valpen har begynt å ule om natta

[Feline]

Valpen er fem mnd nå. Den første måneden sov hun i hundeseng på soveromsgulvet, i løpet av en mnd flyttet jeg sengen hennes ut på gangen utenfor soverommet. Hun har nå sengen sin inni et stort bur med ÅPEN dør, og døren til soverommet vårt er lukket.

Hun er i gangen de dagene hun er alene hjemme og om nettene. Det har gått helt fint til nå, legger seg inn i buret av fri vilje og våkner i buret når vi står opp/kommer hjem.

De siste dagene har hun plutselig begynt å ule midt på natta, sånn mellom kl 3-5. De to første dagene prøvde vi å vente, men hun ulte i 1,5 time og til slutt måtte vi stå opp fordi vi skulle på jobb... har også tatt henne ut for å tisse med en gang vi hører hun går ut av buret sitt, men det har heller ikke hjulpet, da starter ulingen når hun kommer inn fra tissetur.

Har prøvd å la henne ligge på soverommet igjen, men da hopper hun bare oppi senga. Har derfor prøvd å flytte buret hennes inn på soverommet, måtte da lukke døren for at hun ikke skulle komme opp i senga vår. Da blir det også bare uling, for hun vil oppi senga. Selv om jeg ligger så hun ser ansiktet mitt og med en hånd inni buret. Uten buret er hun oppi senga uansett, hun vet det ikke er lov, men det er såklart der hun synes det er best å ligge. Kommer hun seg oppi senga forter hun seg under dyna, ligger musestille og lager godlyder.... og sover til jeg står opp.

Noen gode råd? Og om jeg lar henne ligge i senga nå når hun er fem mnd, blir det veldig vanskelig å få henne ut på gangen igjen senere?

[Tabris]

Det kan være hun uler for at hun er alene. Fem måneder er fortsatt en liten baby.

Jeg tror jeg ville hatt henne med meg på soverommet. Hvis du ikke vil ha henne i sengen, så ville jeg bare plukket henne opp og satt henne ned på egen seng hver gang hun hoppet opp. Det er litt jobb i begynnelsen, men da vil hun etterhvert lære at hun får ikke være i sengen.

[madam mim]

Om du har hunden i senga nå så går det greit å avslutte det prosjektet når det passer det, går helt fint det. Det samme dersom du senere ikke vil at hunden skal være på soverommet. Det går seg til. Ellers så støtter jeg Tabris sitt innlegg

[Feline]

Ja det høres enkelt ut i teorien, men har vist seg å være vanskeligere midt på natta i praksis... Det er ikke bare bare å plukke opp en 15 kg valp som begynner å bli ganske stor... prøver å hindre at hun klarer å komme seg opp i det hele tatt, men det blir jo en kamp nå når hun er så stor. Hun bare HOPPER, om hun lander med en bakfot i munnen min og en i øyet mitt er ikke så farlig bare hun kommer seg opp :/

[madam mim]

Om du synes det er ok med hunden i senga nå, men tenker at du ikke vil ha den i senga for alltid så ta den i senga. Det går helt fint.

Dersom du ikke vil ha den i senga nå uansett så er det lurt å gjøre slik som Tabris skisserte.

[Feline]

Ja det er ok nå, men har alltid fått høre at om hunden én gang har fått lov til å ligge i sengen, så klarer man ikke å venne den av med det? (Og samme med sofan, men der får hun lov)

Oppfølgingsspørsmålet blir da hvordan venner man hunden til å ikke ligge der lenger når den ikke er valp lenger?

[madam mim]

Ja det er ok nå, men har alltid fått høre at om hunden én gang har fått lov til å ligge i sengen, så klarer man ikke å venne den av med det? (Og samme med sofan, men der får hun lov)

Oppfølgingsspørsmålet blir da hvordan venner man hunden til å ikke ligge der lenger når den ikke er valp lenger?

Det går greit å venne den av med det, den biten har jeg aldri hatt problemer med. Blir omtrent som om man er vant til å ha bikkja i senga, men plutselig får et menneske fast i senga og ønsker ikke lenger å ha bikkja i senga - neivel, da hiver man bikkja ned. Sorry, nye regler, har ikke lov lenger.

Hvordan du venner den til å ikke ligger der lenger - det finner du ut av hvordan du formidler det. Dessuten er det ikke sikkert at dyret kommer til å ville ligge i senga etterhvert heller.

[Garp]

Min sov I senga til han var 2 år, så ikke I senga. Begynte gradvis. Lot han sove I egen seng ved senga mi. Prøvde han å komme oppi ble han vennlig men bestemt løftet ned igjen. Når det var ok, ble han gradvis flyttet lengre og lengre unna, og inn på ettt soverom med døren åpen. Så ble døren etterhvert lukket. Nå foretrekker han å ligge for seg selv.

[Guest Belgerpia]

Tja...... for meg så høres det ut som om hun er i ferd med å oppdra deg til å bli en svært lydig og ikke minst lydhør undersått he he he he.

De trenger ikke mer enn en suksess for å finne ut at noe virker, så da du første gangen hun ulte stod opp og gikk ut med henne så la du på en måte gullegget. Jeg skjønner jo at man hører på en valp, men noen ganger så må man tenke at nææhææææ det der er ikke tisselyd, det er mas.

Ignorer er mitt råd - og ja, du kommer til å få litt jobb nå fordi hun har funnet ut at taktikken fungerer og den fungerer aldeles utmerket.

For øvrig så har jeg mine hunder i gangen og på stua når jeg sover, dog får de av og til lov til å ligge på soverommet, minsten ligger da i senga, under dyna og grynter i vei - den største ligger i senga en liten stund før han legger seg på gulvet eller går ut i stua. Det er uproblematisk å kommandere eldstemann (og størstemann) ned av senga - er det bare han hjemme så får han ligge på soverommet om han vil fordi han forstår "ned" - den andre må lukkes ute. Det er for øvrig ingen masing selv om jeg stenger de ute - dog har jeg aldri belønnet mas heller og det er her jeg tenker at du kanskje kan få ett problem siden hun oppnår sengekos og soveromshygge når hun maser.

[LinL]

Min lille rotte har stort sett sovet i sengen frem til han var nesten 2,5 år. Utfordringen her når han skulle ut av senga var at han krøyp oppi mens jeg sov, lista seg forsiktig slik at jeg ikke våkna. Jeg løste det med kompostgrinder foran senga i typ 2 uker, så fikk han selv velge om han ville sove i sin egen seng nedenfor min, eller i sofaen. Nå kan jeg slippe han oppi og "hive" han ut som det passer meg, han har skjønt greia liksom, og prøver seg ikke mer. *
Ser dog (kanskje mer typisk for småhunder) at han ikke liker å ligger i hundeseng på gulvet. Han må ligge høyt, så han har fått sin egen puff med rom i, slik at han får ligge litt høyt med en god høy kant rundt sengen også, så han har det godt og varmt rundt seg. Både i sofaen og i puffen må han stort sett ha fleecepledd over seg. Den sengeløsningen er nok mye av grunnen til at han ikke kommer krypende og sutrende oppi senga lengre. Nå har han det sikkert like godt i hundesenga som i senga mi. Er like varmt der Kan kanskje oppfattes som dillete, noe det kanskje er jeg vet ikke, men det er vel ikke ukjent at dalmiser liker varme og nærhet? Kanskje det er verdt å prøve å ordne en bedre seng/ordne til bedre i buret, få det plassert litt over gulvet eller noe? Litt kontrast til de andre løsningene da, men hvis de ikke funker så kan det kanskje være noe Ellers så må man være hard altså, det er slitsomt å våkne midt på natten, men man får bare holde ut. Det løsner nok

[Garp]

Her har lillegull bade fleecepledd og babydyne fra ikea. Han ligger under de om natta med hode og alt. Da er det deilig synes han.

[Shlush]

Hund hopper opp i senga --> Nei, gå ned!!! Og be hunden legge seg på sin plass ;-) Vær konsekvent og gjør dette hver gang.

Til bråking om natta så går det an å be hunden være stille??

[Feline]

Tja... for meg så høres det ut som om hun er i ferd med å oppdra deg til å bli en svært lydig og ikke minst lydhør undersått he he he he.

De trenger ikke mer enn en suksess for å finne ut at noe virker, så da du første gangen hun ulte stod opp og gikk ut med henne så la du på en måte gullegget. Jeg skjønner jo at man hører på en valp, men noen ganger så må man tenke at nææhææææ det der er ikke tisselyd, det er mas.

Ignorer er mitt råd - og ja, du kommer til å få litt jobb nå fordi hun har funnet ut at taktikken fungerer og den fungerer aldeles utmerket.

For øvrig så har jeg mine hunder i gangen og på stua når jeg sover, dog får de av og til lov til å ligge på soverommet, minsten ligger da i senga, under dyna og grynter i vei - den største ligger i senga en liten stund før han legger seg på gulvet eller går ut i stua. Det er uproblematisk å kommandere eldstemann (og størstemann) ned av senga - er det bare han hjemme så får han ligge på soverommet om han vil fordi han forstår "ned" - den andre må lukkes ute. Det er for øvrig ingen masing selv om jeg stenger de ute - dog har jeg aldri belønnet mas heller og det er her jeg tenker at du kanskje kan få ett problem siden hun oppnår sengekos og soveromshygge når hun maser.

Hehe, ja det er det jeg frykter! Og derfor spør jeg om råd her før jeg gjør alt galt

Det med å ta henne ut for å tisse har alltid skjedd før ulingen starter. Vi driver fortsatt med trening for å bli stuerein, og jeg må alltid ta henne ut når hun har sovet. Jeg sover veldig lett, så jeg hører når hun begynner å tasse rundt i gangen, hvis klokka da er 05 og hun har sovet fra kvelden er det ganske sannsynlig at hun må tisse. (på dagtid er hun ute og tisser ca hver tredje time nå)

Når hun er i gang med ulinga og jeg "gir opp" har jeg alltid venta med å åpne døra til hun har vært stille et par minutter -tviler på om det har noe for seg, men da åpner jeg ihvertfall ikke midt i et ul

Men ang. ignorering... hvor lenge skal vi ignorere da, og hva med når vi faktisk MÅ ut på gangen? De to gangene vi prøvde ignorering varte jo ulinga helt til vi stod opp fordi vi måtte på jobb etter 1,5 time med uling... Og da fikk hun jo det som hun ville til slutt

Min lille rotte har stort sett sovet i sengen frem til han var nesten 2,5 år. Utfordringen her når han skulle ut av senga var at han krøyp oppi mens jeg sov, lista seg forsiktig slik at jeg ikke våkna. Jeg løste det med kompostgrinder foran senga i typ 2 uker, så fikk han selv velge om han ville sove i sin egen seng nedenfor min, eller i sofaen. Nå kan jeg slippe han oppi og "hive" han ut som det passer meg, han har skjønt greia liksom, og prøver seg ikke mer. *

Ser dog (kanskje mer typisk for småhunder) at han ikke liker å ligger i hundeseng på gulvet. Han må ligge høyt, så han har fått sin egen puff med rom i, slik at han får ligge litt høyt med en god høy kant rundt sengen også, så han har det godt og varmt rundt seg. Både i sofaen og i puffen må han stort sett ha fleecepledd over seg. Den sengeløsningen er nok mye av grunnen til at han ikke kommer krypende og sutrende oppi senga lengre. Nå har han det sikkert like godt i hundesenga som i senga mi. Er like varmt der Kan kanskje oppfattes som dillete, noe det kanskje er jeg vet ikke, men det er vel ikke ukjent at dalmiser liker varme og nærhet? Kanskje det er verdt å prøve å ordne en bedre seng/ordne til bedre i buret, få det plassert litt over gulvet eller noe? Litt kontrast til de andre løsningene da, men hvis de ikke funker så kan det kanskje være noe Ellers så må man være hard altså, det er slitsomt å våkne midt på natten, men man får bare holde ut. Det løsner nok

Her har lillegull bade fleecepledd og babydyne fra ikea. Han ligger under de om natta med hode og alt. Da er det deilig synes han.

Joda Sansa har fleecepledd, sherpapledd og koseklut/pledd inne i buret, og et fleecepledd over buret slik at det blir som en hule. Legger sherpapleddet over henne og tuller henne godt inn i det når jeg går og legger meg. Da ser hun veldig fornøyd ut, hun har det fint i buret sitt, så tror ikke det er problemet

Hun er veldig glad i varme og nærhet ja, som dalmatinere flest, så tviler på det er noe som kommer til å gå over. Det beste er å ligge i spoon under dyna I sofan ligger hun helst oppå meg også. Regner med hun tenker dette før hun setter i gang: "mamma og pappa ligger i den stoore fine senga, har lyst å ligge midt mellom dem.. så jeg uler litt med sånn skikkelig trist lyd!"

Hund hopper opp i senga --> Nei, gå ned!! Og be hunden legge seg på sin plass ;-) Vær konsekvent og gjør dette hver gang.

Til bråking om natta så går det an å be hunden være stille??

Har prøvd å si fra gjennom døra at hun skal legge seg, være stille osv, men det blir jo bare verre når hun hører at hun har fått kontakt Så prøver egentlig å være helt stille og ignorere, men så ender det med at jeg gir opp etter 1-2 timer fordi det er forferdelig slitsomt å høre på og jeg tenker på naboene (heldigvis bor vi i enebolig, men likevel)

Men føler liksom ikke det funker. Har hun bestemt seg for noe, så har hun bestemt seg (hun er ganske sta). Har samme problem med spisebordet for eksempel... Hun har ikke lov til å hoppe opp og legge labbene på bordet, har vært superkonsekvent på det i tre mnd, og jobber fortsatt med saken. Hun har aldri nådd tak i mat på bordet, og hun har ALDRI fått lov til å stå med potene oppå bordet, men tar hun hintet om at hun ikke skal gjøre det i det hele tatt? Å neeeida

[Tabris]

Jeg synes ikke dette handler om å "få viljen" nødvendigvis. Det handler om en liten valp som ikke trives med å være helt alene. Noe som er helt forståelig, da det jo er temmelig unaturlig for en valp. Det er noe jeg hadde tatt hensyn til.

[Feline]

Jeg synes ikke dette handler om å "få viljen" nødvendigvis. Det handler om en liten valp som ikke trives med å være helt alene. Noe som er helt forståelig, da det jo er temmelig unaturlig for en valp. Det er noe jeg hadde tatt hensyn til.

Det er jo det det høres ut som også, skikkelig trist uling. (det skjærer i "mammahjertet" å stenge henne ute når hun setter i gang sånn hvis det faktisk er ensom hun er) Det er min første hund, så jeg blir litt forvirret når jeg får så mange forskjellige råd

[madam mim]

Det er jo det det høres ut som også, skikkelig trist uling. (det skjærer i "mammahjertet" å stenge henne ute når hun setter i gang sånn hvis det faktisk er ensom hun er) Det er min første hund, så jeg blir litt forvirret når jeg får så mange forskjellige råd

Jeg synes fortsatt at du skal velge det som du ønsker og bikkja di blir ikke bortskjemt eller prøver å oppdra deg eller prøver å klatre i systemet ved å få lov til å ligge i senga eller ligge på soverommet ditt. Neineinei, slapp av. Har "noen" års erfaring og har hatt "noen" valper.

Som sagt:

Det går greit å venne den av med det, den biten har jeg aldri hatt problemer med. Blir omtrent som om man er vant til å ha bikkja i senga, men plutselig får et menneske fast i senga og ønsker ikke lenger å ha bikkja i senga - neivel, da hiver man bikkja ned. Sorry, nye regler, har ikke lov lenger.

Hvordan du venner den til å ikke ligger der lenger - det finner du ut av hvordan du formidler det. Dessuten er det ikke sikkert at dyret kommer til å ville ligge i senga etterhvert heller.

[Pringlen]

Om du har hunden i senga nå så går det greit å avslutte det prosjektet når det passer det, går helt fint det. Det samme dersom du senere ikke vil at hunden skal være på soverommet. Det går seg til. Ellers så støtter jeg Tabris sitt innlegg

Unnskyld, men - HA HA

(det kommer sikkert litt an på hunden... Men har man hunder som f.... ikke gir seg, så blir det fort det enkleste å la dem fortsette å sove i senga )

[Siri]

Det er jo det det høres ut som også, skikkelig trist uling. (det skjærer i "mammahjertet" å stenge henne ute når hun setter i gang sånn hvis det faktisk er ensom hun er) Det er min første hund, så jeg blir litt forvirret når jeg får så mange forskjellige råd

Jeg synes du skal følge mammahjertet, jeg. Jeg tror ingen hunder lider under god omsorg.

Om det ikke er sykdom eller praktiske problemer med å ha hunden i senga, så ser jeg ingen grunn til at de ikke skal få tilgang til den .

(det kommer sikkert litt an på hunden... Men har man hunder som f.... ikke gir seg, så blir det fort det enkleste å la dem fortsette å sove i senga )

Jeg har egentlig motsatt "problem" her i huset. Willydyret nekter plent å komme opp i senga, han (han kan nedlate seg en og annen gang til å hoppe opp på morgenen og "kose" litt - det går oftest litt hardt for seg ), det er for trangt og varmt, tror jeg. Jeg hadde jo håpet på at den lille nye valpen skulle bli sengekamerat da, og det har hun vært fram til i går. Da skulle hun søren meg bare ned fra senga og ligge på gulvet sammen med onkel Willy... Begynner nesten å lure på om jeg lukter vondt eller noe???

[Pringlen]

Jeg har egentlig motsatt "problem" her i huset. Willydyret nekter plent å komme opp i senga, han (han kan nedlate seg en og annen gang til å hoppe opp på morgenen og "kose" litt - det går oftest litt hardt for seg ), det er for trangt og varmt, tror jeg. Jeg hadde jo håpet på at den lille nye valpen skulle bli sengekamerat da, og det har hun vært fram til i går. Da skulle hun søren meg bare ned fra senga og ligge på gulvet sammen med onkel Willy... Begynner nesten å lure på om jeg lukter vondt eller noe???

Jeg har flere sånne her også (sikkert like greit, ellers ble senga vel full) Som rett og slett synes har vært fryktelig feil når de har fått tilbud om å sove i senga. Men de som vil være der, de gir seg på ingen måte før de får komme opp. (bikkjer som tasser rundt hele natta, og er tilbake to sekunder etter at de har fått beskjed om å legge seg, orker jeg ikke i lengden. Hive dem i bur funker jo, men det blir jo heelt feil...)

Ellers enig; TS - bare å høre på "mammahjertet" Er jo koselig med hund i senga?

[Guest Klematis]

Ja det er ok nå, men har alltid fått høre at om hunden én gang har fått lov til å ligge i sengen, så klarer man ikke å venne den av med det? (Og samme med sofan, men der får hun lov)

Oppfølgingsspørsmålet blir da hvordan venner man hunden til å ikke ligge der lenger når den ikke er valp lenger?

Min hund ligger i senga når det passer meg, når det ikke passer meg, ligger han i hundesenga på gulvet. Han lå under min dyne hver natt til han var 10 måneder, så var det litt til og fra. Det gikk helt fint å innarbeide det vanen, og han protesterte kanskje en gang eller to, så skjønte han poenget. Når han klorte på senga, og sto på to ben og peip, ba jeg han gå å legge seg, nussa han på nesa, og gav han noe å tygge på. Hvis han ikke gav seg, ignorerte jeg han.

Nå deler vi dyne hver natt igjen, men den natta han må på gulvet, for eksempel fordi en mann ikke liker hundesikkel i senga,så går det også helt greit.

Jeg tror det er verst for meg å ha bikkja på gulvet, jeg synes det er så koselig å sove sammen med han.

Hunden har det helt fint på gulvet også.

[xxx12345]

Har prøvd å la henne ligge på soverommet igjen, men da hopper hun bare oppi senga. Har derfor prøvd å flytte buret hennes inn på soverommet, måtte da lukke døren for at hun ikke skulle komme opp i senga vår. Da blir det også bare uling, for hun vil oppi senga. Selv om jeg ligger så hun ser ansiktet mitt og med en hånd inni buret. Uten buret er hun oppi senga uansett, hun vet det ikke er lov, men det er såklart der hun synes det er best å ligge.

Nå overvurderer du pelsen kraftig - nei, hun vet ikke at det ikke er lov. Hadde hun visst det så hadde hun nok ikke gjort det

[VildeJ]

Jeg har en valp som ikke får lov til å være i senga, bortsett fra to ganger i uka, lørdag og søndags morgen. Ho vet godt hvilken dag det er og gidder ikke å prøve å komme opp hvis det ikke er helg.. Så hvis du har henne i senga en stund nå, så vil jeg tippe at det ikke er så vanskelig å slutte med det etterhvert

Hvis du ikke vil ha henne i senga så kunne du kanskje ha hatt døra til soverommet åpent og satt en kompostgrind som sperrer slik at hun ikke kommer inn på soverommet, men ser dere. Så kan hun ha buret sitt rett utenfor

[madam mim]

Unnskyld, men - HA HA

(det kommer sikkert litt an på hunden... Men har man hunder som f.... ikke gir seg, så blir det fort det enkleste å la dem fortsette å sove i senga )

Tok en kjapt resyme av hundeholdet istad. 34 år med hund, 3 som jeg fikk da de var voksne, 7 valper. Div. str., div. raser. Aldri hatt bur. Neida, det har gått helt greit i alle år med både soving i seng og utenfor seng.

[Pringlen]

Tok en kjapt resyme av hundeholdet istad. 34 år med hund, 3 som jeg fikk da de var voksne, 7 valper. Div. str., div. raser. Aldri hatt bur. Neida, det har gått helt greit i alle år med både soving i seng og utenfor seng.

He he, nei da. Av x-antall (orker ikke regne på det akkurat nå) Så er det vel bare tre stykker som er helt umulige å holde ute av senga. Så de fleste er nok ikke like standhaftige

[madam mim]

He he, nei da. Av x-antall (orker ikke regne på det akkurat nå) Så er det vel bare tre stykker som er helt umulige å holde ute av senga. Så de fleste er nok ikke like standhaftige

Men jeg innrømmer glatt - jeg har aldri hatt Dachs eller tilsvarende lynne