Valpetest

[Benedicte]

Er det noen som har gjennomført dette på sine valper?

Var det nyttig eller ga det lite ny informasjon som du ikke allerede visste om valpene?

Så du stor sammenheng mellom valpetesten og senere MH-beskrivelse?

Ved hvilken alder gjennomførte du testen?

Om noen også kjenner dyktige hundefolk som har erfaring med valpetest, så rop ut Ønsker å teste kullet til Pim når de blir litt eldre.

[SFX]

Jeg hadde valpetest på forrige valpekull, og synes det var et interessant og nyttig verktøy.

Noen ting kom ikke som noen overraskelser, noen ting var av "åh, det har jeg ikke tenkt på, men når du sier det så kan det stemme"-arten, og andre ting bekreftet det jeg selv mente å se.

Jeg synes alltid det er verdifullt å få andres opplevelse av valpene, selv om en valp selvfølgelig kan være ikke helt seg selv under testen. Det var bare tre valper i kullet, så jeg følte jo at jeg hadde rimelig god oversikt og kjente dem godt, etter å ha bodd med dem 24/7 i syv uker. Men av og til blir en jo litt blind på den en går oppi hele tiden, og innspill fra en som aldri har sett valpene før og heller ikke kommer for å fjolle over hvor søte og vakre de er, er alltid greit å ta med seg.

For meg ga det litt støtte, at det ikke bare var min egen tolkning av valpene, men at andre også så det jeg så. Jeg skulle jo sende en av gutta til Australia, så i så måte var jeg glad for at den eksteriørt beste også var den som gjorde den beste testen og virket best utrustet for en slik reise. Han var mer selvstendig og "whatever", løste ting enklere på egen hånd og var uredd og nysgjerrig, mens broren var litt mer interessert i hjelp og støtte fra oss mennesker, sutret når han ikke fikk til, og ville helst bare kose og koses med framfor å sjekke ting. Røft beskrevet, det var ikke drastiske forskjeller, men heller ikke bare bittesmå nyanser, de var rett og slett forskjellige gutter med hver sine kvaliteter.

Han som ble igjen i Norge har blitt en rolig kosegris som elsker å være med familien sin, men han eier ikke initiativ i forhold til problemløsing, og sutrer om det er noe han ikke får til framfor å forsøke ulike løsninger - type godbiten ble borte i gresset, da sutrer vi etter en ny framfor å lete etter den. Mens han som jeg eksporterte har vært svært tilpasningsdyktig, rolig og uten stress i enhver ny situasjon, sosial med mennesker, men ikke avhengig av å kravle under huden på deg, som var en fordel med tanke på karantenestasjonen, interessert i sine omgivelser, laidback, og tar imot det livet har å by på uten å blunke. Han bodde for eksempel hos en annen oppdretter i en periode for å stilles og parre deres to tisper, og bo et kjøligere sted mens det var varmt sommervær der han egentlig bor. Han klatret rett opp i sofaen, krøllet seg sammen, og bare slo seg til ro.

De er forskjellige, og det så jeg både i valpekassa og på valpetesten.

Han i Norge viste også på MH'en at han ikke har noe initiativ eller nysgjerrighet, og ventet på at fatter'n skulle sjekke ting for ham. Det var ikke snakk om redsler eller å stikke fingrene i ørene for å late som om ting ikke eksisterte - han bare anså det ikke som sin oppgave eller hadde nok interesse, han stoler så blindt på sine eiere og lar dem styre sånne ting som kjeledresser og spøkelser. Når fatter'n gikk fram, gikk han fram med logrende hale. Men før det hadde han veldig lite reaksjoner og er egentlig en litt kjedelig hund, men fryktelig uproblematisk for en familie som bare vil ha en famiiehund.

Søstra som jeg har viste mye mer meninger og tanker (og er et herlig fyrverkeri å jobbe med), har initiativ og nysgjerrighet, vil løse ting og tenkte absolutt hele tiden under MH'en (mens broren la seg ned og slappet av mens han ventet på at fatter'n gikk fram) - og det så vi også på valpetesten. Nysgjerrig, kontaktsøkende, fin lek for rasen, bestemte meninger om hva hun vil og ikke vil, rett og slett mer motor og sprut.

Han i Australia har åpenbart ikke gått MH, men jeg føler jo at jeg kjenner ham greit gjennom eiers beskrivelser, samt referat fra andre australere.

Jeg tok testen da valpene var 49 dager, som var anbefalt som mest egnet test-tidspunkt. Jeg brukte @Gråtass som valpetester.

[mokken]

Om jeg husker riktig så SKAL testen taes på dag 49

[Benedicte]

Jeg hadde valpetest på forrige valpekull, og synes det var et interessant og nyttig verktøy.

Noen ting kom ikke som noen overraskelser, noen ting var av "åh, det har jeg ikke tenkt på, men når du sier det så kan det stemme"-arten, og andre ting bekreftet det jeg selv mente å se.

Jeg synes alltid det er verdifullt å få andres opplevelse av valpene, selv om en valp selvfølgelig kan være ikke helt seg selv under testen. Det var bare tre valper i kullet, så jeg følte jo at jeg hadde rimelig god oversikt og kjente dem godt, etter å ha bodd med dem 24/7 i syv uker. Men av og til blir en jo litt blind på den en går oppi hele tiden, og innspill fra en som aldri har sett valpene før og heller ikke kommer for å fjolle over hvor søte og vakre de er, er alltid greit å ta med seg.

For meg ga det litt støtte, at det ikke bare var min egen tolkning av valpene, men at andre også så det jeg så. Jeg skulle jo sende en av gutta til Australia, så i så måte var jeg glad for at den eksteriørt beste også var den som gjorde den beste testen og virket best utrustet for en slik reise. Han var mer selvstendig og "whatever", løste ting enklere på egen hånd og var uredd og nysgjerrig, mens broren var litt mer interessert i hjelp og støtte fra oss mennesker, sutret når han ikke fikk til, og ville helst bare kose og koses med framfor å sjekke ting. Røft beskrevet, det var ikke drastiske forskjeller, men heller ikke bare bittesmå nyanser, de var rett og slett forskjellige gutter med hver sine kvaliteter.

Han som ble igjen i Norge har blitt en rolig kosegris som elsker å være med familien sin, men han eier ikke initiativ i forhold til problemløsing, og sutrer om det er noe han ikke får til framfor å forsøke ulike løsninger - type godbiten ble borte i gresset, da sutrer vi etter en ny framfor å lete etter den. Mens han som jeg eksporterte har vært svært tilpasningsdyktig, rolig og uten stress i enhver ny situasjon, sosial med mennesker, men ikke avhengig av å kravle under huden på deg, som var en fordel med tanke på karantenestasjonen, interessert i sine omgivelser, laidback, og tar imot det livet har å by på uten å blunke. Han bodde for eksempel hos en annen oppdretter i en periode for å stilles og parre deres to tisper, og bo et kjøligere sted mens det var varmt sommervær der han egentlig bor. Han klatret rett opp i sofaen, krøllet seg sammen, og bare slo seg til ro.

De er forskjellige, og det så jeg både i valpekassa og på valpetesten.

Han i Norge viste også på MH'en at han ikke har noe initiativ eller nysgjerrighet, og ventet på at fatter'n skulle sjekke ting for ham. Det var ikke snakk om redsler eller å stikke fingrene i ørene for å late som om ting ikke eksisterte - han bare anså det ikke som sin oppgave eller hadde nok interesse, han stoler så blindt på sine eiere og lar dem styre sånne ting som kjeledresser og spøkelser. Når fatter'n gikk fram, gikk han fram med logrende hale. Men før det hadde han veldig lite reaksjoner og er egentlig en litt kjedelig hund, men fryktelig uproblematisk for en familie som bare vil ha en famiiehund.

Søstra som jeg har viste mye mer meninger og tanker (og er et herlig fyrverkeri å jobbe med), har initiativ og nysgjerrighet, vil løse ting og tenkte absolutt hele tiden under MH'en (mens broren la seg ned og slappet av mens han ventet på at fatter'n gikk fram) - og det så vi også på valpetesten. Nysgjerrig, kontaktsøkende, fin lek for rasen, bestemte meninger om hva hun vil og ikke vil, rett og slett mer motor og sprut.

Han i Australia har åpenbart ikke gått MH, men jeg føler jo at jeg kjenner ham greit gjennom eiers beskrivelser, samt referat fra andre australere.

Jeg tok testen da valpene var 49 dager, som var anbefalt som mest egnet test-tidspunkt. Jeg brukte @Gråtass som valpetester.

Så ikke svaret ditt før nå! Det var veldig ålright å lese fra noen med erfaring om testen Hva valgte dere som test-område?

Om jeg husker riktig så SKAL testen taes på dag 49

Ah! Tirsdag 4. mars altså *notere*

[Arkan]

Hvorfor skal den tas på dag 49?

[SFX]

Så ikke svaret ditt før nå! Det var veldig ålright å lese fra noen med erfaring om testen Hva valgte dere som test-område?

Kjelleren, for der hadde de ikke vært før.

[mokken]

Hvorfor skal den tas på dag 49?

Jeg har fått det forklart, men jeg husker faktisk ikke helt. Mon tro om det hadde noe med målbarhet å gjøre? At et kull som er 58 dg naturlig nok vil være mer utviklet og muligens reagere anderledes enn et kull på 49 dg.

Men jeg husker ikke helt sikkert altså, så ta det litt med en klype salt!

[Guest Gråtass]

Valper skal testes på dag 49 for da har de en modenhet som gjør at de takler testen samtidig som man får sett de genetiske egenskapene. De skal testes i et rom de ikke har vært i tidligere av en person de ikke har truffet før.