Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode spørsmål til oppdretter


Chako
 Share

Recommended Posts

Jeg satt og tenkte på hva som kan være gode og lure spørsmål å stille oppdretter under første møte. Jeg er rimelig grønn på fronten, men har jo noen tanker om logiske spørsmål. Hva spør dere om? Hva skulle dere ønske dere spurte om som dere kanskje glemte i øyeblikket?

Jeg tenker selv det er lurt å spør om gemytt på foreldre, sykdom som kan finnes hos rase, eventuelt sykdommer/plager som ligger på linjene eller nær slekt. (tenker også på HD/AD her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør egentlig ikke så mye jeg, jeg sjekker selv det jeg kan ang hd osv på nett, hundene (eller hvertfall mor) treffer jeg jo og kan observere selv, og utover det så går det mest i og bare snakke sammen og se hvilket inntrykk man får, både hva gjelder hundehold, mennesketype, mål med avl osv.

Og helt ærlig, det jeg ikke får sjekket selv ser jeg ikke helt poenget i og spørre om da jeg faktisk ikke venter at oppdretter jeg ikke kjenner hadde sagt at jonei, faren er jo litt ustabil da, eller at det er masse sykdommer ute og går... Finnes for all del de som er 100% ærlige også, men jeg hadde ikke tatt oppdretters ord for god fisk uten videre, med mindre jeg kjenner vedkomende godt. Og det går ikke bare på uærlighet heller, men rett og slett at deres oppfatning av hva som er bra eller dårlig kan være helt annerledes enn min,ergo kan det jo hende at oppdretter svare, helt ærlig, at de synes ting står bra til, mens jeg hadde kanskje ikke tenkt det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok sjekket opp det meste du nevner her på forhånd. Ikke noe i veien for å ta det opp med oppdretter, men jeg hadde følt det mere allright å kunne ha en samtale om det, i stedet før "jeg spør - oppdretter svarer". Dessuten er det jo en trygghet å sitte med slik viktig kunskap selv.

Det første møte med oppdretter kan dere prate om løst og fast, danne deg et inntrykk av vedkommede og hundeholdet, spørre om hennes/hans hunder og valper osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting som kan sjekkes på nett sjekker man først (eks HD).

Jeg ville f.eks spurt om hvorfor de har gjort kombinasjonen din eventuelle/fremtidige valp kommer fra. Og jeg tenker som så at en god oppdretter vil kunne si mye mer enn at hundene er friske, har minimumskravene og er snille :P

En oppdretter som virkelig lever for dette vil vel kunne skrive side opp og side ned om sin kombinasjon? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør hvilke negative sider hundene som skal parres har. Om det ikke finnes noen, så er det i seg selv bekymringsverdig. Ingen hunder er perfekte, og noe negativt må de klare å påpeke, ihvertfall som oppdrettere :)

Ellers det du føler for der og da i øyeblikket :) Det du lurer på. Ingen spørsmål er dumme ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En oppdretter ville kunne si mye rart, og det er det som er poenget mitt, spiller jo ingen rolle om det er snakk om helse, gemytt, hvorfor denne kombinasjonen etc etc. Enten det faktisk er det de tror de holder på med eller det er et spill for galleriet. Ikke alltid like enkelt og vite hva som er hva før evt etterpåklokskapen setter inn. Spes om man ikke er så dreven selv. Skitprat er skitprat uansett, det er dessverre ikke alltid så lett og vite hva som er hva når man ikke selv vet hva det riktige svaret er.

Men selvfølgelig, noe mer enn hd resultater vil man gjerne ha og gå etter, og der bruker jeg som sagt tiden på og bare samtale med oppdretter, snakke om det som faller seg inn, og uten og drive utspørring eller ha konkrete spm bare danne meg et bilde av hvem er denne personen, hvilket hundehold og syn har h*n, hva baseres oppdrettet på osv. Og da burde man få dekt alt man trenger vell? Siste rest må jo da nesten gå på magefølelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter setter jeg pris på spørsmål fra valpekjøpere. Jeg prøver jo å informere om alt jeg kan, men ofte går enkelte ting i glemmeboken. Samtidig kan små ting som en valpekjøper er opptatt av kanskje ikke føles like "viktig" for meg. Så spørsmål om hvilke tanker jeg har for kombinasjonen når det kommer til mentalitet, helse og bruksegenskaper setter jeg pris på. Om det er egenskaper/ adferd som er typiske for disse linjene. Det er jo utrolig mange ting med en kombinasjon en valpekjøper ikke har mulighet for å finne ut via internett og databaser. om man ikke føler man kan stole på svarene til oppdretter mener jeg man bør finne en annen oppdretter som man føler tillitt til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter setter jeg pris på spørsmål fra valpekjøpere. Jeg prøver jo å informere om alt jeg kan, men ofte går enkelte ting i glemmeboken. Samtidig kan små ting som en valpekjøper er opptatt av kanskje ikke føles like "viktig" for meg. Så spørsmål om hvilke tanker jeg har for kombinasjonen når det kommer til mentalitet, helse og bruksegenskaper setter jeg pris på. Om det er egenskaper/ adferd som er typiske for disse linjene. Det er jo utrolig mange ting med en kombinasjon en valpekjøper ikke har mulighet for å finne ut via internett og databaser. om man ikke føler man kan stole på svarene til oppdretter mener jeg man bør finne en annen oppdretter som man føler tillitt til.

Det har ikke noe med at man nødvendigvis føler misstillit, jeg hadde aldri kjøpt valp fra noen jeg følte var uærlige, problemet er jo og vite hvem man kan stole på og hvem man ikke kan stole på, det vet man liksom ikke før man kjenner folk godt. Og som nevnt så er det dette med og legge forskjellig i ting. Derfor sjekker jeg det jeg kan også bruker jeg tiden jeg har til og bli best mulig kjent med oppdretter, og da kommer jo slikt frem, så får man bruke magefølelsen basert på det man har og gå på av fakta og følelser. Min erfaring er ihvertfall at tanker rundt avl, hundehold etc kommer jo frem naturlig når man snakker sammen, man trenger ikke drive tusen spm. Selv om man selvfølgelig skal spørre om man har noe konkret man lurer på. Jeg har et par slike bak meg, og jeg hadde ikke hatt sjans til og vite det jeg vet nå, da. Det er mange "selgere" der ute i oppdretterverdenen. Folk som vet akkurat hva de skal si og hvordan de skal si det, som ikke alltid er like enkle og gjennomskue, og det er dessverre realiteten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i alle fall en rase hvor enkelte (store) helseproblem dysses ned av svært mange oppdrettere; og ingen har det på sine linjer naturligvis :P og det er også store forskjeller i gemytt, som kan "maskeres" med oppdragelse.

Ikke at jeg er generelt mistroisk ovenfor oppdrettere heller, men mennesker vil alltid ha ulik virkelighetsoppfatning og vekte ting forskjellig. Når man kjenner noen såpass dårlig som man gjerne gjør i møte med en oppdretter, er det fort gjort å snakke litt forbi hverandre; eller i alle fall at man som valpekjøper kanskje ikke ser helt klart for seg det oppdretter forsøker å formidle.

Den enkleste måten å bekrefte at oppdrettet produserer sunne hunder, at oppdretter selv er støttende og engasjert i valpekjøperne, og aller viktigst: for å finne ut om jeg faktisk liker linjene (og ikke bare hundene til oppdretter slik som h*n har oppdratt dem) er å hilse på valpekjøpere og deres hunder. De oppdretterne jeg har vært i kontakt med, har heldigvis bare sett det som positivt at jeg kjører 4 timer hver vei for å hilse på hunder fra linjene deres, da :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @Pim ang det å kontakte tidligere valpekjøpere! Da kan man få et litt mer nyansert bilde av oppdretter og deres hunder.
Det er i alle fall det jeg har gjort tidligere, og det jeg kommer til å gjøre igjen når det nærmer seg. Kjenner selv hvor vanskelig det er å skulle sno seg rundt i denne jungelen, spesielt mtp at jeg bor i Finnmark. Jeg kan ikke fly norden rundt å hilse på folk liksom, det lar seg bare ikke gjøre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang det dere sier med å sjekke ting på nett. Hvor finner man info om HD? Og er det mulig at oppdretter røngter og ikke sender inn resultatet, og dermed skjuler feil og mangler?

Nå har jeg forstått det at enkelte raser skal være testet (og fri) for å avles med, men spesielt for raser som er kjent for å være sunn og frisk. Har jo sett diskusjoner om å lete etter feil osv.. :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting som kan sjekkes på nett sjekker man først (eks HD).

Jeg ville f.eks spurt om hvorfor de har gjort kombinasjonen din eventuelle/fremtidige valp kommer fra. Og jeg tenker som så at en god oppdretter vil kunne si mye mer enn at hundene er friske, har minimumskravene og er snille :P

En oppdretter som virkelig lever for dette vil vel kunne skrive side opp og side ned om sin kombinasjon? :)

Dette her synes jeg er gode poenger. Jeg ville innhenta all mulig informasjon fra nettet først, da ikke bare DogWeb, men nettsider som raseklubb og oppdretterens egen, og stilt spørsmål utfra hva som slo meg mens jeg leste. Som ny valpekjøper er det veldig mange ting en rett og slett ikke tenker på å spørre om, så jeg vil vel også si at det er tillitsvekkende dersom oppdretter tar seg tid til å forklare ting som ballesteiner, bittfeil, HD, AD, temperament og tannskifte, og ikke minst at de faktisk kan svare på alle spørsmål, også de kritiske. Jeg ville også spurt rett ut om de negative sidene både med rasen og oppdretterens egne hunder, dersom vedkommende ikke tar opp dette på egenhånd. Det siste er definitivt det beste.

Ang det dere sier med å sjekke ting på nett. Hvor finner man info om HD? Og er det mulig at oppdretter røngter og ikke sender inn resultatet, og dermed skjuler feil og mangler?

Nå har jeg forstått det at enkelte raser skal være testet (og fri) for å avles med, men spesielt for raser som er kjent for å være sunn og frisk. Har jo sett diskusjoner om å lete etter feil osv.. :)

Dette registreres i DogWeb. Om du ikke har tilgang sjøl, kan en annen som er medlem av NKK sjekke ting for deg. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette her synes jeg er gode poenger. Jeg ville innhenta all mulig informasjon fra nettet først, da ikke bare DogWeb, men nettsider som raseklubb og oppdretterens egen, og stilt spørsmål utfra hva som slo meg mens jeg leste. Som ny valpekjøper er det veldig mange ting en rett og slett ikke tenker på å spørre om, så jeg vil vel også si at det er tillitsvekkende dersom oppdretter tar seg tid til å forklare ting som ballesteiner, bittfeil, HD, AD, temperament og tannskifte, og ikke minst at de faktisk kan svare på alle spørsmål, også de kritiske. Jeg ville også spurt rett ut om de negative sidene både med rasen og oppdretterens egne hunder, dersom vedkommende ikke tar opp dette på egenhånd. Det siste er definitivt det beste.

Dette registreres i DogWeb. Om du ikke har tilgang sjøl, kan en annen som er medlem av NKK sjekke ting for deg. :)

Man kan også sjekke opp i sverige hunddata og i finland sin hundedatabase. Om oppdretter bruker utenlandske hannhunder, evnt hunder med kull i andre land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan også sjekke opp i sverige hunddata og i finland sin hundedatabase. Om oppdretter bruker utenlandske hannhunder, evnt hunder med kull i andre land.

Enig, veldig lurt! Og hvis en som jeg er helt tilbakestående i feks bruk av KoiraNet, kan en spørre Janson om hjelp. :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør ikke først og fremst fordi at jeg ikke kan sjekke om ting sjøl, det har jeg som regel gjort på forhånd, jeg spør for å høre hva og hvordan oppdretter svarer på spørsmålene mine. Blir ingenting negativt nevnt, veit jeg at oppdretter juger, blir negative ting nevnt, så veit jeg at oppdretter i det minste er klar over det, og kommer de med negative ting jeg ikke har spurt om, så veit jeg at de ikke prøver å skjule noe.

Så jeg spør om helse, tanken bak kombinasjonen, hvordan hundene er med folk, andre hunder og i miljø, hva den mest negative tingen med kombinasjonen er, så tar jeg det derfra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...