Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få en rask oppsitt?


Recommended Posts

Jeg har jo sett det er noen hunder her inne som er helt rå på avstandskommandering med mange fine oppsitter. Jeg ønsker en rask oppsitt på Bris, men siden jeg hater å trene på det så ja.... kan han ikke det :P Tenker på oppsitt fra dekk i utagangsstilling og på avstandskommandering. Isak var sånn før, men etter jeg lærte han "hoppstå", å hoppe med frambeina, så har han blitt flink til å trekke beina opp og få en fin oppsitt fra dekk til sitt. Bris kan også kommandoen "hoppstå", men han kobler det ikke på samme måte som Isak. Bris tar fine oppsitter om jeg leder med hånda (så på avstandskommandering hvor man kan bruke tegn og stemme vil det gå greit), men til slutt vil jeg jo ha den bort slik at han bare går på stemme. det virker liksom ikke som han kan det helt, han bare følger hånda mi ;)

Hvordan har dere fått raske og fine oppsitter? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På klasse 1 avstanden belønner jeg alltid første forflytning på trening, da bygger hunden etterhvert noen veldige forventninger til øvelsen helt fra starten av. :)

Forflytning fra dekk til stå har jeg hatt belønning bak for å unngå fremdrift. Den er ikke så rask enda, men den ser veldig ryddig ut (synes jeg). Lar han stå litt og "kjenne på" forflytningen før han får fri.

Må kanskje legge til at vi ikke har noen konkurranse ambisjoner om dagen, så vi trener ikke så strukturert at det gjør noe for tiden. Ergo kunne nok dekk->stå momentet vært raskere, med litt ordentlig trening :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaste belønning bak eller ha belønningen bak før vi begynner du tenker på? Hvordan får det han raskt opp? Bare spør jeg, må vite hvorfor jeg gjør ting :P

Sent from my GT-I9506 using Tapatalk

Det er akkurat likt som på innkalling med stå/dekk, stå/dekk eller sitt under marsj. Belønning bak hunden gjør at hunden er raskere opp for å få belønningen som er bak. Jeg hiver også ball bak og veldig ofte belønner jeg første oppsitten med å hive bak hunden for da bygges forventningene som *mokken* sier. Det og gjerne si sitt opp og så gi belønning umiddelbart etterpå noen ganger vil øke iveren til hunden hvis du hiver ball bak eller har ekstern belønning bak. Rask belønning = rask hund. Forventningene blir så store at hunden ønsker å være rask for å få rask belønning, men det er en forutsettning at belønningne er bra nok. Det er som med all trening at vi trener i kjeder som blir lengre og lengre og varierer treningen veldig for at hunden aldri skal vite når belønningen kommer. Da er hunden hele tiden "på" for at den ønsker belønning. Blir det for lenge mellom belønningene så blir hunden treg og sløv. Da må vi gå tilbake for å bygge opp hunden. Det vi lærer hundene er rett og slett å holde ut lengre for den belønningen og virkelig stå på helt til den kommer. I dag har jeg nok en gang pirket på pressisjon og raskhet i momenter og jeg går gjerne langt tilbake og hjelper hunden veldig mye for så å slippe litt opp på hjelpen og forvente at hunden utfører momentet like pressist og raskt. Gjør den ikke den så feiler jeg hunden med å si nei eller oooiii og bryter øvelsen. Så må jeg finne ut om jeg satte for store forventningen og må gå tilbake litt eller om hunden rett og slett trengte en liten "oppvekker" og kjenne litt på at den har feilet og da gjerne gjør en større innsats neste gang :)

Det å få en rask hund er ikke enkelt. Noen er født sånn men de ferreste er så raske og pressise at vi det sjeldent trenger å repiteres. Det er lurt å hele tiden være på vakt mot at en øvelse eller moment blir tregere for ofte er feilen at øvelsen/momentet blir tregt men vi ser det for sent eller glemmer å belønne momentet godt nok fordi vi omtrent forventer at hunden opprettholder farten og pressisjonen siden den en gang faktisk gjor det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nja det er ikke alltid så enkelt som at rask belønning = rask hund. Noen ganger kan du få helt motsatt resultat. Ene hunden min kan jeg kjøre tidenes høyeste belønning. Øvelsene er akkurat like treige forde, helt til jeg faktisk lærer han hvordan de skal utføres. Jeg syns det er mer effektivt å gå tilbake å vise hunden hvordan bevegelsen skal være. Hvordan skal sitt fra dekk se ut? Skal den gjøres i en bevegelse, så må vi gå tilbake og vise hunden at den skal gjøres i en bevegelse. Når hunden har lært skikkelig hvordan den skal gjøre det, så kommer ofte farta med trygghet og vi kan velge å bare belønne de kjappeste. Men i avstanden ville jeg vært mer opptatt av riktig bevegelse enn fart. Når bevegelsen er riktig kan man begynne å tenke på farta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja det er ikke alltid så enkelt som at rask belønning = rask hund. Noen ganger kan du få helt motsatt resultat. Ene hunden min kan jeg kjøre tidenes høyeste belønning. Øvelsene er akkurat like treige forde, helt til jeg faktisk lærer han hvordan de skal utføres. Jeg syns det er mer effektivt å gå tilbake å vise hunden hvordan bevegelsen skal være. Hvordan skal sitt fra dekk se ut? Skal den gjøres i en bevegelse, så må vi gå tilbake og vise hunden at den skal gjøres i en bevegelse. Når hunden har lært skikkelig hvordan den skal gjøre det, så kommer ofte farta med trygghet og vi kan velge å bare belønne de kjappeste. Men i avstanden ville jeg vært mer opptatt av riktig bevegelse enn fart. Når bevegelsen er riktig kan man begynne å tenke på farta :)

Ja, det er der Bris er tror jeg. Jeg tror ikke han er sikker på hva han skal.

Nå prøvde jeg litt, og det ser ut som noe har løsnet automatisk, men vi får se. Skal trene litt til så skal jeg oppdatere dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...