Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpetrening i Oslo og Akershus -området?


RamGuy
 Share

Recommended Posts

Jeg og min samboer skal anskaffe vår første valp, det kommer til å bli en 8-12 uker gammel PUG(G) / Mops av typen hannkjønn som vi regner med å plukke opp nærmere sommeren sånn at det timer perfekt med tiden hvor kjæresten er hjemme 24 / 7 på grunn av eksamen og tidlig sommerferie osv da vi ser på det som veldig, veldig viktig i det vi får en hundevalp i hus.

Vi har aldri vært noen hundemennesker og vi ser fremdeles ikke på oss selv som noen hundemennesker men vi har alltid vært dyremennesker som er veldig glade i dyr og har alltid vært klare på at vi nok trolig alltid kommer til å ha et eller flere dyremedlemmer i familien til enhver tid frem til vi går i grava. Til nå har vi vært typiske kattemennesker hvor vi først hadde en skikkelig villkatt i en F4 Bengal hannkatt som dessverre døde i sin jakt på bilene utenfor her før han fylte 2 år og da anskaffet vi oss en sjarmerende Abyssiner hannkatt som nå nærmer seg sitt fjerde år i denne verden.

Bestemte oss nå nylig at vi kunne tenke oss hund fordi vi ønsker noe som kan ha et litt mer personlig og emosjonelt bånd til oss enn hva katter kan gi oss. De er jo tross alt dyr som strengtatt bryr seg null og niks om sine eiere, alt som betyr nå er at de får kos og underholdning når de føler for det, nok av mat og husly. Samtidig så ønsker samboer en hund da hun ofte går turer og føler dette blir veldig ensomt når hun ofte må gjøre det alene, så vi bestemte oss til slutt for en hund og følte at vi er såpass stasjonære og i et såpass stabilt forhold som har vart såpass lenge og hvor vi uansett ønsker at det skal være både hund og katt til stedet når vi får våre egne barn da det minker sannsynligheten for allergiutvikling hos unge og ikke minst fordi vi ønsker å gjøre barna våre veldig dyrevante fra starten av ettersom vi har planer om å ha dyr tilstede hele livet.

Vi falt umiddelbart på PUG(G) / Mops som den perfekte hunderasen for oss da dens karakteristiske sider og gemytt ser ut til å passe oss som hånd i hanske, vi syntes også det er en utrolig sjarmerende rase og vi har alltid vært klare på at vi ønsker en liten hund og da var valget egentlig ganske lett. Vi har jo fått med oss at dette er en veldig utsatt rase hvor det er mye dårlig avling og oppdrett så vi bruker mye tid på å finne en god oppdretter som fortjener å bli støttet og som kan gi oss en valp med de beste forutsetningene for et lagt og ikke minst lykkelig liv. Vi har også notert oss diverse forhåndsregler og ting vi må være varsomme og påpasselige på når det gjelder denne rasen.

Ettersom vi aldri har vært spesielt hundeinteresserte, ei heller har hatt hund selv utover det å passe en Chiwawa som lillesøsteren min eier som vi for øvrig nå skal "eie" i en måneds tid bare for å forsikre oss om at vi er komfortable med det å ha en hund før vi kaster oss ut i det. Det er jo ikke koselig for verken oss eller den kommende valpen om det skulle vise seg at vi ikke klarer å strekke til.

Dette har fått oss til å sterkt vurdere et skikkelig valpekurs ettersom vi er såpass til nybegynnere. Vi har forstått det sånn at dette ikke bare kan være en stor fordel for oss, men også for hunden selv med tanke på sosialisering. Dette er en hund som kommer til å leve sammen med en Abyssiner hannkatt og som nok kommer til å ha mye omgang med min mors Britiske Korthår men mye kontakt og sosialisering med andre hunder med unntak av min lillesøster sin spinkle og sjenerte Chiwawa blir det nok ikke så alt for mye av. Det blir jo det han eventuelt måtte støte på når vi går turer og det er det, vi kjenner ikke så mange med hunder og har ikke så mye sosialisering i nærområdet som hunden i seg selv vil ta særlig godt nytte av så etter det vi har forstått så kan denne sosialiseringen for hunden i form av at valpekurs faktisk være gullverdt for både oss og valpen.

Det store spørsmålet er jo fra hvem man burde bestille et valpekurs. Ettersom vi er temmelig blanke så har vi svært få forutsetninger for å vurdere de forskjellige alternativene selv, jeg har lest meg frem til at det er veldig mange som er misfornøyde med treningsformen som benyttes på en del av disse kursene, noen går så langt som å påstå at enkelte er direkte bortkastede penger mens andre sier at det finnes kurs med knallgode instruktører som er verdt hver minste lille krone, og som de vil anbefale enhver hundeeier å få meg som om de er aldri så drevne med hunder fra før av. Ettersom vi bor i Akershus og dermed (selv om vi ikke har bil) har sånn tålig grei tilgang på det meste innenfor Oslo og Akershus området så er det jo mer enn nok å ta av.

Prisnivået er jo ganske så stivt, ser ikke ut som man kan forvente noe lavere enn 2000-2500kr for et enkelt valpekurs og det gjør det jo enda mer viktig å finne de beste stedene, med de beste instruktørene og det beste opplegget for det å bruke såpass mye penger på noe som eventuelt føles halvveis er ganske så surt. Så er det noen som har erfaring med kursing i Oslo og Akershusområdet som har noen steder de kan varmt anbefale oss å sjekke ut? Og er det noen steder dere har hatt en laber erfaring og derfor vil fraråde oss fra å vurdere?

All tips og hjelp tas imot med stor takk!

EDIT:

Jeg merker meg også at det er en del steder som tilbyr "pakkeløsninger" hvor du kan få typisk valpetrening, grunnkurs og et litt mer viderekommende kurs til en pris som er en del lavere enn å eventuelt kjøpe kursene hver for seg. Totalprisen blir jo temmelig stiv ser jeg så spørsmålet er hvorvidt folk her inne føler at disse pakkene er verdt det? Når jeg skummer igjennom hva som foretas på et valpekurs og et grunnkurs så ser det jo tilsynelatende ut til å gå mye i det samme og det er tydeligvis relativt kort tidsrom mellom et valpekurs og et grunnkurs så er dette noe dere ser på som verdt å investere i eller blir det bare mye av det samme som egentlig gir lite mersmak?

Og hvordan er det med PUG(G) / Mops og slike kurs / treninger? Har lest at en del mener at denne typen rase ofte faller etter og blir smått latterliggjort i slike sammenhenger eller er det bare overdrevet tullball?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var et veldig godt og utfyllende svar der ja! Familiehunden seiler jo opp som et veldig attraktivt alternativ men blir jo litt reisevei for oss med skifte av buss osv som kan være noe upraktisk. Ser at GoodDog også blir varmt anbefalt, hvertfall når det gjelder valpekurs og de har jo de laveste prisene av alle som jeg har sett blitt anbefalt.

Men Canis Oslo ser jo ut til å stortsett benytte Hellerudsletta / Lahaugmoen og det er jo nesten innenfor gåavstand om vi tar oss en lang spasertur så det seier vell fort opp som det soleklart mest passende og praktiske sånn sett. Er det noen instruktører som kan anbefales fremfor andre? Ser også at de operer med pris per deltaker, og egen pris for observatør. Regner med at det ikke betyr at man må betale ekstra om man kommer som to personer og at denne observatør prisen er hvis du ønsker å delta uten hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg kan svare på det med observatør: nei, det koster ikke ekstra å ha med samboer/mann/barn/etc! :-)

Kan svare for oss at vi er veldig fornøyd med canis avdelingen i Oslo, og går på vårt tredje kurs, og har tenkt på et til! De bruker noe som kalles klikkertrening (som dere sikkert har undersøkt) på alle kurs og kjører en fullstendig positiv inngangsvinkel, men det blir litt som man velger å gjøre det selv!

Vi har hatt samme instruktør hele veien, men inntrykket mitt er at flere instruktører i Oslo avdelingen er veldig flinke.

Et stort pluss er at kursene som går nå på vinterstid (sen høst/tidlig vår) har vært inne. Ellers vet jeg ikke hvor de vil være på sommerstid, for da er de på litt forskjellige steder i Oslo, om ikke de også fortsetter inne på Lahaugmoen.

Det er bare å sende pm og spørre om det er noe mer dere lurer på!:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var et veldig godt og utfyllende svar der ja! Familiehunden seiler jo opp som et veldig attraktivt alternativ men blir jo litt reisevei for oss med skifte av buss osv som kan være noe upraktisk. Ser at GoodDog også blir varmt anbefalt, hvertfall når det gjelder valpekurs og de har jo de laveste prisene av alle som jeg har sett blitt anbefalt.

Men Canis Oslo ser jo ut til å stortsett benytte Hellerudsletta / Lahaugmoen og det er jo nesten innenfor gåavstand om vi tar oss en lang spasertur så det seier vell fort opp som det soleklart mest passende og praktiske sånn sett. Er det noen instruktører som kan anbefales fremfor andre? Ser også at de operer med pris per deltaker, og egen pris for observatør. Regner med at det ikke betyr at man må betale ekstra om man kommer som to personer og at denne observatør prisen er hvis du ønsker å delta uten hund?

Canis Oslo er jeg kjempefornøyd med. Har kun gått hos Aase selv, og hun er kjempeflink, men de andre har også gitt godt inntrykk når jeg har møtt dem.

De fleste hundeskoler setter pris på at hele familien deltar på valpekurs, men at man gjerne er litt strukturert med hvem som trener med hunden. Selv pleier jeg og mannen min å ta annenhver "økt" når vi er på kurs sammen.

De har noen utekurs der også, og tipper stadig flere av kursene deres blir på Lahaugmoen. Det går rykter om utvidelser der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...