Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakt på fugler, hvordan slå ned?


PrimaDonna
 Share

Recommended Posts

Etter at vi begynte å trene på treningssamlinger, misforstod Donna litt. Det er ikke alder, endringen var brå, etter gang 1. Enda verre etter gang 2. Før jaktet hun kún etter ordre, og da, på tennisballer som var gjemt, kastet langt av gårde, hun søker etter de. Og etter ungene. Ellers følger hun andre spor. Går hun fint med nesa ned, får hun lov.

Jeg føler den hunden alltid er på jakt. Konsentrert. Vi hadde ungdomsdisko for en tid siden. Det må hun venne seg til. Hva annet enn søk etter tennisball, inne? Holdt henne på kjøkkenet, hun må ikke misforstå. Det hun kan, er å ikke hilse. Og gjemte tennisball, når hun hadde skjønt, jeg er ikke med på festen. Hun søkte uten å la seg affisere av musikk og ungdom, kjempebra. Senere fikk hun til og med ligge i stuen og se på. :flowers:

Men hun er 15 mnd. Så hvordan slå ned når hun er begynt jakte på fugler, eneste hun har nese for. Jeg har henne i langline pt, men så i kort bånd. For følte, hun må bare aldri få lov. Hun værer, nærmer seg sakte, har lært på hvilken avstand de flyr opp, da tar hun avgårde. Avbrutt jakt, som hun kunne før, er borte vekk. Virker hun trener seg på innsniking. Håper det gir seg. Jakter ikke på salamandre, undres hva som foregår i hennes hode. Siden hun ikke har glemt, det ikke er lov. Ikke kaniner, utenom lov å grave fram huler.

Hun begynner skjønne på andre områder, dette er en treningsbane. Hun koblet over, oj, mann i joggebukse=figurant. Kan tro vi har hatt det gøy, på tur. Men hun er på vei, nesten som hun var.

Hva gjør jeg best, med jakt, på turer. Pigg ikke aktuelt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor hun har glemt at det ikke er lov? Vell, hun blir eldre, og selv om det kanskje ikke skyldes hormoner og pubertet så kommer gjerne selvstendighet og fult utviklet jaktinnstinkt med alder og modenhet. Langline, så du får stoppet henne, legg på ønsket komando (nei, stopp etc) og tren på det. Personlig ville jeg også lagt inn en korrigering når hun ikke hører, men ikke med pigg ;) Og selvfølgelig belønn riktig adferd. Ellers så vil jo alt arbeid du legger ned på lydighet og selvkontroll også hjelpe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hehe, har du et forslag hvordan korrigere blandingen av malamute, ulv og tiger?

P.S.

Vi har en erfaren trener, som sa ja du kan gjerne kastrere henne :ahappy: Selv om hun klarer seg uten infeksjon neste løpetid, hun har guts nok likevel :sweat: (Fikk infeksjon i skjede, grunn en barriere, som er fjernet).

Men jeg liker pelsen. Og hun er ikke voksen enda.

Dette å belønne riktig adferd, når er riktig adferd, vanskelig å se, hvis jeg sier nei, når hun begynner være i luften, eller stirre, kanskje avbryter da, med nei :sint_01:. Og kaster tennisballen. Så kan hun jakte på den (søke). Hvordan gjør dere det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså korrigering er best om man gjør det som faller seg naturlig. Da blir det klarere, rettferdigere og antagelig bedre for akkurat din hund, enn at jeg skal foreslå noe uten og ha sett hverken deg eller hunden. Men korrigeringen bør foregå på en måte som faller seg naturlig for deg, på en måte og med en styrke du er komfortabel med noe du slipper og stå og planlegge (da blir det upressist og feil), og selvfølgelig bør det foregå på en måte som hunden reagerer "riktig" på, det er viktigere enn akkurat hva du gjør. Om du vil bruke stemme/skjenn, napping i båndet, "klip" i siden, pirke borti henne eller hva annet du måtte finne på (og hvor hardt) er helt opp til deg.

Riktig adferd er når hunden gjør som du vil. Feks, vis hun begynner og være i luften eller låser seg på noe, om du da sier nei/kom her (eller hvilken komando du har) og hun slutter (avbryter fiksering, kommer til deg, fortsetter med det hun egentlig skulle osv) da belønner du, viss hun ikke bryter så kan du feks ta opp langlina og si nei, mens du forsøker og bryte fokus med et lite napp (feks) eller hanker henne inn og gjentar komando. Om hun da utøver riktig adferd (bryter fiksering e.l. og fokuserer på deg igjen) så belønner du.

Hvordan du belønner kommer jo helt an på hva hunden din liker. Ball, godbit, drakamp, ros og klapp, spiller ingen rolle, men jo bedre hunden liker belønningen jo større sannsynlighet for at hun snur seg til deg og avbryter neste gang :)

Edit: Du må jo ikke korrigere med kjeft eller berøring heller, det var bare hva jeg ville gjort :) Finnes mange veier til rom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...