Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :) Jeg har vært i kontakt med tre forskjellige oppdrettere som alle venter valper i løpet av mars. Jeg har gitt beskjed at jeg aller helst ønsker en tispe, men at hannhund ikke er helt utelukket det heller. Det er imidlertid vanskelig å få tak i tispe i og med at alle har noen på venteliste. Rasen er forøvrig Sheltie slik at det også er få valper som kommer. Derfor lurer jeg på hvordan man gjør dette når oppdretter får kull?

Altså; dersom oppdretter nr. 1 ringer meg og sier at det ikke blir tispe på meg, men at jeg har muligheten til å få hannhund i stedet. Kan jeg da reservere en hannhund - inntil eventuelt oppdretter nr. 2 eller nr. 3 ringer og sier at jeg har mulighet til å få tispe der? Og dermed si til oppdretter 1 at jeg ikke ønsker hannhunden allikevel? Eller er jeg "låst" med en gang jeg takker ja til en valp?

Vet ikke om jeg forklarte dette riktig, men håper dere skjønner. Har ikke kjøpt valp selv før og er dermed helt grønn på hvordan dette skal gjøres... :P

Skrevet

Jeg er i nesten samme situasjon som deg, bortsett fra at jeg ikke skal ha hannhund uansett ;o) Jeg er på flere ventelister (tror jeg - ikke alle oppdrettere gir like klare svar) og har sagt ifra om at jeg står på venteliste hos andre. Men, siden etterspørselen er stor så setter jeg meg bare på venteliste til kull jeg 100% ønsker valp fra, slik at jeg slipper å se hva det neste kullet bringer før jeg evt. sier fra meg valp i forrige kullet, hvis du skjønner.

I din situasjon ville jeg være åpen med oppdretteren og be om å få stå på en midletidig venteliste på hannvalp (dersom du ikke får tispe, da) med en konkret frist eller beskjed om det skulle komme en ny valpekjøper som er interessert i samme hannvalp.

Og for ordens skyld; jeg har kjøpt hann to ganger mens jeg egentlig har villet ha tispe. Det har jeg "angret" på begge gangene, så denne gangen blir det tispe eller ingenting ;-)

Skrevet

Jeg ville vært helt åpen med oppdretter om at du vil avvente en hannhund i første kullet for å se hva som kommer i de to andre kullene, og finne ut om oppdretter 1 er villig til en slik løsning.

Har du takket ja til valpen, er det dårlig gjort overfor oppdretter å si at du ikke vil ha den likevel. De kan jo da ha sagt til andre valpeinteresserte at de ikke har valp i mellomtiden.

Når jeg venter valper, lager jeg valpeliste i den forstand at jeg noterer meg de som tar kontakt og virker interessante som valpekjøpere - men ingen får løfte om valp før de faktisk er født og jeg ser at det ble valper og kjønnsfordeling, og jeg vil også finne rett valp til rett eier. Så selv om en står på liste et sted, betyr ikke det at en får valp - det er en rettighet oppdretter har, og som i hvert fall jeg informerer potensielle valpekjøpere om når jeg venter valper.

På samme måte forstår jeg at valpekjøpere er på liste hos flere oppdrettere, for å øke sjansene for å få den valpen de vil ha. Kommunikasjon og åpenhet er alfa og omega.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville heller vært åpen om hele situasjonen, altså ikke si direkte ja eller nei, men fortelle at du også står på venteliste til oppdretter xx og viss det kommer tispe til deg i det kullet så vil du heller ha det, så får det være opp til oppdretter og bestemme. Det finnes jo ingen fast prosedyre på slikt, det hele kommer jo da an på hva oppdretter mener om den saken, basert på deres ståsted, ifht hvor mange interesserte de har, hvor viktig det er for dem at akkurat du får valp fra dette kullet osv.

Det er jo ingenting som er skrevet i stein før kontrakt skrives og valp taes med hjem, men det er jo dårlig gjort og si direkte ja til valp om man selv vet at man kanskje kommer til og gå for en annen en, om muligheten byr seg. Selv om ærlighet kanskje fører til at man ikke står først på lista hos oppdretter 1 lengre, så mener ihvertfall jeg at det er veien og gå. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...