Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan definerer dere god velferd hos hunden?


Mira_
 Share

Recommended Posts

Min kommentar var helt generell. Jeg gjorde ingenting annet enn å svare på TS spørsmål uten noen baktanker. Om du føler deg truffet av det, så får det være på din kappe. Så lenge du kjenner med deg selv at du har god dyrevelferd i dine øyne, så bør det være helt likegyldig hva jeg eller andre på et forum måtte mene.

Det blir min siste kommentar i denne tråden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg sier meg fullstendig enig med @2ne her. Av og til må hunder gjøre ting de ikke vil, selv om de er redde eller stresset. Tenker på hvor mange hunder som må sederes bare for en enkel kloklipp - fordi eier ikke har turd å tvinge dem. Jeg synes det er dårlig velferd å bekrefte hundens redsler ved å "respektere deres grenser". Eller for eksempel sette en hund i en situasjon hvor den får lov til å stresse og kave seg opp ved å utagere, vokte, trave hvileløst rundt, what ever, fordi man skal respektere hundens språk og grenser og på død og liv ikke være hundens diktator.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en balansegang her da. Å gjøre det som er til det beste til hunden vil jo ikke nødvendigvis bestemmes av hva hunden til enhver tid vil, det er jo mennesket som må vurdere det. Mener å huske det står i en eller annen dyrevelferdslov (?) at det ikke er lov til å trene og behandle dyr med unødvendig bruk av ubehag/smerte. Så lenge det finnes en metode for å klippe negler (som eksempel) uten ubehag, er det ikke nødvendig med bruk av ubehag. Det betyr ikke at man skal skåne hunden for absolutt alt som er vondt her i verden. Problemet/utfordringen ligger vel i at det finnes ulik tolkning av hva som regnes som "unødvendig bruk av ubehag/smerte", og det vil være forskjell på hvert individ om hva som oppleves som ubehag/smerte.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke noen her som mener at man ikke skal stelle hunden sin når det gjelder klør og pels, etc, selv når dette ikke er populært hos hunden. Jeg er helt enig med idastef, hvordan man takler det er en balansegang.

Det å lytte til det hunden sin sier betyr IKKE at man unngår situasjoner som hunden synes er ubehagelig. Det betyr bare at man trener hunden på disse situasjonene på hunden sine premisser. Om min hund er redd fremmede så tar jeg ikke med den til Karl Johan en lørdag og går i vrimlet av folk, men jeg starter på en måte som hunden takler og jobber meg videre. Å "sette en hund i en situasjon hvor den får lov til å stresse og kave seg opp ved å utagere, vokte, trave hvileløst rundt, what ever" som Emilie skriver, ja det er dårlig velferd, dèt! Da tar jeg heller ut hunden fra den situasjonen. Å dempe hundens sitt språk ved å "leke diktator" gjør jo neppe at hunden mår bedre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund for min egen del. De får pels-og klostell mm, mat, godbiter, kos, kjærlighet, trening, mosjon, dressur, vaksiner -og helsestell med nødvendig behandling og avliving når jeg ser at DET er den beste velferden for dem. De behandles godt, uten noen form for fysisk straff. De blir "hørt" ift hva de "har å si", men det betyr ikke at jeg nødvendigvis tar det de "sier" til etterretning. Og de kommanderes når jeg syns de bør kommanderes, til feks å legge seg ned og ta livet med ro. Og jeg syns (og mine hundevenner syns) mine hunder behandles godt. God hundevelferd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for så mange svar! :) Spennende og lese.

For øvrigt vil jeg bare si at ja, jeg ønsker diskusjoner, men i utgangspunktet så ønsker jeg deres personlige meninger. Med det sagt så respektere hverendre og at alle ikke syns detsamme. Jeg vet at dette er et stort tema og også noe som defineres forskjellig utfra hvordan man tenker, og det er, som noen nevnte en balansegang. Dette er også et ganske så" vagt" tema og ikke minst et vanskeligt ett, fordi det finnes ikke noe riktig svar siden vi faktisk ikke vet hvordan hunden tenker og føler i alle situasjoner, men vi kan skape oss en bild. Og utfra deres bilder kan vi kanskje få en større overblikk :)

Fortsett å kom med tanker og funderinger, syns dette er et veldigt interessant emne, å også utrolig viktigt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg synes i grunn at «the five freedoms» er greie å ha som grunnleggende regler for god velferd hos dyr.

Freedom from hunger and thirst
By providing enough fresh water and the right type and amount of food to keep them fit.

Freedom from discomfort
By making sure that animals have the right type of environment including shelter and somewhere comfortable to rest.

Freedom from pain, injury and disease
By preventing them from getting ill or injured and by making sure animals are diagnosed and treated rapidly if they do.

Freedom to express normal behaviour
By making sure animals have enough space, proper facilities and the company of other animals of their own kind.

Freedom from fear and distress
By making sure their conditions and treatment avoid mental suffering.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...