Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie, kelpie, pyrre, mudi? - Surrehue trenger hjelp!


Recommended Posts

Skrevet
Det er enda et år eller fire igjen før det i det store og hele blir aktuelt med ny hund, om det skulle bli, vet heller ikke helt hva jeg ønsker å oppnå med denne tråden for å være ærlig. Et spark i riktig retning, meninger og erfaringer, kanskje? Jeg har det slett ikke travelt, men vil heller ha god tid enn å stresse :)
Jeg har falt for gruppe 1-hundene, og det er ikke noe tvil at neste hund vil bli en brukshund. Snusingen på hundesporter foregår fortsatt med Keo på 8,5mnd, noe vi kommer til å fortsette med for å finne hva vi kunne tenkt oss på lang sikt, hva jeg trives med, hva han trives med, hvor vi har muligheter. Mitt mål kommer nok aldri til å bli verdensmester i noe, men jeg elsker utfordringen og samarbeidet ved hundetrening, hvilke dører det åpner, samtidig er det morsomt å sette seg mål og streve mot dem sammen med de firbeinte. Jeg har bitt i det sure eplet med en hund som ikke passer til slikt arbeid med krølltoppen i huset, derfor ønsker jeg en brukshund som brukshund. Innen den tid at en ny hund er aktuelt, så har jeg forhåpentligvis fått flere verktøy i skuffa, mer erfaring på skulderne innenfor konkurranseverdenen og en evne til å overkomme hva som kunne oppstå. Men hvordan fungerer to konkurransehunder på samme tid?
Før Keo kom i hus hadde jeg bestemt meg for aussie, etter mye frem og tilbake skulle min neste hund bli en aussie. Ting gikk ikke helt som planlagt, jeg falt for Keo og her er han. Men tanken om aussie er fortsatt tistede, og jeg har allverdens tid på å finne en ny rase, det er vell kanskje det jeg vil med dette. Fascinasjonen for både kelpie, mudi, pyreneisk gjeterhund (korth. hode) og aussie er tilstede, kanskje mest aussie og kelpie siden dette er rasene jeg har møtt flest individer av. Jeg ønsker en pen brukshund, en hund som også kan løpe venstresvinger og gjøre det greit der. Litt usikker på bakgrunnen til den tanken, men jeg kunne gjerne tenkt meg å vært fôrvert, sånn ut av det blå.
Australian shepherd har vært en drøm lenge, en godt pelset red eller blue merle som holder ut med hard trening og plassere seg på pallen en gang i blant. Hihi, neida, men misforstå meg rett. Denne gangen vil jeg ha både i pose og sekk, brains and beauty, jeg ser ikke noe galt i det. Men det er noe med kelpien som holder meg igjen fra å bare navngi denne tråden 'Aussie - oppdrettere', jeg elsker personligheten til de jeg har møtt, iveren, gleden og samarbeidet, på samme tid hadde det vært gøyalt med en litt mer uvanlig rase som mudi eller pyrre. For meg er det viktig med helse, kapasitet (da gjerne kunne vise til resultater), lite unødvendig stress og lyd og en god av-knapp.
Jeg tror jeg kjenner til noe av vanskelighetene og gledene ved både aussie og kelpie, sykdommer, mentalitet osv. Hva med de andre rasene, er det andre som passer meg bedre? Det er her jeg tror jeg trenger hjelp, å knyte opp trådene og renske rusk, rett og slett. Men jeg tror jeg trenger å gå tilbake et stykke, samle mer informasjon. Personlige erfaringer, oppdrettere (drar gjerne utenfor Norge), meninger, positivt og negativt, alle bidrag hjelper et surrehue! :icon_redface:

Edit: lagt til litt!
Skrevet

Ang pyrre ville jeg ha funnet foreldre dyr som har arbeidsresultater da det er endel variasjoner i rasen ift mentalitet og abreidskapasitet. Selv om "Fido" kan gjøre triks i hagen, kan han muligens klappe sammen i en konkurransering.

Personlig synes jeg pyrren er vanskelig å finne eksemplarer av som oppfyller mine krav til mentalitet, fokus og engasjement i trening og konkurranser.

Jeg tatt en titt på Ficus De La Vie Pastorale :)

Hun er en herlig tispe med god kapasitet. (B godkjent redningshund og er tatt ut i bruttotropppen til agilitylandslaget 2014)

Skrevet

Ang pyrre ville jeg ha funnet foreldre dyr som har arbeidsresultater da det er endel variasjoner i rasen ift mentalitet og abreidskapasitet. Selv om "Fido" kan gjøre triks i hagen, kan han muligens klappe sammen i en konkurransering.

Personlig synes jeg pyrren er vanskelig å finne eksemplarer av som oppfyller mine krav til mentalitet, fokus og engasjement i trening og konkurranser.

Jeg tatt en titt på Ficus De La Vie Pastorale :)

Hun er en herlig tispe med god kapasitet. (B godkjent redningshund og er tatt ut i bruttotropppen til agilitylandslaget 2014)

Jeg har fulgt med et par i Sverige som holder på med agility, de virker som om de har god driv, men ingen av-knapp og mye lyd både på og utenfor banen, kan dette stemme? Men jeg vet om lite i Norge, så tusen takk for tips! :)

Skrevet

Jeg har fulgt med et par i Sverige som holder på med agility, de virker som om de har god driv, men ingen av-knapp og mye lyd både på og utenfor banen, kan dette stemme? Men jeg vet om lite i Norge, så tusen takk for tips! :)

Mye lyd høres ihvertfall veldig riktig ut! De er jo tross alt avlet frem for å varsle :)

Langhårspyrren jeg hadde var det lite lyd i, men han var et stykke unna gjennomsnittet når det kom til lyd.

Jeg kjenner ikke til de svenske korth. pyrrene så godt da jeg selv foretrekker langhår, men Ficus liker jeg godt :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Denne tråden døde fort ut. Hehe, den var jo spennende!

Kelpie er min i pose og sekk hund :) Jeg ønsket meg en pen og brukenes hund (men samtidig var helse og mentalitet satt høyere enn det igjen). Jeg stod mellom kelpie og pyreneisk gjeterhund (poil long), men endte på kelpie pga helse, mentalitet og de har ofte mer å vise til innenfor konkurranse. Pyrren virker som en rase hvor det er lite kartlangt generelt.

Kelpien vil nok ikke bli en hund som drar med seg BIG og BIS noe særlig ofte. Det er ikke en rase som skiller seg ut i gruppen. Der vil du nok nå lengre med en Aussie. Men om det er nok å vinne rasen, få BIR og CERT, kanskje noe titler, så holder kelpien i massevis :)

Skrevet

Denne tråden døde fort ut. Hehe, den var jo spennende!

Kelpie er min i pose og sekk hund :) Jeg ønsket meg en pen og brukenes hund (men samtidig var helse og mentalitet satt høyere enn det igjen). Jeg stod mellom kelpie og pyreneisk gjeterhund (poil long), men endte på kelpie pga helse, mentalitet og de har ofte mer å vise til innenfor konkurranse. Pyrren virker som en rase hvor det er lite kartlangt generelt.

Kelpien vil nok ikke bli en hund som drar med seg BIG og BIS noe særlig ofte. Det er ikke en rase som skiller seg ut i gruppen. Der vil du nok nå lengre med en Aussie. Men om det er nok å vinne rasen, få BIR og CERT, kanskje noe titler, så holder kelpien i massevis :)

Signerer den ;-)

Mudi er en interessant rase da, men kelpien er større i antall og du har mer å velge i ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror mer eller mindre jeg har gått bort fra pyrre etter evaluering, men har den i bakhodet :)

Ååh, elsker jo kelpien! Liker at det er fokus på kartlegging av både helse og mentalitet, at der er noe å velge i om man ønsker, i tillegg til væremåten. De jeg har møtt har vært så 'der', vist arbeidskapasitet, smidighet, samarbeid, vært sosial og uredd. Vi har sånnsett ikke sikte på å nå lengre enn en tittel innenfor utstilling, slik sett så spiller det ingen rolle om den stjeler BIS på annenhver utstilling. Men likevel er der noe som holder igjen, aner ikke hva.

Aussie er jo drømmen, men jeg vet ikke hvordan det ligger ann å få en brukende, pen hund? :o

Mudi har jeg ikke møtt personlig, men hatt et øye for. Elsker utseende og det lille jeg har sett av dem i arbeid. Men har ikke kunnskap om helse og mentalitet på rasen. Det er få av dem, som både er positivt og negativt, det er morsomt med en hund som ikke alle har, men likevell kjekt med kartlegging..

Slik sitter man da :P:lol:

  • Like 1
Skrevet

Såklart kan man finne en pen og brukandes aussie. Men man skal ha god tid til å sette seg inn i linjer, prate med oppdrettere og valpekjøpere, studere stamtavler og google seg ihjel om man er ute etter en brukshund til hundesport. Jeg hadde kanskje en gang litt peiling, men det er leeeenge siden jeg har oppdatert meg så jeg kan desverre ikke komme med så mange tips.. Men har vel kanskje noen få på lur :)

http://www.australianshepherds.nl - oppdretter i Nederland som har veldig god peiling på rasen, forskjellige linjer og genetikk. Hun kjenner aussiefolk over hele verden.

http://aussieboxy.com/ - "vår" Oona, som også er å finne her inne på forumet. Flink og veldig engasjert oppdretter som er ærlig, står for det hun gjør og som vil det beste for rasen.

http://www.workingaussiesource.com/ - Amerikansk side som handler om aussien som gjeter- og brukshund. (her) er det linker til oppdrettere, også noen i Europa og utenfor USA.

Skrevet

Mudi har jeg ikke møtt personlig, men hatt et øye for. Elsker utseende og det lille jeg har sett av dem i arbeid. Men har ikke kunnskap om helse og mentalitet på rasen. Det er få av dem, som både er positivt og negativt, det er morsomt med en hund som ikke alle har, men likevell kjekt med kartlegging..

Mudien er en rase med potensiale i div. hundesporter. Den elsker å være sammen med eieren sin, samme hva man finner på .

De har ofte mye kamp/lekelyst i seg, og er sånn sett lette å belønne. De kan gå raskt opp i stress og da med medfølgende bjeffing. De trenger en del sosialisering som valper, og videre miljøtrening så de får mest mulig positive erfaringer med forskjellige mennesker, hunder og miljø. Noen kan ha noe skarphet, og å vokte på saker og ting overfor andre hunder. Veldig sjelden jeg ser dette overfor folk lenger.

Det som oftest er "problemet" med rasen er at de er raske i kroppen og i hode, at de vil mye, og at dette kan være vanskelig å styre for en som ikke har erfaring med raske gjeterhunder fra før. De trenger faste rammer, konsekventhet og at man er tydelig-hver gang om hva man vil og ikke vil ha av atferd.

Rasen kan være nokså vokal, og bør læres fra de er små at bjeffing ikke er så stas, men de "snakker" også gjerne.

De er utrolig lettlærte på godt og vondt, og som nevnt over er eieren det viktigste, og de er førermyke. Andre mennesker betyr ikke så mye for dem.

Det er mye liv i den lille kroppen, mange blir overrasket over "kaliberet", da mange tror at dette kan sammenlignes med andre små gjeterhunder feks Sheltie. Jeg vil nok heller dra paralleller til Kelpie og til Belgere på visse områder.

Om man liker en liten arbeidshund, med mye temperament og kapasitet, som ikke nødvendigvis må være super sosial med alle(men gjerne med de den kjenner godt) så kan mudien passe.

Mudien er ikke like godt kartlagt som andre raser, men jeg tør påstå at det likevel er nokså lett for en som kjenner rasen å kunne tipse om kull som kan passe. Om man ønsker seg en mudi bør man være ute i god tid (å beregne 1-2 år i værste fall), om man ikke bare vil kjøpe fra første og beste.

  • Like 2
Skrevet

Mudien er en rase med potensiale i div. hundesporter. Den elsker å være sammen med eieren sin, samme hva man finner på .

De har ofte mye kamp/lekelyst i seg, og er sånn sett lette å belønne. De kan gå raskt opp i stress og da med medfølgende bjeffing. De trenger en del sosialisering som valper, og videre miljøtrening så de får mest mulig positive erfaringer med forskjellige mennesker, hunder og miljø. Noen kan ha noe skarphet, og å vokte på saker og ting overfor andre hunder. Veldig sjelden jeg ser dette overfor folk lenger.

Det som oftest er "problemet" med rasen er at de er raske i kroppen og i hode, at de vil mye, og at dette kan være vanskelig å styre for en som ikke har erfaring med raske gjeterhunder fra før. De trenger faste rammer, konsekventhet og at man er tydelig-hver gang om hva man vil og ikke vil ha av atferd.

Rasen kan være nokså vokal, og bør læres fra de er små at bjeffing ikke er så stas, men de "snakker" også gjerne.

De er utrolig lettlærte på godt og vondt, og som nevnt over er eieren det viktigste, og de er førermyke. Andre mennesker betyr ikke så mye for dem.

Det er mye liv i den lille kroppen, mange blir overrasket over "kaliberet", da mange tror at dette kan sammenlignes med andre små gjeterhunder feks Sheltie. Jeg vil nok heller dra paralleller til Kelpie og til Belgere på visse områder.

Om man liker en liten arbeidshund, med mye temperament og kapasitet, som ikke nødvendigvis må være super sosial med alle(men gjerne med de den kjenner godt) så kan mudien passe.

Mudien er ikke like godt kartlagt som andre raser, men jeg tør påstå at det likevel er nokså lett for en som kjenner rasen å kunne tipse om kull som kan passe. Om man ønsker seg en mudi bør man være ute i god tid (å beregne 1-2 år i værste fall), om man ikke bare vil kjøpe fra første og beste.

Tusen takk for grundig svar, godt å høre fra noen med erfaring! :flowers: Kommer sikkert til å komme med en del spørsmål når man har fått roet seg ned i kveld :)

Jeg har erfaring/begynner å få erfaring med en ganske stram border collie, så grenser og hyppig arbeid er noe som begynner å sitte godt for meg. Lyd har forsåvidt ikke mye å si for min del, så lenge det er mulig å kontrollere til en viss grad :)

Er det vanlig at voktingen blir et problem hos rasen? Aussien har jo også en del vokt, så lenge man er forberedt på det så ser jeg ikke store problemet. Jeg har jo ei foreløpig som står i taket pm hun tror hun hører noen nærme seg trappa, ressursforsvar og forsvarer meg til det punktet at det kan være problematisk, dette er noe jeg ønsker å unngå.

Det er nok enda et par år til, men ønsker å starte tidlig i letingen for å bli mer kjent med både rase og evt linjer, surrehue vet jo ikke hva hun riktig ønsker enda :lol:

Skrevet

Men med tanke på at det ikke er i nærmeste fremtid så trenger du vel ikke stresse så mye med å lande på rase. Følg med på de rasene du tenker kan være aktuelle og se på linjene hos de forskjellige rasene. Da får du em bredde å velge i. Dra rundt på konkurranser og treninger å se på de ulike rasene i arbeid. Da vil det også være enkelt å kunne spørre om konkrete ting.

Jeg skjønner at man ønsker god tid på å bli kjent med rasen og linjene, men det går fint an å gjøre på flere raser. Men ikke stress sånn med å finne rase. Du har dessuten en ung hund du ønsker resultater på. Bruk tid på han, ved å jobbe med han kommer du også til å lære deg selv å kjenne bedre. Da kan du vurdere grundigere både hva du vil at hunden skal jobbe og hvordan hunden skal fungere i hverdagen for å passe deg best.

  • Like 2
Skrevet

Tusen takk for grundig svar, godt å høre fra noen med erfaring! :flowers: Kommer sikkert til å komme med en del spørsmål når man har fått roet seg ned i kveld :)

Jeg har erfaring/begynner å få erfaring med en ganske stram border collie, så grenser og hyppig arbeid er noe som begynner å sitte godt for meg. Lyd har forsåvidt ikke mye å si for min del, så lenge det er mulig å kontrollere til en viss grad :)

Er det vanlig at voktingen blir et problem hos rasen? Aussien har jo også en del vokt, så lenge man er forberedt på det så ser jeg ikke store problemet. Jeg har jo ei foreløpig som står i taket pm hun tror hun hører noen nærme seg trappa, ressursforsvar og forsvarer meg til det punktet at det kan være problematisk, dette er noe jeg ønsker å unngå.

Det er nok enda et par år til, men ønsker å starte tidlig i letingen for å bli mer kjent med både rase og evt linjer, surrehue vet jo ikke hva hun riktig ønsker enda :lol:

Mudiens vokt holder seg som regel til å skulle jage andre hunder bort fra ressurser den lager seg, som mitt bur, min eier, min godis osv. Burde være greit for de fleste å få bort. Eller så har de det mest i kjeften og liker best å varsle, uten at det ligger så mye bak det.

Om man passer på å forebygge mye mens de er små, med at de lærer seg å vente på tur, og å dele med andre bør det gå bra.

Men de tar gjerne hele hånden om de får lillefingeren om du skjønner... ;)

Men med tanke på at det ikke er i nærmeste fremtid så trenger du vel ikke stresse så mye med å lande på rase. Følg med på de rasene du tenker kan være aktuelle og se på linjene hos de forskjellige rasene. Da får du em bredde å velge i. Dra rundt på konkurranser og treninger å se på de ulike rasene i arbeid. Da vil det også være enkelt å kunne spørre om konkrete ting.

Jeg skjønner at man ønsker god tid på å bli kjent med rasen og linjene, men det går fint an å gjøre på flere raser. Men ikke stress sånn med å finne rase. Du har dessuten en ung hund du ønsker resultater på. Bruk tid på han, ved å jobbe med han kommer du også til å lære deg selv å kjenne bedre. Da kan du vurdere grundigere både hva du vil at hunden skal jobbe og hvordan hunden skal fungere i hverdagen for å passe deg best.

Jeg er så enig! Bruk tiden godt, bli kjent med rasene på godt og vondt. Finn ut hva slags type hund du liker, og hvordan den asser til deg og i ditt dagligliv.

Alle er så opptatt av at de skal fungere på konkurranse, og at man skal" kunne hevde" seg osv,men det viktigste er faktisk å trives med hunden i hverdagen !

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...