Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

21.oktober 2013 måtte vi ta farvel med den herlige papillongutten vår Zander. Han fikk en akutt prolaps,(som gjorde han lam i bakbeina). Den slo ut mens vi var ute på tur i skauen. Så det gikk fra å være glad og kose oss på tur, til å stå gråtkvalt hos dyrlegevakta og måtte si farvel på veldig kort tid.

Savnet er stort, for meg var han min hårete sønn. Jeg og han, vi var bestevenner, sjelevenner, han forstod meg og jeg forstod han. Han var en helt unik og klok hund. Han var ikke min/vår første hund, men han var vår første papillon. Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk være menneskemamma'n hans i nesten 9 år, og for at vi fikk være flokken hans disse årene.
Jeg drev å ryddet litt på hunderommet, (der hundene våre har burene sine hvor de sover om natten). Og jeg kikket gjennom rosettene fra tidligere utstillinger. Jeg glemmer aldri den første utstillingen vi deltok på. Det var både min og Zander sin første utstilling. Valpeshow i Ålesund, og Zander ble BIR valp, så utrolig artig. Vi ble bitt av utstillingsbasillen etter det og det ble en del utstillinger. Og jeg husker første Certet vi fikk, og jeg kikket gjennom rosettene med et smil om munnen,og et savn i hjertet. Uansett hvordan det gikk på utstillingene så gikk vi alltid hjem med de vakreste hundene, uansett hva dommeren sa. De siste årene har det ikke blitt noen utstilling, Zander har nytt livet som kosehund, han elsket å være ute i skauen og løpe fritt. Og jeg trøster meg med at det var nettopp det han gjorde helt til siste slutt :heart:
Han har en helt spesiell plass i hjertene våre, og han vil aldri bli glemt :heart: :heart: :heart:

post-12748-0-13858600-1392069456_thumb.j

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...