Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som gjenkjenner denne type matskål-vegring? 2 foto.


Recommended Posts

Skrevet

post-11846-0-17657700-1392994112.jpg

post-11846-0-79378500-1392994146.jpg

Det tredje var visst en video på 45 sekunder. Hunden vår var borte fem dager 8 mnd gammel, alt skar seg, og begrenset hvem kan passe henne. Jeg gav info ikke rykk og napp i lenke, hun skjønner ikke. Vant til nøytral nei for korrigering. Hun spiste lite første dagene hjemme, bare fra hånden. På det verste undredes jeg, trivdes hun bedre der, enn her? Før hun var borte spiste hun normalt.

- Vet noen mer enn meg, angående gradvis avtrene skrekk for å røre tørrfor, og skåler med mat, de er farlige. Står den på gulvet, går hun ikke inn på kjøkkenet hvis det er mat i den. Hva det kan skyldes. Eller skrekk i det hele.

Hannschäferen vår kom med likedan, var 2,5 år. Ungene satt med matskål mellom beina, matet fra hånden. Det gikk fortere, nå har vi strevd lenge. Hannen begynte spise mat av skålen, hvis vi ikke var hjemme. Det gjør ikke denne. Redselen, hvis det er, overgår sulten. Veier 24,7 kg, idealvekt er ca 26. Skal ha mer muskler også. Ikke lett, når vi må begrense fysisk aktivitet fordi hun spiser ikke nok. Har skrekklyst på mat etter lange turer. Vi har prøvd alt. Muskler har vi begynt med improvisert trekk, kan ikke løpe løs pt pga interesse fra hannhunder. Holder på å få løpetid.

I starten trodde jeg vegring mot skål, også vannskål, kom av plutselig var matskål spøkelser. Men de kom senere, og har sett fire, sin egen skygge, en liten hundestatue-dørstopper hos dyrlegen, naboens papaply, det hadde hun ikke sett før, men undersøkte, paraply er ikke farlig. Bevegelse oppi trærne i vind. Mot spøkelser halser hun, og går ivrig for å undersøke, med høy viftende hale. Ok, ikke farlig, kom og se du óg.

Normalt sulten morgen, ca 15:00 og et godt måltid om kvelden etter mental og fysisk trening. Leting etter tennisball i mørket i terreng er bra. Kjøpte flaske der en fyller tørrfór, holder den loddrett, hunden dytter et tau opp i flasken, da faller noen matbiter ut. Kong går fint, så vi holdt det noenlunde gående.

Har tatt opp med dyrlege, er det vondt med å svelge, virker slik for meg, har tatt en videosnutt han ser til uken hvordan hun svelger. Han har sjekket for smerter i halsen, hun viser ikke ubehag. Ingen reaksjon, men kan komme av at vi har trent mye der, på la seg håndtere hvis en skulle stille til godkjenninger, og ok oppførsel hos dyrlege.

Hun ble verre med mat, i etterkant av sykdom. Mulig fikk hun seg en knekk, psykisk, av å være syk.

- Kan skrekk-opplevelser forsterkes, hvis en ikke føler seg "fit for fight"?

- Og at det setter seg?

Håper mest, det ikke skyldes fysiske skader i hals, de har hun ikke fått i vår varetekt. Jeg tenkte, neivel, du blir vel sulten en gang, du også? Og det ble hun. Stod en meter unna og så lengselsfull mot skålen, med lavt hode, underkastende. Så kom jeg på, dette har jeg sett før. Det kan ikke stemme! Denne måten å henge med hodet, foto over. I situasjonen på foto står skålen for nært, hun tar ikke mat fra hånden, men har veldig lyst.

- Eller har noen sett posisjonen, i andre sammenhenger? Tar gjerne feil, jeg altså! Bare det ikke er fysiske skader.

Ellers Donna er sensitiv, fører-orentert, tøff, har mye forsvar, ikke redd for noe. Gir seg aldri i kamp. Lærer øyeblikkelig :icon_cry:Og tar alt bokstavelig. Ja, det gjør jeg! Skjønte hva du mente! Er selvstendig. Gull i huset. På trening krutt, og egenrådig.

Jeg skal ta to minutters videosnutt av matskål-situasjonen, ta med til trening. Spørre, har du peiling hva det kan skyldes. Med lang erfaring på all type trening, tjeneste og adferdsproblem, regner jeg med han vet grunnen. Men de vet hun er sær, redd jeg får det svaret, bare sult henne, så tror de jeg ikke har prøvd. Nok.

Hvordan avvenne henne med matskål-vegring, velger jeg selv. Alle kalde tips, mottas med takk. Og hva det kan skyldes. Håper det ikke er skader i halsen.

Nå skal vi snart ut med lommelykt, og tennisball :) snille ulven.

Skrevet

Hva med å bygge opp matskålen slik at hun slipper å bøye seg så langt ned? Hvis hun da vil spise av den så har hun ganske vondt i nakke eller rygg?

Kanskje hun ikke liker lyden som kommer hvis matskålen sklir bortover på gulvet?

Har hun en løs lenke rundt halsen så kanskje den slår inntil matskåla når hun spiser og hun synes den lyden er skummel?

Vil hun feks spise av en tallerken eller rett av gulvet?

Jeg har ikke noen erfaring med problemet, men tenkte kanskje at dette kunne være ting som påvirker. Regner vel kanskje med at dere har tenkt på disse tingene men :)

Har ingen andre tips dessverre, håper det ordner seg! :)

  • Like 2
Skrevet

Hunden min spiste ikke de første to-tre ukene hun var her pga hvor matskålen sto i huset. Flyttet den til et annet rom og hun heiv det i seg.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Hva med å ikke styre noe med det, og legge tørrforet i skålen, sette den på gulvet der den skal stå, og så overse hele spiseproblematikken? Også mentalt i deres egne hoder?

Ikke mat noe som helst annet, så vil jeg tro hunden(e) spiser av skålen om et par dager

Guest Michellus
Skrevet

Men hun spiser fra hånden din og ikke fra matskåla? Jeg hadde bare latt matskåla stå jeg med mat oppi. Er hunden sulten nok, spiser den maten sin derfra.

Med mindre hun får vondt da. Da hadde jeg vurdert å bygge opp matskåla med et stativ.

Å spre maten ut over en plen for godbitsøk var ingen dum idé, men for min del ville jeg gjort det for å gi hunden hjernetrim, ikke fordi den ikke vil spise av skåla si :)

Skrevet

Jeg hadde prøvd å gjøre skålen mest fristende i hele verden, gjerne med leverpostei, vom, kjøtt eller annet knask i. Hadde satt det frem etter en hard tur når man vet hunden er sulten, og bare satt latt skålen stå til nysgjerrighet og sult forhåpentligvis ordnet opp.

Mulig jeg hadde prøvd å klikkertrene skålen inn som noe kult noe. Klikket når hunden nærmet seg, når den snuste på, når den var ani, and so on.

  • Like 2
Skrevet

Takk for gode tips :)

Altså: mistenker at dette har med dere å gjøre, at dere har skapt adferden selv, ved å lage stress rundt dette

Tror du har rett, etter å ha lest svarene i tråden.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...