser er at genpoolen er for liten. Det kan være at utgangspunktet for rasen er for liten (f.eks raser som har blitt reddet fra utryddelse ved hjelp av noen få start-individe

Jeg må bare stille et kritisk spørsmål, vil genpoolen vokse av dette? Si at man slår sammen setterne (begge irske, engelsk, gordon) De beste hunden vil jo fortsatt avles på, for å skape best muli

Utkryssing stiller jeg meg utelukkende positiv til, samt evig åpning av stambøker og planlagt blandingsavl :devil:

Og jeg regner det som en selvfølge at man ved et utkrysningsprosjekt for å øke genetisk mangfold vil sette grenser for hvor mange ganger en hund går i avl, at samme kombinasjon ikke gjentas, flere avlsdyr med færre avkom per hund, at hundene gjerne har levd et par år før de går i avl osv. Jeg vet vi har det sånn noenlunde på berneren, og jeg ville likt å se mer konkrete krav om levealder, kreft, matadorer og unghunder i avl (uten at jeg skal nevne navn...), maksvekt, ektropion/slappe lepper, mentalitet, samt mindre krav om estetiske ting (måle centimeter på analflekker du liksom). Også bevisstgjørelse rundt effektiv populasjonsstørrelse og COI så langt tilbake som mulig, for fem generasjoner gir jo ikke annet enn falsk trygghet når mange raser er tuftet på innavl.

Min hund har feks. COI 0,195% på seks generasjoner, men jeg trenger ikke gå lenger enn til 70-tallet før jeg finner en svensk hannhund som har en oldefar x2 (svensken ble for øvrig tilfeldigvis avlivet 10 år gammel pga noe som ligner DM, men det er visstnok ikke et problem på berner...) (Jeg fant også en nuffe da, så dette med utkryssing er jo ikke noe nytt.)

En fetter og kusine i ny og ne har forsåvidt lite å si, men visse sveitsere bedrev heftig linjeavl og derfor kollapser slektstreet bakover og starter med kun en håndfull individer, og dét er problemet. Berneren har iflg. svenske RAS en effektiv populasjonsstørrelse på 100-200. Det blir som å strø glitter på en haug med dritt.

Dette med at renraset er best er forøvrig viktoriansk vrøvl, og man er nødt til å handle mer langsiktig enn de gjorde hvis enkelte raser skal overleve. Ja det er kjekt å kunne spore slekta langt bakover, og det er vel og bra å skulle teste for ditt og datt av recessive lidelser, men hadde man hatt større effektiv populasjonstørrelse hadde mange av disse sjelden vært et problem fordi de genene hadde sannsynligvis ikke blitt doblet opp til å begynne med, med mindre man begynner å innavle igjen. ;) Det handler ikke om å hodeløst krysse disse forhatte doodlene eller å gi blaffen i alt som heter rasepreg, for all del, jeg vil heller ikke ha en border collie, men jeg kan leve med en grosser-berner eller en spretten appenzell-berner. Det er jo en grunn til at de kongelige åpnet sine "stambøker". Det er ikke noe poeng i å vente til man blir den neste hapsburg/lundehunden før man gjør noe, liksom.

En generell veterinærklarering for å få godkjent avlsdyr feks. hadde også vært noe. Den måtte isåfall ikke være skreddersydd den enkelte rase fordi "det er normalt for rasen" er sykdom hos andre... Men der ville selvsagt enkelte raseklubber steilet mer enn andre. Ellers, og det gjelder sikkert mange andre "potetraser" og selskapsraser, ønsker jeg et minstekrav om muskulatur/sunt hold på hunden og noen form for fysisk prøve/utholdenhet. Jeg vet om bernere som ikke vil noen form for fysisk aktivitet, og hva er det for gardsbikkje liksom? :dog_running: :sled:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Og hva tror du skjer når en del ønsker jaktkrav, mens resten ønsker å avle selskapshunder?

 

Ang. verdien av blodspor - se Snusmumrikks svar. Man kunne like gjerne ha go'bit søk i hagen som krav...

 

 

Red: nå kjenner ikke jeg til hvilke krav Kelpie har fått innført. Er det krav som vil utgjøre en forskjell for avlsmaterialet, eller er det "noe alle greier" ?

Som jeg skrev tidligere så tror jeg kanskje de går over på andre raser, og spurte høyt om det var en bra ting.

Det er vel det man ønsker å oppnå, at bruks raser blir brukt og så kan selskapshundene blir brukt som de vil.

Takk for info om blodspor Snusmumrik, jeg trodde virkelig det krevde litt mer av hunden.

Husker ikke sikkert hva kravet var, men mener det var noe med bruks og opprykk. Men det kan sikkert kelpiefolket svare på.

Det hjelper ihvertfall ikke rasen noe å sitte på ræva og klage. Man må ta i et tak og sette bevegelser igang og ha mye tålmodighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Red: nå kjenner ikke jeg til hvilke krav Kelpie har fått innført. Er det krav som vil utgjøre en forskjell for avlsmaterialet, eller er det "noe alle greier" ?

Jeg er ikke helt sikker på kravene for kelpie jeg heller, jeg antar @JeanetteH kan svare på det? :) Men jeg lurer på om det har noe å si at det er "noe alle greier"? Spørsmålet bør jo være om det fremmer ønskede raseegenskaper, og så lenge det gjør det, så bør det jo være det samme om "alle" greier det?

Det er jo ikke meningen at lista skal settes så høyt at det er bare en elite som kan klare det. Man bør avle på den beste halvdelen av en populasjon, ikke sant? Da bør det være mulig for halve populasjonen å gå i avl da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke helt sikker på kravene for kelpie jeg heller, jeg antar @JeanetteH kan svare på det? :)Men jeg lurer på om det har noe å si at det er "noe alle greier"? Spørsmålet bør jo være om det fremmer ønskede raseegenskaper, og så lenge det gjør det, så bør det jo være det samme om "alle" greier det?

Det er jo ikke meningen at lista skal settes så høyt at det er bare en elite som kan klare det. Man bør avle på den beste halvdelen av en populasjon, ikke sant? Da bør det være mulig for halve populasjonen å gå i avl da :)

Det er jeg helt enig i. Hovedsaken må være at kravet sier noe om rasetypiske, nedarvbare egenskaper. Hvis ikke er det meningsløst :) (som at man kan slippe unna med blodsporpremiering på en jakthundrase :innocent: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke si så mye da jeg ikke har så mye kunnskap om genetikk og slikt, men denne artikkelen er interessant å lese :)

http://pedigreedogsexposed.blogspot.no/2011/01/hybrid-vigour-fact-or-fiction.html

"Of course if both breeds suffer from the same condition, the pups could be affected. There’s very good evidence, for instance, that Labradoodles are just as likely to suffer hip dysplasia as their purebred parent breeds. The breed mean hip score for Labradors is 15 and for Standard Poodles it is 14 while the Labradoodle’s average hip score is 14. Over 400 have now been tested via the KC/BVA scheme– more than many Kennel Club breeds, including the Boxer and Dalmatians – and clearly the cross doesn’t bring any benefits in terms of joint disease. This is as you might expect, but it isn’t a given. Both Springer Spaniels and Irish Setters suffer from the eye condition PRA, for instance, but it’s caused by different mutations. The Springer x Setter pups, therefore, will not go blind.
There’s another point here, too: dogs from genetically-different parents are likely to have stronger immune systems. This may not help with avoiding genetic disease, but it most certainly helps in terms of withstanding infections, parasites, viruses, auto-immune diseases and allergies. So here again, crossbreeds tend to have the advantage."
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tenkte det passet fint med en liten oppdatering, nå som jeg snuser litt innpå forumet igjen og Sydney har blitt en gæmlis Om tre dager har hun rund dag, og har vokst et ordentlig hvitt skjegg. En god gammel dame har hu altså blitt, men ennå sprek som bare det. Akkurat nå chiller vi etter å ha tatt oss en fin tur på fjellet Lett og deilig regn, og lite folk. Tok ikke med kamera, så blir mobilbilder! Hun ser så kompakt og rar ut her, haha Er igrunn spinkel.
    • 13-åringen min har også bare ett gir, og hun løper alle turer. Hun har i tillegg en del muskelsvinn, bilyd på hjertet og en skranglete skulder, så en frisk 13-åring tenker jeg i hvert fall det er uproblematisk å løpe med. Jeg har fått beskjed fra veterinæren om at jeg bare skal la min styre tempoet som hun vil.
    • Jeg har en eldre hannhund på 13 år, blandingshund, mor er husky. Han er et sportstype, bygd lett og rask. Veier 26-29 kg, varier i vekt, pga han fortsatt blir like surrete når nabotispene har løpetid 🙊 Han har alltid vært med på lange gåturer og sykling/løping/ski. Har redusert litt på turene som han er med på, men har han med på intervall løping, maks 4 km.  Han er usedvanlig sprek og holder koken på tur, dersom han sakker tempoet så følger jeg han. Veterinæren sier han er ekstremt sprek og frisk for alderen. Har minimalt med muskelsvinn og bevegelsesapparatet er som på en unghund. Ellers frisk med god hjerte/lunge helse. Hun mener han bare har godt av løpeturene, men jeg bekymrer meg alltid for at det blir for mye.. Han har aldri vist tegn til at det er for mye, han elsker å løpe, og vi går både før og etter løpingen. Han henter seg like fort inn som alltid etter løpeturene.  Har han aldri med på løpetur i solsteik eller over 20 varmegrader. Da holder vi oss til å gå.    Er det noen som har eldre senior hund som de løper med? Skjønner at jeg bare skal være veldig fornøyd med sprek og frisk gammelmann i hus, men jo eldre han blir, jo mer bekymret blir jeg for at noe skal skje han ❤️ 
    • Ja, de roer vel kanskje ned voksingen veldig nå fremover, ikke like eksponensiell som den har vært til nå  
    • Ja, han både tisser og bæsjer. Gjør det samme som han gjør på morgenen, bare noen timer tidligere. Skulle jo tro han ville slitt mer med å holde seg når han var mindre og blære og alt var mindre, enn nå som alt skal ha blitt større.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...