Gå til innhold
Hundesonen.no

Den koseligste velkomsten når man kommer hjem


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Rotta har vært ganske ivrig, men etter at vi flytta har jeg blitt litt streng og kjedelig i hjemkomsten :P Han hopper ikke ned fra senga/sofaen eller der han ligger før jeg hilser på han. Veksler endel mellom å komme inn og slippe han ut for å tisse, eller gå rett inn og late som han ikke fins i flere minutter for så å kose litt. Han kan ta litt av hvis ikke, blir mye sleiking i fjeset, det liker jeg ikke :P så prøver å fjerne spenninga ved at jeg kommer hjem, også fordi han ikke skal ligge med høye forventninger om at jeg skal komme hjem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Arthur møter meg i døren, veeeeldig glad og litt trist, så vet jeg at han har gjort noe galt..:P I går var det å spise overmadrassen i sengen til lunsj. Hvis han ikke har gjort noe galt, så ligger han langstrak i sengen og sover som en stein, jeg må rope på ham for at han skal våkne :wub:

Jeg foretrekker at han er sånn passe glad jeg. Hvis han er ekstremt glad så tenker jeg at han har hatt det grusomt mens han har vært alene, og da får jeg vondt i mammahjertet mitt :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thorvald er rolig og samlet. Stort sett ligger han i sofaen eller på soverommet, og jeg må gjerne komme helt inn i huset og oppsøke ham før jeg får en reaksjon :P Da vil han logre masse, strekke seg der han ligger, også reise seg roooolig opp eller hoppe rolig ut av sofaen og så gå mot meg, logrende, gjespende og strekker seg på annethvert steg. Når han kommer helt bort får han masse kos og stryker seg inntil beina mine som en katt. Setter jeg meg på gulvet vil han gni hodet sitt imot fanget mitt og rulle rundt i fanget mitt. Aldri bjeff eller annen lyd enn høylydt gjesping, bare koooos :wub:

Syns det er helt perfekt hilserutine jeg. Vet jeg ikke hadde orka bjeff og tjas og mas, så glad jeg slipper å måtte dempe han. Han er snart tre år, og dette hilserutinet har han hatt siden han var unghund ca :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Birk, vorstehn jeg hadde som tenåring, pleide å speide fra stuevinduet når han visste det nærma seg. Når han så meg gående ned gata kasta han seg rundt, raste ned trappene, åpna ytterdøra (!), og kom som en kanonkule rett i magen på meg. Det hele minna veldig om Tommy&Tigern. (Pappa pleide å stå i vinduet og flire av dette.)

Nå om dagen derimot...For det meste er de med meg i bilen uansett hvor jeg er, men om de skulle være hjemme er det ikke mye hilsing.
Delta varsler når hun hører noen komme inn døra. Når jeg slipper dem ut av soverommet mitt er hund mest opptatt av å sjekke om det har skjedd noe i resten av huset, mens huskyen springer til døra og sier tydelig i fra om at han må pisse. Enkelt og greit. Jeg kan kanskje få en suss eller noe når vi har vært på tur... :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er shibaen når kjentfolk kommer. Pappa sitter på verandran så han er ikke alene ute i bånd (sånn før folk klager):

Både han og akitaen må plukke opp noe å vise meg. Akitaen foretrekker sko, mens shibaen tar det han finner. <3 Også knekker de på midten begge to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har vært lenge borte (typ noen uker) får Ace helt raptus fordi han ikke vet hvor han skal gjøre av seg fordi han er såååååååå glad for at jeg er hjemme. Må hente noe å bære på, også synger han litt (koselyder fra langt nedi magen), mens han ikke vet om han skal sitte, stå, dekke eller hoppe på fanget :wub::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oskar logrer veldig og har jeg vært en stund borte får jeg ofte en leke i tillegg.

Mocca har ikke helt lært å roe ned enda og det er hopp og sprett.

Hilser aldri på henne får hun setter seg på puta si, så når jeg har mint henne på det forter hun seg på puta og det blir suss og klemmer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...