Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som gjenkjenner denne type matskål-vegring? 2 foto.


Recommended Posts

Skrevet

post-11846-0-17657700-1392994112.jpg

post-11846-0-79378500-1392994146.jpg

Det tredje var visst en video på 45 sekunder. Hunden vår var borte fem dager 8 mnd gammel, alt skar seg, og begrenset hvem kan passe henne. Jeg gav info ikke rykk og napp i lenke, hun skjønner ikke. Vant til nøytral nei for korrigering. Hun spiste lite første dagene hjemme, bare fra hånden. På det verste undredes jeg, trivdes hun bedre der, enn her? Før hun var borte spiste hun normalt.

- Vet noen mer enn meg, angående gradvis avtrene skrekk for å røre tørrfor, og skåler med mat, de er farlige. Står den på gulvet, går hun ikke inn på kjøkkenet hvis det er mat i den. Hva det kan skyldes. Eller skrekk i det hele.

Hannschäferen vår kom med likedan, var 2,5 år. Ungene satt med matskål mellom beina, matet fra hånden. Det gikk fortere, nå har vi strevd lenge. Hannen begynte spise mat av skålen, hvis vi ikke var hjemme. Det gjør ikke denne. Redselen, hvis det er, overgår sulten. Veier 24,7 kg, idealvekt er ca 26. Skal ha mer muskler også. Ikke lett, når vi må begrense fysisk aktivitet fordi hun spiser ikke nok. Har skrekklyst på mat etter lange turer. Vi har prøvd alt. Muskler har vi begynt med improvisert trekk, kan ikke løpe løs pt pga interesse fra hannhunder. Holder på å få løpetid.

I starten trodde jeg vegring mot skål, også vannskål, kom av plutselig var matskål spøkelser. Men de kom senere, og har sett fire, sin egen skygge, en liten hundestatue-dørstopper hos dyrlegen, naboens papaply, det hadde hun ikke sett før, men undersøkte, paraply er ikke farlig. Bevegelse oppi trærne i vind. Mot spøkelser halser hun, og går ivrig for å undersøke, med høy viftende hale. Ok, ikke farlig, kom og se du óg.

Normalt sulten morgen, ca 15:00 og et godt måltid om kvelden etter mental og fysisk trening. Leting etter tennisball i mørket i terreng er bra. Kjøpte flaske der en fyller tørrfór, holder den loddrett, hunden dytter et tau opp i flasken, da faller noen matbiter ut. Kong går fint, så vi holdt det noenlunde gående.

Har tatt opp med dyrlege, er det vondt med å svelge, virker slik for meg, har tatt en videosnutt han ser til uken hvordan hun svelger. Han har sjekket for smerter i halsen, hun viser ikke ubehag. Ingen reaksjon, men kan komme av at vi har trent mye der, på la seg håndtere hvis en skulle stille til godkjenninger, og ok oppførsel hos dyrlege.

Hun ble verre med mat, i etterkant av sykdom. Mulig fikk hun seg en knekk, psykisk, av å være syk.

- Kan skrekk-opplevelser forsterkes, hvis en ikke føler seg "fit for fight"?

- Og at det setter seg?

Håper mest, det ikke skyldes fysiske skader i hals, de har hun ikke fått i vår varetekt. Jeg tenkte, neivel, du blir vel sulten en gang, du også? Og det ble hun. Stod en meter unna og så lengselsfull mot skålen, med lavt hode, underkastende. Så kom jeg på, dette har jeg sett før. Det kan ikke stemme! Denne måten å henge med hodet, foto over. I situasjonen på foto står skålen for nært, hun tar ikke mat fra hånden, men har veldig lyst.

- Eller har noen sett posisjonen, i andre sammenhenger? Tar gjerne feil, jeg altså! Bare det ikke er fysiske skader.

Ellers Donna er sensitiv, fører-orentert, tøff, har mye forsvar, ikke redd for noe. Gir seg aldri i kamp. Lærer øyeblikkelig :icon_cry:Og tar alt bokstavelig. Ja, det gjør jeg! Skjønte hva du mente! Er selvstendig. Gull i huset. På trening krutt, og egenrådig.

Jeg skal ta to minutters videosnutt av matskål-situasjonen, ta med til trening. Spørre, har du peiling hva det kan skyldes. Med lang erfaring på all type trening, tjeneste og adferdsproblem, regner jeg med han vet grunnen. Men de vet hun er sær, redd jeg får det svaret, bare sult henne, så tror de jeg ikke har prøvd. Nok.

Hvordan avvenne henne med matskål-vegring, velger jeg selv. Alle kalde tips, mottas med takk. Og hva det kan skyldes. Håper det ikke er skader i halsen.

Nå skal vi snart ut med lommelykt, og tennisball :) snille ulven.

Skrevet

Hva med å bygge opp matskålen slik at hun slipper å bøye seg så langt ned? Hvis hun da vil spise av den så har hun ganske vondt i nakke eller rygg?

Kanskje hun ikke liker lyden som kommer hvis matskålen sklir bortover på gulvet?

Har hun en løs lenke rundt halsen så kanskje den slår inntil matskåla når hun spiser og hun synes den lyden er skummel?

Vil hun feks spise av en tallerken eller rett av gulvet?

Jeg har ikke noen erfaring med problemet, men tenkte kanskje at dette kunne være ting som påvirker. Regner vel kanskje med at dere har tenkt på disse tingene men :)

Har ingen andre tips dessverre, håper det ordner seg! :)

  • Like 2
Skrevet

Hunden min spiste ikke de første to-tre ukene hun var her pga hvor matskålen sto i huset. Flyttet den til et annet rom og hun heiv det i seg.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Hva med å ikke styre noe med det, og legge tørrforet i skålen, sette den på gulvet der den skal stå, og så overse hele spiseproblematikken? Også mentalt i deres egne hoder?

Ikke mat noe som helst annet, så vil jeg tro hunden(e) spiser av skålen om et par dager

Guest Michellus
Skrevet

Men hun spiser fra hånden din og ikke fra matskåla? Jeg hadde bare latt matskåla stå jeg med mat oppi. Er hunden sulten nok, spiser den maten sin derfra.

Med mindre hun får vondt da. Da hadde jeg vurdert å bygge opp matskåla med et stativ.

Å spre maten ut over en plen for godbitsøk var ingen dum idé, men for min del ville jeg gjort det for å gi hunden hjernetrim, ikke fordi den ikke vil spise av skåla si :)

Skrevet

Jeg hadde prøvd å gjøre skålen mest fristende i hele verden, gjerne med leverpostei, vom, kjøtt eller annet knask i. Hadde satt det frem etter en hard tur når man vet hunden er sulten, og bare satt latt skålen stå til nysgjerrighet og sult forhåpentligvis ordnet opp.

Mulig jeg hadde prøvd å klikkertrene skålen inn som noe kult noe. Klikket når hunden nærmet seg, når den snuste på, når den var ani, and so on.

  • Like 2
Skrevet

Takk for gode tips :)

Altså: mistenker at dette har med dere å gjøre, at dere har skapt adferden selv, ved å lage stress rundt dette

Tror du har rett, etter å ha lest svarene i tråden.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...