Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tuva begynte så vidt å spise hundebæsj ute etter valpene, det gikk mer eller mindre over etterhvert. Men nå er hun i full gang igjen! Hun gulper i seg andre sine bæsjer hun finner på tur og bæsj i hagen vår, hun har tilogmed fått med seg Trym på det tullet her! (han er 5 år og har aldri gjort det før!) Det er så ***** motbydelig med bæsjånde!

Hun ble kastrert for 2.5 uke siden, og jeg tror det eskalerte etter det (hun gjorde det før kastreringa og, men ikke så ille) föret er det samme, men vi begynte å gi henne glucosamin i Januar.

WHY!?? Hun er jo på leiting etter bæsj å spise i hagen, virker mer eller mindre desperat liksom...

Skrevet

Når det kommer til bæsj hun finner på tur er det jo ikke så lett å gjøre noe med, men for at hun ikke skal spise sin egen og de to andre hundene deres sin kan du gi hundene ananas i maten - det har jeg forstått at skal få dem til å ikke ville spise det som kommet ut. Men ja, selvom det ikke hjelper på annen bæsj på tur så kan det kanskje hjelpe henne tilbake til "bæsj er æsj" igjen? :P

Minner meg om når jeg passa Cindy, mamman til Melvin, jeg er vant med Melvin som rynker på nesa av sånt så jeg tenkte ikke noe over det når vi gikk forbi verdens største rødlige hundebæsj, hun jafsa den i seg i et gulp. Jeg brakk meg, helt seriøst :x

Skrevet

Chicka var bæsje spiser i sine yngre dager, fy fader så fustrert man blir av det :frantics::sint_01: , Chicka gjorde det ikke på hver tur engang, så jeg har medfølelse med dere som sliter med det hele tiden :)

Jeg har vent meg til å hele tiden holde et øye med hun når hun går løs, jeg har nok utviklet skikkelige argus øyne og leser på kroppen hennes om hun har funnet noe æsj... :x

Nå har jo du flere hunder kanskje ikke så lett å følge med på alle hele tiden, men jeg ville prøvd så godt jeg kan, er de langt unna så skrik så de skjønner at det ikke er lov og forhåpentligvis lar være å spise det, Chicka slapp alltid når jeg ropte "NEI!!!!!!!!"

Skrevet

Ananas forsøkte jeg en periode og det hjalp ikke...

Synes virkelig noen kan lage ett eller annet i pulver/tablett form man kan gi hunder så dritten smaker.. ja dritt...

For forferdelig uvane som er skikkelig plagsom når man har flere hunder som går løst på stort område (og sikkert for de som har hunder som spiser på turer o.l også)

Skrevet

Hun gulper det nedpå før jeg rekker å si N :P For hun veit utmerket godt at det ikke er lov... Det er bare så frustrerende at hun har begynt med det i en alder av 4 år, og jeg skjønner ikke hvorfor!

Skrevet

Jeg vet hvordan du har det :hug: Det er utrolig frustrerende.. Jeg har dessverre ingen tips å komme med, for den bikkja mi har ikke hatt noen som helst form for framgang...

Skrevet (endret)

Det mest umiddelbare som slår meg er jo å være flink til å plukke opp bæsjen i hagen...?

Selvfølgelig plukker vi bæsj fra hagen, men med 3 hunder og 1 mål inngjerdet hage så er det ikke bare bare å følge med på hvor bæsjen er til enhver tid :P

Red: Og nei, jeg gidder ikke å være ute sammen med dem til enhver tid.

Endret av Stine
Skrevet

Frøkena her på 7,5 år startet med det for noen måneder siden også. Æsj også det er jo skikkelig ekkelt. Hun er flink til slippe men,går jo for det meste løs så hun forter seg gaffle innpå hele tiden. Uæ! Vet ikke om det kan ha noen samenheng med forbytte? Gjorde det nemelig da hun startet. Ikke sikkert det har noe å si da. Hun er jo allergisk så ikke så lett bytte mat eller.

Skrevet

Forbytte kan sikkert ha noe å si. Allergihunden min gaflet bæsj, men der byttet vi jo för "ofte" for å finne ut hva som fungerte best.

Skrevet

Ja jeg regner egentlig med at det er pga det. Synd da for er jo det foret hun fungerer best på. Spist bæsj noen måneder nå så mulig det er en så "satt" vane alt om bytter for. Hmp får se. Skikkelig ufyselig er det nå uansett! Hjelper ikke at folk er så himla sløv på plukke opp eller da.

Skrevet

Selvfølgelig plukker vi bæsj fra hagen, men med 3 hunder og 1 mål inngjerdet hage så er det ikke bare bare å følge med på hvor bæsjen er til enhver tid :P

Red: Og nei, jeg gidder ikke å være ute sammen med dem til enhver tid.

Neida, jeg skjønner det, altså. :)

Skrevet

Koprofagi er dessverre mer vanlig hos kastrerte hunder, og det høres jo her ut som om det har forverret det.

Dyrebar hadde en artikkel om dette. Har ikke lest den så jeg vet ikke om det er noe nyttig der, men her er den i alle fall: http://www.dyrebar.no/artikkel/slutt-aa-spise-baesj-21611540

Interresant anngående det med kastrerte hunder, det ble jo værre etter det. Interresant artikkel og, kanskje vi bare skal ta en full sjekk av henne? Allergihunden min gjorde jo også det som sagt, men hun var jo syk og "unnskyldt".

Noen i denne tråden som synes det er innmari rart at jeg alltid plukker opp møkka etter bikkjene mine? Noen som synes det er innmari rart at jeg reagerer på folk som ikke gjør det? :)

Er det noen som sier at de ikke plukker opp etter hunden sin? Og hvorfor skulle det være innmari rart at du gjør det? Er det fordi jeg ikke er ute med hundene mine hvert sekund de er ute i hagen så jeg får plukket opp dritten dems du tenker på?

Skrevet

Da skjønner jeg :) Ja, nei jeg synes ikke det er veldig delikat når bikkja glupser innpå en stor tørrför bæsj ute på tur for å si det sånn. Så det hadde vært utrolig fint om folk plukket opp etter seg der det går andre folk, men det er vel en drømmeverden som aldri kommer til å eksistere :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...