Gå til innhold
Hundesonen.no

Beauceron


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

  • 3 weeks later...
Guest *Kat84*

Flott å se at det er flere her med god innsikt i min drømmerase!

Jeg ser noen skriver her at Beauceronen er en enormt vill og hoppete rase opp til 2-3 års alderen. Hvordan er de i forhold til andre større hunder i så måte? Jeg har f.eks. hatt Schäfer tidligere, og så ikke noe til spesielle problemer med dem av akkurat den type.
Vil dere som har levd tett på eller med Beauceronen si at de er mye mer hyperaktive enn hva andre større brukshunder er fra de er valp til de er mer voksne og modne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott å se at det er flere her med god innsikt i min drømmerase!

Jeg ser noen skriver her at Beauceronen er en enormt vill og hoppete rase opp til 2-3 års alderen. Hvordan er de i forhold til andre større hunder i så måte? Jeg har f.eks. hatt Schäfer tidligere, og så ikke noe til spesielle problemer med dem av akkurat den type.

Vil dere som har levd tett på eller med Beauceronen si at de er mye mer hyperaktive enn hva andre større brukshunder er fra de er valp til de er mer voksne og modne?

Ja, de er UTROLIG energiske til de blir ca 3 år. Jeg har aldri møtt en Schäfer (utenom små valper) som har hoppet opp på folk, så lenge man ikke setter seg ned, men Beauceron har en tendens til å hoppe opp på alt og alle. Kan være søtt når de er små, men de blir VELDIG fort store, og det er ikke så sjarmerende med 30 kg, stor hund som slenger alle mennesker overende :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ja, de er UTROLIG energiske til de blir ca 3 år. Jeg har aldri møtt en Schäfer (utenom små valper) som har hoppet opp på folk, så lenge man ikke setter seg ned, men Beauceron har en tendens til å hoppe opp på alt og alle. Kan være søtt når de er små, men de blir VELDIG fort store, og det er ikke så sjarmerende med 30 kg, stor hund som slenger alle mennesker overende :P

Det er da en oppdragelsessak. Schäfer kan hoppe de også om de ikke lærer å oppføre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Ja, de er UTROLIG energiske til de blir ca 3 år. Jeg har aldri møtt en Schäfer (utenom små valper) som har hoppet opp på folk, så lenge man ikke setter seg ned, men Beauceron har en tendens til å hoppe opp på alt og alle. Kan være søtt når de er små, men de blir VELDIG fort store, og det er ikke så sjarmerende med 30 kg, stor hund som slenger alle mennesker overende :P

Nei, det er jeg helt enig i!

Enda godt at det bare er på vurderingsstadiet for min del enda ;)

Jeg har brukt det siste året på å prøve å lære meg alt mulig om dem fordi som rase så passer de veldig godt til meg. Men det å være hoppete og småvill når det er snakk om en hund på 35-45 kg i opptil 3 år kan bli problematisk altså.

Det er da en oppdragelsessak. Schäfer kan hoppe de også om de ikke lærer å oppføre seg.

Så det at de er veldig valpete og ville er ikke nødvendigvis et typisk rasetrekk? Jeg har jo hørt at de er veldig valpete og umodne en viss tid, så jeg håper jo ikke at de bare er slik som beskrevet. Som noen forvokste hoppemonstre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, det er jeg helt enig i!

Enda godt at det bare er på vurderingsstadiet for min del enda ;)

Jeg har brukt det siste året på å prøve å lære meg alt mulig om dem fordi som rase så passer de veldig godt til meg. Men det å være hoppete og småvill når det er snakk om en hund på 35-45 kg i opptil 3 år kan bli problematisk altså.

Så det at de er veldig valpete og ville er ikke nødvendigvis et typisk rasetrekk? Jeg har jo hørt at de er veldig valpete og umodne en viss tid, så jeg håper jo ikke at de bare er slik som beskrevet. Som noen forvokste hoppemonstre :P

Noen raser og hunder kan selvfølgelig like å hoppe opp mer enn andre, men om de hopper opp på folk opp til 3 års aldern er det snakk om oppdragelse, ikke at de er valpete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Noen raser og hunder kan selvfølgelig like å hoppe opp mer enn andre, men om de hopper opp på folk opp til 3 års aldern er det snakk om oppdragelse, ikke at de er valpete.

Godt å høre. Jeg syntes det hørtes veldig rart ut at de kunne hoppe og sprette til de var ganske store, for de jeg har snakket med som har rasen og de få jeg har møtt har ikke vært slik.

Da er det fortsatt en god kandidat for meg. Takk for svar! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har truffet som har hoppet opp på meg, det er hunder som kunne hatt behov for litt strammere rammer og som får lov til å hoppe på eieren.

Treffer jo Annebeth titt og ofte på utstillinger, og hun har gjerne med seg valper/unghundene sine for trening og sosialisering, ingen av disse har hoppet og vært spesielt "ville".

Så helt klart enig med Snusmumrikk der.

OT: Noen i området her jeg bor hadde en Howavart. Jeg ble fortalt av eieren at rasen ikke kunne trenes før den var 12 mnd gammel. Men når den ble det, da var det hur lett som helst å trene den, den behøvde nesten ikke trening. Det var derfor hunden dro så masse og derfor den hoppet på folk, den var for ung til å trenes. Den fikk nytt hjem da den var passert året og ikke automatisk ble lydig, sluttet hoppe og dra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

De jeg har truffet som har hoppet opp på meg, det er hunder som kunne hatt behov for litt strammere rammer og som får lov til å hoppe på eieren.

Treffer jo Annebeth titt og ofte på utstillinger, og hun har gjerne med seg valper/unghundene sine for trening og sosialisering, ingen av disse har hoppet og vært spesielt "ville".

Så helt klart enig med Snusmumrikk der.

OT: Noen i området her jeg bor hadde en Howavart. Jeg ble fortalt av eieren at rasen ikke kunne trenes før den var 12 mnd gammel. Men når den ble det, da var det hur lett som helst å trene den, den behøvde nesten ikke trening. Det var derfor hunden dro så masse og derfor den hoppet på folk, den var for ung til å trenes. Den fikk nytt hjem da den var passert året og ikke automatisk ble lydig, sluttet hoppe og dra.

Jeg har møtt Annebeth på en utstilling, og jeg ble helt forelska i Fram! Herregud, for en nydelig gutt! :wub:

Men KAN virkelig ikke Hovawart'en trenes før de er ett år gamle? Hvorfor i all verden?

Det er min manns alternativ til større rase fordi de ser mildere ut. Så greit å vite om det er såkalte håpløse tilfeller hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men KAN virkelig ikke Hovawart'en trenes før de er ett år gamle? Hvorfor i all verden?

Det er min manns alternativ til større rase fordi de ser mildere ut. Så greit å vite om det er såkalte håpløse tilfeller hehe

Det er selvsagt bare tull. Man hører mye rart rundtom, så det gjelder å ta det med en klype salt.

:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen raser og hunder kan selvfølgelig like å hoppe opp mer enn andre, men om de hopper opp på folk opp til 3 års aldern er det snakk om oppdragelse, ikke at de er valpete.

Helt klart. Jeg har jo heller ikke sagt at de fortsatt hopper når de er tre år, men at det KAN være problematisk, fordi de er valpete lenge, og de blir store. Men jeg er helt enig i at det er en oppdragelsessak. Det tar ganske langt tid før Beauceroner blir voksne, derfor er det lurt å starte tidlig. De er jo brukshunder i tillegg, så jeg vil nok tro at de roer seg litt hvis de får brukt seg til noe (de jeg kjenner har bare vært familiehunder).

Men også enig med Justisia. Noen av de jeg har møtt har nok trengt en litt strammere oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Det er selvsagt bare tull. Man hører mye rart rundtom, så det gjelder å ta det med en klype salt.

:)

Det var akkurat det jeg trodde.

Noen jeg kjenner er fast bestemt på at hunder ikke skal trenes før de er 8-9 måneder. Fordi de må jo få lov å være valp også stakkars små. Så egentlig regnet jeg med at det var dette som var tilfellet. Hovanwart er jo en godkjent brukshund selv om den ikke er i Gruppe 1, så det ville jo vært rart om den ikke kunne trenes eller læres noen ting før den var ett år pga umodenhet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...