Gå til innhold
Hundesonen.no

Ingen menneskerett å ha hund!


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Jeg ba deg ikke om å forsvare det, Margrete, jeg prøvde å si at når det er 5 ganger mer av en rase enn en annen, så vil det være mer naturlig at denne rasen dukker opp i sånne oversikter 5 ganger oftere enn den andre. Det er en av de tingene man burde ta hensyn til når man ser på oversikter som dette. Statistisk sett er det ikke sikkert at schäferen kommer noe dårligere ut av det enn f.eks terv (siden det ble brukt som eksempler først), men det vil se verre ut for schäferen enn for terven fordi de er flere.

Schäferklubben får gjort like lite med avl utenfor klubben som hvilken som helst annen klubb. Men de kan plukke opp schäfereiere som har kjøpt valper fra kull som er avlet utenfor klubben. De kan være et inkluderende miljø for alle som har schäfer og ønsker å være i et inkluderende miljø. De kan drive opplysningsarbeid om hvorfor de syns MH og FA er viktige avlskriterier.

Men oversikter og statistikker blir avfeid i denne tråden fordi det er så mange hvisomatter. Jeg syns ikke vi skal det. Hvis det er sånn at man har en høyere sannsynlighet for å få en hund som dreper andre hunder om den kommer løs hvis man kjøper den eller den rasen, så er det noe raseklubbene bør se på - hvorfor er det sånn og kan vi evt unngå det. Da jeg var ung var det f.eks mange dalmatinerhanner som ble for testosteronfylte, med det som hører til av hannhundaggresjon og griseatferd. Jeg tror dalmisklubben tok tak i det, og det er vel strengt tatt ikke et problem lenger (jeg regner med at et dalmismenneske retter på meg om jeg husker feil). Poenget med å kartlegge er å se om noe er et problem. Så hvorfor avfeie en sånn oversikt bare fordi det er mange variabler? Om vi tar høyde for det, vil vi fortsatt se om noe bør utredes mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Men oversikter og statistikker blir avfeid i denne tråden fordi det er så mange hvisomatter.

Strengt tatt er vel dette ingen statistikk men en oppramsing som kanskje ikke er kvalitetssikret engang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strengt tatt er vel dette ingen statistikk men en oppramsing som kanskje ikke er kvalitetssikret engang?

Men oversikter og statistikker blir avfeid i denne tråden fordi det er så mange hvisomatter.

Det var en oversikt over hva slags anmeldeser det har kommet inn på hund og hvordan straff de har fått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke noen forsvarstale overhodet :) Mulig jeg tolker deg feil siden det ikke er noen quote, men om det er meg du mener når det kommer til å avfeie noe, så har du neppe lest siste avsnitt

Det er heller ingen menneskerett å avle på hund

----

Jeg forsvarer ikke det faktum at det er 6 av 13 hundeangrep i den statistikken som tilhører min rase. Det er bare grusomt og lar seg ikke forsvare hverken med skyggelapper eller scrolling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er heller ingen menneskerett å avle på hund

Du har rett i det, 2ne. Problemet dukker opp når mange velger å stille seg utenfor hovedklubben fordi de ikke er enige i avls-kravene... Vips så sliter man litt med avl som er "ute av kontroll". Neida Gråtass jeg snakker ikke om disp fra avls-kåring, for den er jeg enig i. Jeg snakker om de som synes FA/FP er ett grusomt krav og vi får hunder i avl som kanskje ikke burde sett jordens overflate (klart disse dukker opp fra godkjente kull også). Så klubben kan snøre sammen avls-kravene til de blir blå, men så lenge folk som er uenige bare melder seg ut og driver med avl utenom, så ja, hva får folk gjort da? Hovedklubben kan ikke tvinge folk til å være medlemmer.De som står utenfor har mye de skulle sagt, men å bli i klubben å bruke litt tid på politikken der og sørge for at ting blir litt anderledes, nei se det er ikke like moro. Det er kreves noe og de slåss i motvind, men det er klart lettere å stå utenfor å klage

Uansett godkjente kull eller ei: Det er en god vei igjen før oppdrettere klarer å selge hund til riktige eiere, og der bør det kanskje bremses opp litt i kullproduksjonen så man ikke behøver å kaste valper etter folk.

Jeg forsvarer ikke det faktum at det er 6 av 13 hundeangrep i den statistikken som tilhører min rase. Det er bare grusomt og lar seg ikke forsvare hverken med skyggelapper eller scrolling.

Dette kan jeg ikke la stå uimotsagt.. Dette er selvfølgelig din mening, men det vet du vel egentlig ikke om er tilfellet eller?

Jeg var medlem av Norsk Schäferhund klubb i 13 år som hovedmedlem eller familiemedlem. Den dagen jeg bestemte meg for å bli oppdretter meldte jeg meg ut. Sikkert fordi jeg ikke gadd å gjøre noe og heller ville klage..

Akkurat som Vargfjell, Knut har heller ikke bidratt noe for rasen i de årene han har holdt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan jeg ikke la stå uimotsagt.. Dette er selvfølgelig din mening, men det vet du vel egentlig ikke om er tilfellet eller?

Jeg var medlem av Norsk Schäferhund klubb i 13 år som hovedmedlem eller familiemedlem. Den dagen jeg bestemte meg for å bli oppdretter meldte jeg meg ut. Sikkert fordi jeg ikke gadd å gjøre noe og heller ville klage..

Akkurat som Vargfjell, Knut har heller ikke bidratt noe for rasen i de årene han har holdt på.

Eh, det var ikke det jeg sa var det? Nei, det var det ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neivel, hva er det du sier da?

Jeg sier veldig forenklet, at jeg synes det er trist at folk velger å stå utenfor hovedklubben da mange har mye de skulle sagt. Ei heller har jeg sagt at de som står utenfor ikke gjør noe godt for rasen. Nevner ingen kenneler eller navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå var vel ikke intensjonen med denne tråden å la den bli en diskusjon om schäfere og schäferavl? :icon_confused: Fort gjort å skli ut gitt. :sleep:

Jeg ser ingen grunn til at det er å skli ut i det hele tatt. Når en oversikt over uønsket adferd fra en hunderase utgjør 50% av en liste, så syns jeg absolutt det er betimelig å diskutere rasens fremtid og avl jeg. Det blir sannsynligvis ikke færre hunder på forbuds lista og jeg er lite interessert i at Schäfer skal bli en av dem. Da må det en holdingsendring, en ganske gedigen en også til, fra både klubben som forvalter rasen og oppdrettere enten de står utenfor eller inne i klubben. Det produseres ALT for mange schäfere i forhold til hva som er optimalt og hva det er marked for. Jeg har hatt rasen fra 1994-2012 jeg forbeholder meg retten til å mene noe om den, selv om du kanskje syns det var upassende i forhold til trådens intensjon.

Edit: Den dagen raseklubben innser at de forvalter en brukshund og vektlegger det som er vesentlig for å avle brukshunder i generasjoner, så melder jeg meg sporenstreks inn igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...