Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Enda jeg har hatt hund i masse masse år (knirk), så er øreproblemer noe jeg er så heldig å ikke vite så mye om..

Strider har hatt ett rufsete øre (alltid høyre øre) 2 ganger tidligere, den ene gangen var vi hos dyrlege som sa at det ikke var så alvorlig - dryppet litt i øret hans og det var det. I den anledningen så fikk jeg med en flaske ørerens. Neste gang han viste tegn på øre-rufs, så dryppet jeg øret hans med en gang og det gikk over med en gang.

Nå så jeg fredag kveld at han begynte å bli litt rufsete igjen - han gnir øret mot bakken da og holder det tidvis litt lavere ned. Øret lukter ingen ting men jeg ser at det er litt sånn svart gruff nedi der.. Ørerensen hadde gått ut på dato, så det har han ikke fått. Det virker ikke som han plages så veldig og idag synes jeg t.o.m. at han er bedre - han har ikke hatt hengeøre i det hele tatt og bare gnidd det en gang. Så spørsmålet - er det da ørebetennelse? Bør jeg gjøre noe med det? At det virker bedre idag, er det virkelig på vei til å bli bedre eller er det sånn "stille før stormen"? Man blir litt engstelig for å tukle unødvendig med ører..

Jeg skal kjøpe ørerens imorgen uansett, men er litt skeptisk til den når jeg leser innholdsfortegnelsen - mentol og ymse svi-greier oppi, sånt må da gjøre inderlig vondt å få nedi øret? Ikke for det, Strider er vanvittig redd for ørene sine og forrige gang jeg ga han øredråper så freaka han fullstendig ut (litt uventet fordi Strider er normalt ikke redd for noe som helst!). Første gangen vi var hos dyrlegen sa hun at hunder pleide å like øredråper når man masserer det ned i øret etterpå, men Strider kan ikke fordra at man masserer noe som helst ned i øret han.. jeg hadde ikke tenkt på det før, men han er slik som ikke liker å bli klødd i ørene uansett. Så ørene er visst hellig grunn. Finnes det noen øredråper som er mindre barske men funker allikevel?

Skrevet

Svien av slike øredråper kommer først og fremst dersom hunden allerede er sår i ørene. Det svir nok ikke noe særlig om du bruker dette FØR han evt blir rød og sår (fordi han har klødd f eks). Det trenger forsåvidt heller ikke å være ørebetennelse, men soppinfeksjon. Da kan sur ørerens bidra til å gjøre miljøet så surt at soppen ikke trives.

Det kan være greit å finne ut HVORFOR det er rufsete - er det betennelse, sopp - eller evt noe annet - før du behandler. Evt prøve med ørerens først for å se om det greier å ta "rufset".

Skrevet

Best å finne ut hva det er ja, ved å få dyrlegen til å ta prøver.

Min erfaring er at om det er sopp eller betennelse, så går det ikke over av seg selv, selv om du renser litt av og til og synes det ser bedre ut i noen dager, det må på en skikkelig dråpe-kur. Jeg har hatt et skikkelig øre-******* med min, hun haaaaater å rense ører. Men nå går det greit om hun får noe veldig godt i bytte som belønning.

Skrevet

Tro om han kanskje har litt trange øreganger, og derfor får litt mye ørevoks innimellom? Dette kan irritere til han får det ut. Om det ikke lukter anna enn hund av øret, og det ikke er varmt, så ville jeg renset det med eddikvann to-tre ganger og så dryppet litt matolje i det hver 14dag elns, for å hjelpe ørevoksen ut.

Skrevet

En veldig fin øyrerens er Optima:) Ellers har eg lært hos veteropat at det kan vere sammenheng mellom øyrebetennelse og foring eller hormonar, alt etter kva øyre som er plaga. No huskar eg sjølvsagt ikkje kva som var høgre og venstre.. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...