Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hun har da altså en knukket hjørnetann siden lenge siden (gått med den i et par år), og nå (siste måneder) også fått en knukket jeksel, som om en del er skrapt vekk. Hadde egentlig time til røntgen hos tannlege i dag, men den ble avlyst pga at dyrlegen hadde sykt barn.. Jeg har skikkelig dårlig med tid for tiden, og ser ikke heeelt når jeg skal få mulighet til en ny time, derfor lurer jeg på om dette er nødvendig? Det var ved en tilfeldig kontroll hos øyelyser at jekselen ble oppdaget brukket, og det ble anbefalt å ta røntgen for å se om dette var til plage for hunden. Hun viser forøvrig ingen tegn til smerte, tygger tyggebein med hele munnen og alle tennene osv. Hvis jeg ikke tar rtg nå, blir det fire mnd til neste sjans. Kan jeg vente med "god" samvittighet?

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvorfor et røntgen skal "vise" smerte bedre enn hunden selv? Jeg har jo heller ikke sett hverken hunden eller tanna og jeg skal på ingen måte så tvil på en ekspert avgjørelse, men personlig så hadde jeg ikke dratt på røntgen eller andre ting med en brukket tann så lenge hunden ikke viser tegn på smerter eller man kan se tegn på betennelse i området rundt. Har selv en hund med flere knekte tenner, har blitt sjekket av vet når vi er inne og tar vaksine og de tar den lille helsesjekken og svaret har vært at så lenge hunden ikke har vondt så anbefaler de bare og holde et lite øye med det og la det være til det evt blir et problem.

Skrevet

Ser du tegn på nerven da?

Jeg har trukket tre tenner på Chicka fordi de har knukket, på to av dem så var de knukket ganske langt ned og den tredje opererte jeg bort bare fordi jeg ikke klarer å ha hun gående med knekt tann (den hadde knukket ganske langt ned, men nerven var ikke eksponert, var den ene rovtannen, jeg er hysterisk når det kommer til tenner, vet hvor vondt det gjør og hundene får ikke sagt ifra).

Alle tennene ble knekt med noen års mellomrom, men ble operert bort bare et par dager etter at de ble knukket (første og siste dagen etter og den andre knakk hun på en fredag kveld, så måtte vente til mandag, kjip helt for meg :icon_redface: )

Skrevet

Babs gikk med knekte hoggtenner og jeksler i mange år, og det så overhodet ikke ut til å plage henne. Nervene trekker jeg jo også gjerne litt tilbake når tennene knekker (om de ikke knekker nedenfor der nerven begynner), så det er ikke sikkert hun har vondt over hodet. Jeg ville ikke brydd meg om det så lenge hun virker frisk og rask, spiser godt, ikke har problemer med å tygge på ting etc.

Røntgen kan vel avsløre om det er begynnende betennelse i tanna (det så de i hvert fall da jeg tok røntgen av mine tenner).

Skrevet

Det er rart hvor forskjellig svar man kan få på omtrent like problemstillinger.

Da whippeten knakk valpe-hjørnetannene skrev folk at jeg måtte dra til vet med en gang, og at restene måtte bli fjernet. Det var vanskelig å se om hunden hadde vondt, og det kunne bli betennelse.

Jeg valgte å se det an, i og med at det bare var valpetenner og det ikke virket å plage henne. Etter en stund, når resten av tennene løsnet, falt "hjørnetannstubbene" ut av seg selv også. Jeg er veldig glad jeg ventet, sparte valpen for unødvendig narkose og sparte lommeboken for egenandelen :)

Når det er sakt, så er det ikke alltid lett å oppdage tannplager på hunder, de viser lite smerte, og når de først viser smerte har det ofte gått alt for langt. Dvergpinscheren vår var nylig inne på tannrens, og viste seg at hun hadde en brukket jeksel helt bak, som var løs og måtte trekkes. Hun har mest sannsynlig hatt en del smerter i tannen.

Skrevet

Hadde definitivt røntget nå. Vet hvor flinke hunder er til å skjule smerter i munnen, og det KAN være svært smertefullt med knekt tann. Men altså, umulig å svare på et forum når man ikke kjenner TS eller har sett hunden.. Har hvertfall selv tatt den slags alvorlig. (Og hatt en lab med knekt tann som IKKE måtte gjøres noe med, og en whippet med knekt tann som ble trukket..så det kommer jo helt an på hvor og hvordan!)

Skrevet

Inya brakk tuppen av en hjørnetanna da hun var valp. Dette var på en torsdag, og hun hadde uansett time til å fjerne nevnte tann (melketann som ikke ville ut) påfølgende mandag, så jeg gjorde ingenting. Innen søndag kveld var tanna begynt å bli svakt misfarget og tannkjøttet rødt og hovent. Så det gikk fort fra brudd til betennelse.

Brekte tenner anbefaler jeg at man røntger og ser etter betennelse, og helst fjerne dem uansett, da det har en tendens til å bli trøbbel av dette uansett. (og hunder er utrolig flinke til å maskere vondter)

Skrevet

Jeg ble jammen ikke klok.. :P Skulle gjerne tatt bilder, men da trenger jeg tre hender, og det har jeg enda ikke. Finnes det noen måte jeg kan prøve å fremprovosere smerte på, for å se om hun er smertepåvirket? Altså en slags "test" for å se om hun reagerer? Da jeg var til tannpleier sist ble det sendt trykkluft med vann i for å se om jeg iset i tennene. Jeg har ikke noe slikt hos meg heller, så det må være noe enklere eventuelt. Ser nå at jeg er skikkelig dårlig utstyrt her; har verken tid, tre hender eller trykkluft med vann. :no:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...