Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som gjenkjenner denne type matskål-vegring? 2 foto.


Recommended Posts

Skrevet

post-11846-0-17657700-1392994112.jpg

post-11846-0-79378500-1392994146.jpg

Det tredje var visst en video på 45 sekunder. Hunden vår var borte fem dager 8 mnd gammel, alt skar seg, og begrenset hvem kan passe henne. Jeg gav info ikke rykk og napp i lenke, hun skjønner ikke. Vant til nøytral nei for korrigering. Hun spiste lite første dagene hjemme, bare fra hånden. På det verste undredes jeg, trivdes hun bedre der, enn her? Før hun var borte spiste hun normalt.

- Vet noen mer enn meg, angående gradvis avtrene skrekk for å røre tørrfor, og skåler med mat, de er farlige. Står den på gulvet, går hun ikke inn på kjøkkenet hvis det er mat i den. Hva det kan skyldes. Eller skrekk i det hele.

Hannschäferen vår kom med likedan, var 2,5 år. Ungene satt med matskål mellom beina, matet fra hånden. Det gikk fortere, nå har vi strevd lenge. Hannen begynte spise mat av skålen, hvis vi ikke var hjemme. Det gjør ikke denne. Redselen, hvis det er, overgår sulten. Veier 24,7 kg, idealvekt er ca 26. Skal ha mer muskler også. Ikke lett, når vi må begrense fysisk aktivitet fordi hun spiser ikke nok. Har skrekklyst på mat etter lange turer. Vi har prøvd alt. Muskler har vi begynt med improvisert trekk, kan ikke løpe løs pt pga interesse fra hannhunder. Holder på å få løpetid.

I starten trodde jeg vegring mot skål, også vannskål, kom av plutselig var matskål spøkelser. Men de kom senere, og har sett fire, sin egen skygge, en liten hundestatue-dørstopper hos dyrlegen, naboens papaply, det hadde hun ikke sett før, men undersøkte, paraply er ikke farlig. Bevegelse oppi trærne i vind. Mot spøkelser halser hun, og går ivrig for å undersøke, med høy viftende hale. Ok, ikke farlig, kom og se du óg.

Normalt sulten morgen, ca 15:00 og et godt måltid om kvelden etter mental og fysisk trening. Leting etter tennisball i mørket i terreng er bra. Kjøpte flaske der en fyller tørrfór, holder den loddrett, hunden dytter et tau opp i flasken, da faller noen matbiter ut. Kong går fint, så vi holdt det noenlunde gående.

Har tatt opp med dyrlege, er det vondt med å svelge, virker slik for meg, har tatt en videosnutt han ser til uken hvordan hun svelger. Han har sjekket for smerter i halsen, hun viser ikke ubehag. Ingen reaksjon, men kan komme av at vi har trent mye der, på la seg håndtere hvis en skulle stille til godkjenninger, og ok oppførsel hos dyrlege.

Hun ble verre med mat, i etterkant av sykdom. Mulig fikk hun seg en knekk, psykisk, av å være syk.

- Kan skrekk-opplevelser forsterkes, hvis en ikke føler seg "fit for fight"?

- Og at det setter seg?

Håper mest, det ikke skyldes fysiske skader i hals, de har hun ikke fått i vår varetekt. Jeg tenkte, neivel, du blir vel sulten en gang, du også? Og det ble hun. Stod en meter unna og så lengselsfull mot skålen, med lavt hode, underkastende. Så kom jeg på, dette har jeg sett før. Det kan ikke stemme! Denne måten å henge med hodet, foto over. I situasjonen på foto står skålen for nært, hun tar ikke mat fra hånden, men har veldig lyst.

- Eller har noen sett posisjonen, i andre sammenhenger? Tar gjerne feil, jeg altså! Bare det ikke er fysiske skader.

Ellers Donna er sensitiv, fører-orentert, tøff, har mye forsvar, ikke redd for noe. Gir seg aldri i kamp. Lærer øyeblikkelig :icon_cry:Og tar alt bokstavelig. Ja, det gjør jeg! Skjønte hva du mente! Er selvstendig. Gull i huset. På trening krutt, og egenrådig.

Jeg skal ta to minutters videosnutt av matskål-situasjonen, ta med til trening. Spørre, har du peiling hva det kan skyldes. Med lang erfaring på all type trening, tjeneste og adferdsproblem, regner jeg med han vet grunnen. Men de vet hun er sær, redd jeg får det svaret, bare sult henne, så tror de jeg ikke har prøvd. Nok.

Hvordan avvenne henne med matskål-vegring, velger jeg selv. Alle kalde tips, mottas med takk. Og hva det kan skyldes. Håper det ikke er skader i halsen.

Nå skal vi snart ut med lommelykt, og tennisball :) snille ulven.

Skrevet

Hva med å bygge opp matskålen slik at hun slipper å bøye seg så langt ned? Hvis hun da vil spise av den så har hun ganske vondt i nakke eller rygg?

Kanskje hun ikke liker lyden som kommer hvis matskålen sklir bortover på gulvet?

Har hun en løs lenke rundt halsen så kanskje den slår inntil matskåla når hun spiser og hun synes den lyden er skummel?

Vil hun feks spise av en tallerken eller rett av gulvet?

Jeg har ikke noen erfaring med problemet, men tenkte kanskje at dette kunne være ting som påvirker. Regner vel kanskje med at dere har tenkt på disse tingene men :)

Har ingen andre tips dessverre, håper det ordner seg! :)

  • Like 2
Skrevet

Hunden min spiste ikke de første to-tre ukene hun var her pga hvor matskålen sto i huset. Flyttet den til et annet rom og hun heiv det i seg.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Hva med å ikke styre noe med det, og legge tørrforet i skålen, sette den på gulvet der den skal stå, og så overse hele spiseproblematikken? Også mentalt i deres egne hoder?

Ikke mat noe som helst annet, så vil jeg tro hunden(e) spiser av skålen om et par dager

Guest Michellus
Skrevet

Men hun spiser fra hånden din og ikke fra matskåla? Jeg hadde bare latt matskåla stå jeg med mat oppi. Er hunden sulten nok, spiser den maten sin derfra.

Med mindre hun får vondt da. Da hadde jeg vurdert å bygge opp matskåla med et stativ.

Å spre maten ut over en plen for godbitsøk var ingen dum idé, men for min del ville jeg gjort det for å gi hunden hjernetrim, ikke fordi den ikke vil spise av skåla si :)

Skrevet

Jeg hadde prøvd å gjøre skålen mest fristende i hele verden, gjerne med leverpostei, vom, kjøtt eller annet knask i. Hadde satt det frem etter en hard tur når man vet hunden er sulten, og bare satt latt skålen stå til nysgjerrighet og sult forhåpentligvis ordnet opp.

Mulig jeg hadde prøvd å klikkertrene skålen inn som noe kult noe. Klikket når hunden nærmet seg, når den snuste på, når den var ani, and so on.

  • Like 2
Skrevet

Takk for gode tips :)

Altså: mistenker at dette har med dere å gjøre, at dere har skapt adferden selv, ved å lage stress rundt dette

Tror du har rett, etter å ha lest svarene i tråden.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...