Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tuva begynte så vidt å spise hundebæsj ute etter valpene, det gikk mer eller mindre over etterhvert. Men nå er hun i full gang igjen! Hun gulper i seg andre sine bæsjer hun finner på tur og bæsj i hagen vår, hun har tilogmed fått med seg Trym på det tullet her! (han er 5 år og har aldri gjort det før!) Det er så ***** motbydelig med bæsjånde!

Hun ble kastrert for 2.5 uke siden, og jeg tror det eskalerte etter det (hun gjorde det før kastreringa og, men ikke så ille) föret er det samme, men vi begynte å gi henne glucosamin i Januar.

WHY!?? Hun er jo på leiting etter bæsj å spise i hagen, virker mer eller mindre desperat liksom...

Skrevet

Når det kommer til bæsj hun finner på tur er det jo ikke så lett å gjøre noe med, men for at hun ikke skal spise sin egen og de to andre hundene deres sin kan du gi hundene ananas i maten - det har jeg forstått at skal få dem til å ikke ville spise det som kommet ut. Men ja, selvom det ikke hjelper på annen bæsj på tur så kan det kanskje hjelpe henne tilbake til "bæsj er æsj" igjen? :P

Minner meg om når jeg passa Cindy, mamman til Melvin, jeg er vant med Melvin som rynker på nesa av sånt så jeg tenkte ikke noe over det når vi gikk forbi verdens største rødlige hundebæsj, hun jafsa den i seg i et gulp. Jeg brakk meg, helt seriøst :x

Skrevet

Chicka var bæsje spiser i sine yngre dager, fy fader så fustrert man blir av det :frantics::sint_01: , Chicka gjorde det ikke på hver tur engang, så jeg har medfølelse med dere som sliter med det hele tiden :)

Jeg har vent meg til å hele tiden holde et øye med hun når hun går løs, jeg har nok utviklet skikkelige argus øyne og leser på kroppen hennes om hun har funnet noe æsj... :x

Nå har jo du flere hunder kanskje ikke så lett å følge med på alle hele tiden, men jeg ville prøvd så godt jeg kan, er de langt unna så skrik så de skjønner at det ikke er lov og forhåpentligvis lar være å spise det, Chicka slapp alltid når jeg ropte "NEI!!!!!!!!"

Skrevet

Ananas forsøkte jeg en periode og det hjalp ikke...

Synes virkelig noen kan lage ett eller annet i pulver/tablett form man kan gi hunder så dritten smaker.. ja dritt...

For forferdelig uvane som er skikkelig plagsom når man har flere hunder som går løst på stort område (og sikkert for de som har hunder som spiser på turer o.l også)

Skrevet

Hun gulper det nedpå før jeg rekker å si N :P For hun veit utmerket godt at det ikke er lov... Det er bare så frustrerende at hun har begynt med det i en alder av 4 år, og jeg skjønner ikke hvorfor!

Skrevet

Jeg vet hvordan du har det :hug: Det er utrolig frustrerende.. Jeg har dessverre ingen tips å komme med, for den bikkja mi har ikke hatt noen som helst form for framgang...

Skrevet (endret)

Det mest umiddelbare som slår meg er jo å være flink til å plukke opp bæsjen i hagen...?

Selvfølgelig plukker vi bæsj fra hagen, men med 3 hunder og 1 mål inngjerdet hage så er det ikke bare bare å følge med på hvor bæsjen er til enhver tid :P

Red: Og nei, jeg gidder ikke å være ute sammen med dem til enhver tid.

Endret av Stine
Skrevet

Frøkena her på 7,5 år startet med det for noen måneder siden også. Æsj også det er jo skikkelig ekkelt. Hun er flink til slippe men,går jo for det meste løs så hun forter seg gaffle innpå hele tiden. Uæ! Vet ikke om det kan ha noen samenheng med forbytte? Gjorde det nemelig da hun startet. Ikke sikkert det har noe å si da. Hun er jo allergisk så ikke så lett bytte mat eller.

Skrevet

Forbytte kan sikkert ha noe å si. Allergihunden min gaflet bæsj, men der byttet vi jo för "ofte" for å finne ut hva som fungerte best.

Skrevet

Ja jeg regner egentlig med at det er pga det. Synd da for er jo det foret hun fungerer best på. Spist bæsj noen måneder nå så mulig det er en så "satt" vane alt om bytter for. Hmp får se. Skikkelig ufyselig er det nå uansett! Hjelper ikke at folk er så himla sløv på plukke opp eller da.

Skrevet

Selvfølgelig plukker vi bæsj fra hagen, men med 3 hunder og 1 mål inngjerdet hage så er det ikke bare bare å følge med på hvor bæsjen er til enhver tid :P

Red: Og nei, jeg gidder ikke å være ute sammen med dem til enhver tid.

Neida, jeg skjønner det, altså. :)

Skrevet

Koprofagi er dessverre mer vanlig hos kastrerte hunder, og det høres jo her ut som om det har forverret det.

Dyrebar hadde en artikkel om dette. Har ikke lest den så jeg vet ikke om det er noe nyttig der, men her er den i alle fall: http://www.dyrebar.no/artikkel/slutt-aa-spise-baesj-21611540

Interresant anngående det med kastrerte hunder, det ble jo værre etter det. Interresant artikkel og, kanskje vi bare skal ta en full sjekk av henne? Allergihunden min gjorde jo også det som sagt, men hun var jo syk og "unnskyldt".

Noen i denne tråden som synes det er innmari rart at jeg alltid plukker opp møkka etter bikkjene mine? Noen som synes det er innmari rart at jeg reagerer på folk som ikke gjør det? :)

Er det noen som sier at de ikke plukker opp etter hunden sin? Og hvorfor skulle det være innmari rart at du gjør det? Er det fordi jeg ikke er ute med hundene mine hvert sekund de er ute i hagen så jeg får plukket opp dritten dems du tenker på?

Skrevet

Da skjønner jeg :) Ja, nei jeg synes ikke det er veldig delikat når bikkja glupser innpå en stor tørrför bæsj ute på tur for å si det sånn. Så det hadde vært utrolig fint om folk plukket opp etter seg der det går andre folk, men det er vel en drømmeverden som aldri kommer til å eksistere :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...